Bare la meg være i fred

Gutten som aldri blir i fred

Tittel: Bare la meg være i fred

Forfatter: Bergljot K. Nordal

Sidetall: 115

Denne boken handler om mobbing som er et veldig viktig tema. Vi får vite at hovedpersonen «Max» i boken har opplevd en ubehagelig hendelse på sin gamle skole. Man får ikke vite konkret hva hendelsen var, så man må lese mellom linjene. Dette gjorde meg litt nysgjerrig og det var det som fikk meg til å lese videre. Det var ikke veldig mange spenningskurver i boka. Spesielt starten av boken var flat og det tok litt tid før man kom inn i handlingen. Jeg synes forfatteren har vært flink til å bruke personskildringer, stedskildringer og språklige bilder. Dette gjorde fortellingen mer levende.

Dette er en veldig lettlest bok siden den bare har 114 sider, og har passe med tekst på hver side. Det gjør at det ikke tar lang tid å lese boka som er bra hvis du ikke liker å lese. Jeg synes historien er veldig original og ikke lik noe annet jeg har lest. Språket i boken passer også ganske bra for målgruppen f.eks. dassen, stikk, og andre typer ungdomsslangord.

Det jeg mener om denne boka er at den passer for både gutter og jenter som ikke er avhengig av spenning for å kunne lese en bok, og hvis du liker bøker om mobbing. Siden jeg ikke så veldig interessert i mobbing så dette var ikke en bok som jeg syntes var veldig interessant. Jeg gir denne boken terningkast 3 fordi fortellingen er original, men det er lite spenning i boka. Hvis det hadde vært mer spenning i boken så hadde jeg likt boken litt mer.

La meg være i fred er en fortelling om Max. Max er en gutt som har hatt noen problemer på den gamle skolen hans. Nå har familien til Max flyttet så han får en ny sjanse. Max ligger lavt og prøver å være usynlig men noen bøller legger merke til han og blir "venner" med han. Max prøver å holde seg unna alle men når han møter Trond klarer han ikke å holde seg unna.

Layouten var trist, jeg ville aldri kjøpt boka i butikken.
Språket er ok. Den varierer mellom gode skildringer og noen dialoger. Den er kort og lett å lese.
Starten var grei nok, men jeg klarte fint å legge den fra meg innimellom.
Jeg vil ikke egentlig anbefale denne boka alle. Terningkast 4

Boka bare la meg være i fred begynner in medias res. Boken følger hovedpersonen Max, men er skrevet i tredjeperson. Man får vite at Max begynte på en ny skole blant annet for å få en ny begynnelse, men ikke noe om hva som skjedde på den forrige skolen som gjorde at han trengte en ny sjanse. Dette gjorde at jeg ble interessert. Men utover dette var det ikke noe annet som fikk meg til å lese videre. Mobbing er et vanlig tema og jeg følte at boken ble noe uoriginal.
Med mange skildringer sånn at man blir godt kjent med personene og enkelt språk gjorde det lett å sette seg inn i handlingen.
Slutten var realistisk, men litt trist. Det er kanskje urealistisk at den slutter med at alle blir gode venner, men en ikke direkte lykkelig slutt gjorde at selve boken bare ble en trist fortelling.
Forsiden til boken var også veldig kjedelig og når jeg velger bøker sjekker jeg først om forsiden ser spennende ut, hvis den gjør det sjekker jeg handlingsreferatet.
Jeg velger å gi boken terningkast 4 fordi den manglet spenningstopper, var litt uoriginal og fordi jeg skulle ønsket en litt lykkeligere slutt.

Bare la meg være i fred
boka handler om Max. Max byttet skole fordi han ble mobbet, boken handler om hva som skjer på den nye skolen. Han blir kjent med Jonas og Leo, men de bøller med han og en annen, han heter Trond. Han kjøper cola slush til Jonas og Leo. Max blir på en måte venn med Trond, selv om Trond har litt sosiale problemer. De bygger lego, og Trond får noen raserianfall. De stikker av inn i skogen og det begynner å regne.

I boka skjer det veldig lite interessant og den er bare rar. Den anbefales for folk som bare leser for å lese. Altså går du ikke glipp av noe som helst

Denne boka fortjener ikke bedre, derfor gir vi den 2-

Tittel: «Bare la meg være i fred»
Forfattar: Bergljot K. Nordal
Sidetal: 115

Denne boka handlar om Max. Han flyttar til ein ny stad og det er ikkje så lett. Ting gjekk ikkje så bra på den andre skulen, så dei fant ein ny stad å bu for at Max skulle komme på rett kjøl igjen. Han får nokre nye kompisar frå klassen som utnyttar han. Dei byrjar også å erte på Trond, ein frå klassen. Dette klarer ikkje Max å holde seg unna og problema startar.

Denne boka likte eg ikkje. Det var ikkje noko spenning. Det kunne vore litt meir ting som skjer, slik at den blir meir interessant å lese. Boka kunne vore skrive på eit litt meir ungdommeleg språk. Det var mykje å tenke på når eg las, så til tider var litt vanskeleg å hengje med, men var greitt å lese.
Terningkast: 3