Bare la meg være i fred
Max får en ny sjanse. Familien flytter ut av byen for at han skal komme på rett kjøl etter det som skjedde på den gamle skolen. Planen er grei, Max skal ligge lavt, gjøre det han må, gli inn. Men Vis hele forlagsteksten
Max får en ny sjanse. Familien flytter ut av byen for at han skal komme på rett kjøl etter det som skjedde på den gamle skolen. Planen er grei, Max skal ligge lavt, gjøre det han må, gli inn. Men Vis hele forlagsteksten
Håkon Ballo
Skrevet av 14. januar 2017 av Håkon Ballo på Hovedgården ungdomsskole
Gutten som aldri blir i fred
Tittel: Bare la meg være i fred
Forfatter: Bergljot K. Nordal
Sidetall: 115
Denne boken handler om mobbing som er et veldig viktig tema. Vi får vite at hovedpersonen «Max» i boken har opplevd en ubehagelig hendelse på sin gamle skole. Man får ikke vite konkret hva hendelsen var, så man må lese mellom linjene. Dette gjorde meg litt nysgjerrig og det var det som fikk meg til å lese videre. Det var ikke veldig mange spenningskurver i boka. Spesielt starten av boken var flat og det tok litt tid før man kom inn i handlingen. Jeg synes forfatteren har vært flink til å bruke personskildringer, stedskildringer og språklige bilder. Dette gjorde fortellingen mer levende.
Dette er en veldig lettlest bok siden den bare har 114 sider, og har passe med tekst på hver side. Det gjør at det ikke tar lang tid å lese boka som er bra hvis du ikke liker å lese. Jeg synes historien er veldig original og ikke lik noe annet jeg har lest. Språket i boken passer også ganske bra for målgruppen f.eks. dassen, stikk, og andre typer ungdomsslangord.
Det jeg mener om denne boka er at den passer for både gutter og jenter som ikke er avhengig av spenning for å kunne lese en bok, og hvis du liker bøker om mobbing. Siden jeg ikke så veldig interessert i mobbing så dette var ikke en bok som jeg syntes var veldig interessant. Jeg gir denne boken terningkast 3 fordi fortellingen er original, men det er lite spenning i boka. Hvis det hadde vært mer spenning i boken så hadde jeg likt boken litt mer.
Dennis Skeide
Skrevet av 19. desember 2016 av Dennis Skeide på Åndalsnes ungdomsskole
La meg være i fred er en fortelling om Max. Max er en gutt som har hatt noen problemer på den gamle skolen hans. Nå har familien til Max flyttet så han får en ny sjanse. Max ligger lavt og prøver å være usynlig men noen bøller legger merke til han og blir "venner" med han. Max prøver å holde seg unna alle men når han møter Trond klarer han ikke å holde seg unna.
Layouten var trist, jeg ville aldri kjøpt boka i butikken.
Språket er ok. Den varierer mellom gode skildringer og noen dialoger. Den er kort og lett å lese.
Starten var grei nok, men jeg klarte fint å legge den fra meg innimellom.
Jeg vil ikke egentlig anbefale denne boka alle. Terningkast 4
Gabriella
Skrevet av 16. desember 2016 av Gabriella på Midtstuen skole
Boka bare la meg være i fred begynner in medias res. Boken følger hovedpersonen Max, men er skrevet i tredjeperson. Man får vite at Max begynte på en ny skole blant annet for å få en ny begynnelse, men ikke noe om hva som skjedde på den forrige skolen som gjorde at han trengte en ny sjanse. Dette gjorde at jeg ble interessert. Men utover dette var det ikke noe annet som fikk meg til å lese videre. Mobbing er et vanlig tema og jeg følte at boken ble noe uoriginal.
Med mange skildringer sånn at man blir godt kjent med personene og enkelt språk gjorde det lett å sette seg inn i handlingen.
Slutten var realistisk, men litt trist. Det er kanskje urealistisk at den slutter med at alle blir gode venner, men en ikke direkte lykkelig slutt gjorde at selve boken bare ble en trist fortelling.
Forsiden til boken var også veldig kjedelig og når jeg velger bøker sjekker jeg først om forsiden ser spennende ut, hvis den gjør det sjekker jeg handlingsreferatet.
Jeg velger å gi boken terningkast 4 fordi den manglet spenningstopper, var litt uoriginal og fordi jeg skulle ønsket en litt lykkeligere slutt.
olaf og nikoline
Skrevet av 15. desember 2016 av olaf og nikoline på Torstad ungdomsskole
Bare la meg være i fred
boka handler om Max. Max byttet skole fordi han ble mobbet, boken handler om hva som skjer på den nye skolen. Han blir kjent med Jonas og Leo, men de bøller med han og en annen, han heter Trond. Han kjøper cola slush til Jonas og Leo. Max blir på en måte venn med Trond, selv om Trond har litt sosiale problemer. De bygger lego, og Trond får noen raserianfall. De stikker av inn i skogen og det begynner å regne.
