#alfahann

Jan Tore Noreng Gyldendal 2015 31 anmeldelser

Han har hele pakka: Han er smart, populær, kjekk, og har en kropp som alle de andre guttene i tiende misunner ham. I tillegg er Torstein sammen med Viktoria, den perfekte dama. Livet hans er som skapt for Instagram. Men Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Ole Kasper Sauro

Boka generelt

Skrevet av 11. januar 2022 av Ole Kasper Sauro på Rjukan Ungdomskole

Boka er ekstremt lett og lese og forstår hvordan settingen foregår, han har skrivet boken på den måten at man kan få forsjellige bilder i hodet om hvordan hele situasjonen går, Den er veldig intresang jeg gir den en sterk 4/6


sebastian

sebastian

Skrevet av 19. oktober 2018 av sebastian på Sandnessjøen ungdomsskole

#Alfahann
Jan Tore Noreng

Tittel og forfatter
boka heter: #Alfahann og er skrevet av Jan Tore Noreng. Boka er publisert i 2015.
Boka vant Uprisen i 2016.

Personer: Hovedperson er Torstein og han er 16år går i 10. klasse og er en Perfekt gutt. Han er skapt for Instagram.
Personer: Mamma er kultursjef og Pappa er død, Victoria er dama til Torstein, Mads er bestevennen til Torsstein, Kjetil er broren til Torstein han er lege student, Ruby er en som kjøper alkohol, Markus er en som trenter på samme treningsenter, Njål er en politiker, Sthepiane er Mads sin dame.

Handlingsreferat: Drar på fest, drikker Sambuca, der skjer det mye rart, han ble full, satt i badekaret med ei jente, flørtet med jentene, Victoria slo opp, Torstein fikk fryktelig kjærlighets sorg, Sthepiane hadde en plan, Nora en 9.klassing, Torstein og Nora klinte, Begynte med steroider, Debatt på skolevalget, Torstein involverte seg, Njål ble eid av Torstein, plan om og banke Njål, Stor politi sak, Ruby blir tatt, Mads og Torstein ble uvenner, Torstein voldtok Stephiane, Ruby fikk åtte måneder i fengsel, en måne uten steroider, så ble Torstein arrestert.

Komposisjon:
Boka starter in medias res, der han starter med en pistol opp i munnen for å prøve å a sitt eget liv.
Denne boken er kronologisk: men det er noen steder den hopper
Handlingen drives framover med hendelser, dialog og situasjoner. Høyde punktet i boken er på slutten når Torstein blir arrestert. Da spør han politiet om han kan ta opp mobilen og se om han hadde fått likes.

Virkemidler:
Forfatteren står innenfor synsvinkelen, altså en personal synsvinkel.
Fortelleren beholder synsvinkelen nesten hele veien, men på nest siste side er den ikke det.
Synsvinkelen forfatteren har valgt gjorde boken bra.

Persons beskrivelse:
hovedpersonen er Torstein.
Njål er Torstein sin antagonist.
Han er kjekk, veltrent, smart, perfekt og kul. Men den som har alt har også alt og tape.

Han snakker normalt og er snill i begynnelsen men så etter bruk av steroider blir han mer aggressiv i stemmen. Torstein later som han er sympatetisk når Njål blir banka opp, men det var jo Torstein som gjorde det. Torstein går en stor utvikling i musklene på grunn av steroidene.
Personene i boka er sammensatte.

Tema:
Temaet i boka er ungdomsliv, romantikk og spenning.
Forfatteren ville fortelle om typisk ungdomsliv og kroppspress.

Miljøskildring:
Vi får vite at pappaen til Torstein er død og han har en mamma som er kultursjef, og han har en bror som heter Kjetil han er legestudent og han hadde en hund også men den døde.
Miljøet er normalt i boken. Samfunnet er også ganske normalt. Tiden i boka er fra januar til jul området.
skildringene synses jeg bare er en ramme rundt fortellingen.
jeg likte beskrivelsen perfekt av Torstein for da får jeg stort fint bildet i hodet av meg selv når jeg blir større og sterkere.

Andre virkemidler:
Boka har bruk av mye bruk av humor.
Jeg synes ikke det er noe symbolikk.
språket i boka er lett og forstå, men det er litt mer ungdoms språk.

