Bare i Brooklyn

[…] Anmeld boka på Uprisen oversatt […]

«Bare i Brooklyn» likte jeg ganske godt. Jeg greide ikke å legge den fra meg og leste den ut ganske fort. Boka er både spennende og lærerik. Hvordan skal Devorah og Jaxon få forholdet deres til å fungere til tross for de vanskelige omstendighetene? Jaxon og Devorah blir sett på som kontraster og dette gjør boka spennende. I tillegg får man lært en del om Devorahs levemåte og tradisjoner.
Temaet er «forbudt» kjærlighet, noe som det er skrevet mange bøker om, men likevel syntes jeg denne boka var spesiell på sin egen måte. Ingen av sidene var kjedelige, og at det blir skrevet fra begges sider fungerte kjempebra. At den er skrevet slik, gjør at jeg føler at den hadde passet for både gutter og jenter.

Devorah var konstant redd for å bli oppdaget, og det var det som var mest spennende. Hun står også ovenfor et dilemma. Hun elsker familien sin og Jaxon, og hun blir nødt til å velge.

Jeg likte at slutten både endte bra og dårlig for dem, for det er mer realistisk. Hadde de rømt av sted sammen, hadde jeg kanskje ikke likt boka så godt. En annen ting jeg likte var personlighetene til Devorah og Jaxon. Jeg heiet på en måte på de fra sidelinjen, selv om kjærligheten deres virket umulig.

Alt i alt synes jeg at denne boka er kjempebra.

«Bare i Brooklyn» er en kjærlighetsroman, som finner sted i Brooklyn. Historien veksler mellom Jaxon, en afroamerikansk gutt som bor i ett gjengpreget miljø. Og Devorah, som bor i et ultra-ortodoks jødisk samfunn. Når de begge sitter fast sammen i en heis, begynner historien om hvordan de blir forelsket.

Det jeg likte best var innblikket i et ultra-ortodokst samfunn. Det at en så ung og likandes jente blir undertrykt og kontrollert så mye, gjør inntrykk. Likevel vises det gode sider ved dette samfunnet og noen ganger var jeg usikker på hva som var best for Devorah. I de fleste klassiske ungdomsrebellbøker er foreldrene bare slemme og dumme, men foreldrene i denne boka blir framstilt som intelligente og dype, og likevel vanvittig strenge og fæle.

Jeg synes boka var annerledes og original, mest fordi den tok opp problemstillinger til religion. Dette har selvfølgelig vært brukt før, men da har det gått mest på Islam og muslimer. At en forfatter skriver like skremmende historier fra et samfunn rett ved siden av et helt vanlig samfunn, er spesielt.

Det at boka er skrevet fra to synsvinkler fører til problemer ettersom at Devorahs historie er langt mer original og interessant enn Jaxon sin. Jeg mener ikke at forfatteren burde kutte ut Jaxons synsvinkel helt, men den kunne vært betydelig forminsket. Mange bøker som skriver med to perspektiv, bytter perspektiv hvert kapittel. Jeg har aldri skjønt hvorfor dette har blitt enn norm, for i de fleste tilfeller fungerer det ikke, og det fungerer ikke i denne boka heller. I for eksempel «Eleanor og Park» byttes perspektivet flere ganger hvert kapittel, og noen ganger ikke over lange perioder. Jeg skjønner ikke hvorfor forfattere er litt mer liberale i byttingen av perspektiver.

Språket var generelt sterkt og passende til et ungdomspublikum. Perioder av boka er vanvittig spennende og actionfylt. Konsekvensene av at forholdet til hovedpersonene blir avslørt gjør at boka nesten blir en thriller. Devorahs kamp tror jeg vil inspirere mange jenter til å ta kontroll over livene sine, spesielt med slutten i denne boka.

Jeg likte også slutten veldig godt, siden den er så vanvittig troverdig. I mange bøker om rebeller ender boka med en lykkelig slutt der hovedpersonen kutter alle bånd med familien, mens denne boka viser at det finnes gode ting alle steder.

En godt nyansert bok med et godt språk og flere spennende dilemmaer og episoder.

Terningkast: 5