Blodhevn (Åndejegerne 4)

Magne Hovden Aschehoug 2015 28 anmeldelser

Åndejegerne har fått et oppdrag i nærheten av Eiriks hjembygd, Valldal. Dermed kommer Eirik i konflikt med eden sin til Åndejegerne. For Åndejegerne er det livsviktig at de holder sammen, og de har ikke lov til å kontakte familien sin. Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Thea

Thea

Skrevet av 15. desember 2015 av Thea på Osterøy ungdomsskule

BLODHEVN
Det er fira åndejegarar. Dei heiter Lizzy, Aldowit, Eirik og Gunther. Dei reiser til ei øy der det var mange ånder. Dei reiste ut med ein båt. Den øye dei skulle til, var Eirik sin heimstad. Han var litt usikker om han eigentlig hadde lyst til å gjera det, fordi der var besteforeldrane hans. Men han gjorde det likevel. Åndene var vanskelege å slå. Dei var kloke og smarte. Ånda slo Lizzy og Eirik over ende med ein hurtigheit og kraft som overrumpla dei fullstendig.
Vil dei klare å overmanne dette nye og ukjente? Vil dei klare å slå Åndene?
Eg synest det mangla litt spenning, fordi det ikkje var skummelt eller at det ikkje skjedde noko skummelt. Eg synest det var vanskeleg å lesa denne boken, fordi det var mange vanskelege ord, og at eg ikkje forsto alle setningane og ordene. Men det kan vere at den passer for 10-åringar. Men sjølve boka var middels bra, så eg gjer terningkast: 3.


Ulrik

Ulrik

Skrevet av 14. desember 2015 av Ulrik på Steinerskolen på Lillehammer

Blodhevn er en bok med en del spenning.
Den handler om Lizzy, Eirik, Gunther og kokken som er åndejegere. De er på et oppdrag i Valldal, hvor det er flere vikingånder. Dette var et litt vanskelig oppdrag for Eirik siden han har besteforeldre som bor i nærheten. Han har vært på ferie der en del ganger før.
Disse vikingåndene er enda vanskeligere å slåss mot enn åndene de har slåss mot før, siden de er enda sterkere.

Personlig så synes jeg dette var en okei bok, men kanskje litt barnslig skrevet til tider.
Jeg har ikke lest noen av de andre bøkene.
Terningkast 3.


Jakob Witt

Jakob Witt

Skrevet av 14. desember 2015 av Jakob Witt på Sagatun skule

Åndejegerne

Boka Blodhevn er ein veldig god bok i serien Åndejegerne, og ein treng ikkje å lese dei andre bøkene for å skjønne kva som skjer i denne fantastiske boka. Alle kan berre begynne med den boka ein har lyst til å lese sidan dei er så godt skildra og ikkje har for mange vanskelige navn eller samanhengar.
Alt er veldig godt skildra og humoristisk. Kokken, som er med dei tre åndejegerne gjer boka til ei var leseopplevelse. I boka er det ikkje berre med morosame scener, men det er med triste, morosame og komiske scener i boka. Eg synest at denne boka burde nominerast sidan den er så godt skildra og er ei spennande og morosam bok.
Boka handlar om tre åndejegere som skal drepe ånder som stikk av, eller står opp på nytt. Jobben deira er å drepe åndane, sida åndene vil hevne seg og drepe flest mulig folk. På dette oppdraget er også den irriterande og engstlige kokken med på jakta etter ei viking ånd. Dei trur at dei berre treng å finne ånda og drepe den, men så enkelt er det dessvere ikkje.


Fabian

Fabian

Skrevet av 14. desember 2015 av Fabian på Orstad skule

Blodhevnen er en bok som handler om hvordan det er å være en ånde-jeger.
I boken følger du Eirik, Lizzy, Gunther og kokken. De er på et oppdrag hvor de skal kjempe mot en del viking ånder som har dukket opp i Giske. For Eirik blir dette et veldig vanskelig oppdrag, ettersom at besteforeldrene hans bor i området og han blir bedt om å holde seg unna dem.
Boka er den fjerde i en serie av 4 ånde-jegerne bøker. Jeg følte ikke at jeg trengte å lese de 3 andre for å forstå innholdet i denne boken, selv om det noen ganger var tilbake blikk til andre hendelser.
Boken var skrevet veldig bra, og jeg kom fort inn i historien. D


steffen

steffen

Skrevet av 10. desember 2015 av steffen på Sagatun skule

BLODHEVN

Ei bok av Magne Hovden.
Difor gir eg ein 4. Eg gir ikkje denna boka ein 6 fordi det var liksom det same som gjekk opp igjen og då vart det litt kjedelig.
Så eg tykkjer eigentlig ikkje denne boka burde bli nominert.

Boka handlar om Eirik, Lizzy, Gunther og kokken desse er åndejegarar frå Færøyane . Ein åndejegar er ein som jaktar på ånder eller spøkelser. Dei får eit spesielt oppdrag i Valldal i Ålesund, plassen der Eirik voks opp, og dette blir tungt for han.
Det er den gamle vikingen ,Ragnar Haraldsson og mannskapet hans på 20, som kjem tilbake for å ta hevn for hans død. Dette skal Eirik og teamet hans sette ein stoppar for.

Boka passar for ungdommar, men kan sikkert også lesast av vaksne som er interesserte i historie.
Eg trur forfattaren har skrive denne boka fordi han interesserer seg for vikingar og gamledagar.
Eg likte boka godt fordi det var masse spenning, men den vart litt kjedeleg når du var komen eit stykke.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Stine Vikestad

Stine Vikestad

Skrevet av 30. november 2015 av Stine Vikestad på Rørvik skole

Tittel:Blodhevn
Forfatter: Magne Hovden

Boka kom ut i 2015 gjennom forlaget Aschehoug & Co. Blodhevn er den fjerde boka i serien om åndejegerne som er i sjangeren fantasi.

Den handler om de tre åndejegerne Eirik, Lizzy og Gunther som må tilbake til Eirikis hjemsted ved Valldal i Norge for å fullføre et oppdrag. De har fått beskjed om at en ånd er i ferd med å bryte gjennom fra mellomverden, og de må stoppe den før noe farlig skjer. Med seg på reisen har de kokken, en håpløs fyr som skal passe på at Eirik ikke bryter reglene om å ikke ta kontakt med familien eller vennene sine. Når de kommer til Valldal merker de at det er ikke bare en vanlig ånd, men flere kjempesterke som etterhvert samler seg for å få tatt hevn på innbyggerne for det som skjedde med lederen deres, Ragnar Haraldsson, for mange år siden. Da hadde broren hans Olav den Hellige drept han og alle mennene hans, han ble brent og druknet mens han var bundet fast i sitt eget skip.

Boka var veldig lettlest, med lette ord og lite utviklet språk. Setningene var lange og monotone flere steder i boka, og det går med mye plass til unødvendig mye skildringer av uviktige hendelser. Forfatteren brukte mange kapitler på bare reisen til Valldal. Det var noen spenningstopper, men det var altfor lenge mellom hver.

Det er vanskelig å bli betatt av historien, språket var dårlig og det ble mye venting mellom hver gang det skjedde noe spennende, som gjorde at jeg ville legge fra meg boka. Ideen var annerledes enn det jeg har lest om før og forfatteren er god til å beskrive omgivelsene. Derfor velger jeg å gi boka karakter 2. Jeg ville ha anbefalt den til yngre folk ca. 10-12 år som liker å lese om fantasi, drama eller historie pga. det lette språket og temaet i boka

Til toppen