Avslutt/oppsumering:
Min mening om boka er at den gjør at jeg lever meg inn og det er bra.
Den er mye som ungdomsliv og den er lærerik. Den er ganske realistisk ei bok for ungdommer.
Jeg liker den veldig godt den er også veldig spennende.
Jeg skulle ønske at det skjedde noe etter han ble arrestert det endte bare der.
Jeg ville høre om hva som skjedde etter han kom ut av fengsel og hva vennene tenkte og sånne ting.
Jeg ville også høre hva Victoria syntes. Jeg likte best ved boka at den handlet om kropp og ungdomsliv. Jeg har egentlig ingen andre glupe tanker om boka den var veldig bra.
jeg ville definitift lest 2-ern vis det har vært en.
Jeg vil gi denne boka terning kast 5.
https://snl.no/symbolikk_-_religion
https://no.wikipedia.org/wiki/Komposisjon_(billedkunst). jeg er 13 år


Ane

Ane

Skrevet av 5. desember 2017 av Ane på Ringshaug ungdomsskole

Boka heter Alfahann og er skrevet av Jarl Tore. Boka er en drama bok. Boka handler om Torstein som lever et vanskelig tenåringsliv. Livet hans blir vanskelig etter som det går dårlig med kjæresten Viktoria. Torstein forandrer seg, og gjør dumme ting. Boka er ikke en del av en serie, i hvert fall ikke ennå. Boka starter litt tregt med mye beskrivelser av Torstein, dette kan bli litt kjedelig. Boka er kronologisk, som betyr at den starter på starten og slutter på slutten. Det er noen høydepunkter i denne boka, men dette kommer mer litt inni boka. Slutten var uventet, kom litt brått på. Boka er vanskelig og legge fra seg, spesielt i handlingen. Boka er lett og kjenne seg igjen i, det er en handling som godt kunne i et vanlig tenåringsliv.

Begynnelsen, midten og slutten henger godt sammen. Jeg har aldri lest en bok som har en lignene handling. Boka er ganske lett og lese. Den har et noen få vanskelige ord, og noen lange setninger. Det er mye banning, noe som passer seg godt inn i boka. Det beste ved boken er at det er gode beskrivelser som gjør det veldig spennende og lese.

Jeg anbefaler virkelig denne boka til mennesker som liker og lese om andres tenåringsliv. Boka vant uprisen i 2015. Jeg gir denne boka 6 i terningkast. Fordi den har mange bra beskrivelser som gjør det veldig spennende og lese. Det er også en handling som typisk kunne skjedd i dag.


Julian Bosdal

Julian Bosdal

Skrevet av 25. januar 2017 av Julian Bosdal på Brekke skule

#alfahann
Boka får terningkast 6
Først og fremst kjem boka klart innanfor sjangeren drama. Her får vi innblikk over Torstein og dramaet i livet hans i eit klart og fint bilde. Når du lese boka, kan vi og få inn krim, for det er ein del problem løysing i livet til Torstein, og han prøver å fikse det. Han er med i kriminelle handlingar som gir han store problem

Boka fortel oss om ein gut som heiter Torstein, som er i ungdoms åra sine. Livet til Torstein er heilt perfekt. Han er sterk, har masse venner og alle misunner han for det. Han har og den finaste kjæraste Viktoria. Men den som har alt, har alt å miste. Det begynner å snu for Torstein då han blir godt venn med dei to polske treningsnarkomanane på treningslokalet, og ein av byens langara Ruby. Boka fortel deg om korleis livet ditt kan snu av dei minste feiltrekk og gale venner.

Bestekompisen Mats valte å ikkje ta den retninga som Torstein gjorde, som var å dope seg. Hendingane i boka skildrar seg så godt at du forstår godt kva som skjer. Boka er litt vanskeleg i byrjinga, men du kjem inn i historia ganske fort. Den er skriven for å representere ungdomslivet, og det klare han godt å få til med å skrive på ein måte ungdommar ville ha snakka, men ikkje mykje bruk av slengord. Alfahann er definitivt den beste boka eg nokon gong har lese.

Boka er skriven i retroperspektiv, det betyr at han starta med slutten. Det begynte med at han prøvde å ta sjølvmord etter at han hadde tapt Viktoria. Det var ingen parallellhandlingar i boka, for alt kom i frå Torstein sin synsvinkel på alt han gjorde og tenkte. Det var personal synsvinkel frå Torstein. Spenninga går gradvis oppover i boka, og det er ingen spesielle hendingar som gjer spenninga absolutt skyhøg, men det var noko som slo inn, som då han slost og då han heldt på å drepe seg sjølv. Vendepunkt var då han tapte Viktoria for han var heilt ut av seg. Avsluttinga var ok med at han til slutt vart arrestert for å ha gjort gale ting.

Boka vart skriven i presens perfektum. Det var ingen dramatisk presens med i boka. Det var eit bruk av ein metafor som då var: En som har alt, har alt å tape. Det må eg seie var ein god ein. Torstein symboliserte seg sjølv som ein alfahann. Han var leiaren, den beste av dei alle, og veldig sjølvgod. Måten han skreiv boka på var i Torstein sitt perspektiv, altså Jan Skreiv ned tankar og ord frå Torstein. Jan fekk godt til å skrive på denne måten, og er grunnen til boka si suksess. Torstein er jo ein bygut, og tenkjer ikkje heilt likt som vi ute på landet. Du kan skjenne deg litt igjen av tankegangen Torstein har. Torstein sitt bruk av anabole steroider gjorde tankegangen hans annleis. Han tenkte forsett på musklar, men han vart mykje meir aggressiv, og tenkte ikkje gjennom alt like godt som før.