I boka skjer det veldig lite interessant og den er bare rar. Den anbefales for folk som bare leser for å lese. Altså går du ikke glipp av noe som helst
Denne boka fortjener ikke bedre, derfor gir vi den 2-
Linnea Kvingedal
Skrevet av 14. desember 2016 av Linnea Kvingedal på Sandnes skule
Tittel: «Bare la meg være i fred»
Forfattar: Bergljot K. Nordal
Sidetal: 115
Denne boka handlar om Max. Han flyttar til ein ny stad og det er ikkje så lett. Ting gjekk ikkje så bra på den andre skulen, så dei fant ein ny stad å bu for at Max skulle komme på rett kjøl igjen. Han får nokre nye kompisar frå klassen som utnyttar han. Dei byrjar også å erte på Trond, ein frå klassen. Dette klarer ikkje Max å holde seg unna og problema startar.
Denne boka likte eg ikkje. Det var ikkje noko spenning. Det kunne vore litt meir ting som skjer, slik at den blir meir interessant å lese. Boka kunne vore skrive på eit litt meir ungdommeleg språk. Det var mykje å tenke på når eg las, så til tider var litt vanskeleg å hengje med, men var greitt å lese.
Terningkast: 3
Vis flere anmeldelser
Emma Eliassen
Skrevet av 17. november 2016 av Emma Eliassen på Tromstun skole
I boken Bare la meg være i fred blir vi kjent med hovedpersonen Max. Han og familien har flyttet for at han skal få en ny sjanse etter det som skjedde på den gamle skolen. Max har en plan, han skal ligge lavt og bare gli inn.
Jeg vil si at boka starter kronologisk og litt kjedelig. Den starter litt tregt, hvor det er lite som skjer, noe som gjør at det blir litt vanskelig å få lyst til å fortsette. Den følger en liten spenningskurve, men jeg synes liksom ikke boka hadde noe høydepunkt. Jeg likte at boka hadde en åpen slutt. Vi får ikke vite hva som skjer videre, så da må vi bare tolke oss til det.
Boka er fortalt i 3.-person hvor det meste blir fortalt fra Max sin synsvinkel. Han har begynt på en ny skole etter å ha fått en ny sjanse. Det gjelder å finne den rette balansen. Ikke stikke seg fram, men heller ikke være for slapp, bare falle midt imellom. Han vil bare være som de fleste. På den nye skolen blir han kjent med Trond, en veldig annerledes person. Han blir også kjent med Leo og Jonas, to veldig uhyggelige gutter som plager han og mange andre.
Boka har mest indre spenning med at vi får vite mye om hovedpersonen sine følelser. Men det er også litt ytre spenning med alt som skjer på skolen, som er der det meste av handlingen skjer. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i handlingen hvis de har opplevd det samme selv. Jeg synes det var litt vanskelig å kjenne seg igjen, men likevel kjente jeg meg igjen i noen av de tingene hovedpersonen gjorde.
Boka var veldig lett å lese, men det var irriterende at det var mange nynorske ord rundt omkring når den egentlig var skrevet på bokmål. Det gjorde det ikke vanskelig å lese og forstå, det var bare veldig irriterende. Jeg synes den kunne holdt seg til en av delene. Boken har flere dialoger, og språkbruken passer fint til innholdet. I denne boken var det greit med litt banning.
Hele boken hadde egentlig ganske lite spenning, og den ble derfor litt kjedelig. Den var ikke så vanskelig å legge fra seg for man fikk ikke alltid så veldig lyst til å lese videre. Men det var ikke en dårlig bok bare fordi den hadde lite spenning. Forfatteren har f.eks. klart å bruke mange virkemidler. Det er flere gode sammenligninger, metaforer, frampek og skildringer. Jeg synes også at gjentagelsene av stanga var veldig bra. Stanga han bruker for å holde balansen blir nevn flere ganger på forskjellige måter.
Jeg tror at bokas tema kan være å overkomme vanskeligheter, og litt mobbing. Med denne boken tror jeg forfatteren prøver å fortelle at ingenting varere evig. Noen ganger må man bare holde ut.
Alt i alt var dette en helt ok bok. Den var ikke dårlig, men heller ikke den beste boken jeg har lest. Anbefaler den til elever som snart er ferdig med barneskolen, for den var litt for lite interessant for ungdomsskoleelever.
Jeg gir boka terningkast 4.