Denne boka skal eg seie har gjort det supert i språkdelen. Det var nokre få dialogar her og der som var heilt passe. Jan skreiv det på ein måte som ungdommar snakkar i notida, som var veldig overraskande fordi han er voksen, og har klart dette. Måten han skreiv boka var simpelt. Veldig enkelt innhald sjølv om det gav masse informasjon. Ingen spesiell dialekt utanom at boka vart skriven på bokmål, og der var ikkje noko spesiell slang heller.

Temaet er doping og kjærleik. Forfattaren vil fortelje oss at du skal aldri skal begynne med doping og oppføre deg dumt. Du skal ikkje vere sjølvgod, og vere glad i det du har, og ikkje prøve å strekkje deg så langt så mulig for å være absolutt perfekt. Torstein hadde det supert, men øydela alt. Dopinga gjorde han veldig aggressiv og han klarte ikkje tenkje klart. Kroppen hans fekk mange biverknadar, for eksempel kviser. Forfattaren fortel oss at Torstein sitt syn på jenter, er som om at han tenkjer dei alle likar han, og at dei ikkje tenkje klart.

Eg synest teksten var heilt fantastisk. Måten den vart skriven var toppen. At teksten handlar om ungdom, er jo ein av dei mest populære type bøker, og eg synast og at dei er gode. Eg likte måten han skreiv at Torstein hadde det heilt perfekt, til han fekk det dårlegare og dårlegare, heilt til han hadde nesten ingenting igjen. Eg vil anbefale denne boka på det høgaste, fordi du kjem til å ha det veldig kjekt når du les.


Thomas Løkken

Thomas Løkken

Skrevet av 10. oktober 2016 av Thomas Løkken på Grytnes ungdomsskole

Jævla ungdomsliv

Sjangerene til denne boka er først og fremst drama og krim.

I denne boka så møter vi Torstein og bestevennen hans Mats. De tar seg igjennom et helt vanlig ungdomsliv, og man får vite hva som skjer i livet mens foreldrene ikke ser på. Torstein er kjekk, sterk og mye muskler. Derfor vil alle jentene ha han. I tillegg vakre Viktoria. Men når han har alt, har han også alt å tape…

Boka starter helt greit med at man får vite hvem Torstein er og hva han driver med. Han har det helt fint, men etter hvert så snur alt. Det er flere høydepunkt i boka. Noen ganger ‘’mister Torstein huet’’, og da setter han seg selv i masse trøbbel. Når Viktoria ikke vil være hans lenger, blir han en fæl ungdom.

Boka viser hva som kan skje hvis man ikke har venner, og hvis man drikker for mye. Dermed er boka veldig lærerik i denne kategorien av et ungdomsliv. Ellers er denne boka en ganske urealistisk roman, selv om noen steder er realistiske. Men alt i alt ikke noe som ville skjedd i virkeligheten.

Boka sin sterkeste side er måten forfatteren får fram hvordan et ungdomsliv går om ungdommen ikke lykkes sosialt. Svakheten må være språkbruket. Det er helt greit at det er banneord i replikkene til ungdommene, men jeg mener det er unødvendig å banne når det ikke er noen som snakker. Jeg beregner boken på aldersgruppen 12-17 år. Derimot kan den være fin for foreldre å lese, enten alene eller sammen med ungdommen. Jeg gir denne boken terningkast 5 fordi den er veldig spennende og engasjerende å lese, men banningen trekker den ned.

Vis flere anmeldelser

[x] Lukk vindu
Robert Kyllo

Robert Kyllo

Skrevet av 25. november 2015 av Robert Kyllo på Hovedgården ungdomsskole

#Alfahann
Forfatter: Jan Tore Noreng
Forlag: Gyldendal
Boka «#Alfahann» er en utmerket ungdomsroman skrevet av Jan Tore Noreng og en stor suksess etter hans debutant i 2011 «Dødens skole.»
Torstein har hele pakka: utseende, en kropp, alle jentene forguder han og han er populær. Han går siste året på ungdomskolen og skal begynne på videregående. Han har det helt toppers inntil Victoria (kjæresten) slår opp med han. Dette påvirker Torstein på mange måter fordi hun var en person han virkelig elsket, i forhold til alle andre jenter han har vært sammen med. Etter hvert så begynner det å gå dårlig for Torstein og han starter plutselig med diverse stoffer og dop. Dette endrer Torstein og han havner oppi mye trøbbel. Hva skjer med Torstein videre?
Boka er godt skrevet og er veldig realistisk, noe jeg synes er veldig positivt. For eksempel så drikker disse ungdommene og røyker akkurat som noen ungdommer gjør i den virkelige verden (noe som ikke er bra at de gjør). Jeg synes det er bra at forfatteren har brukt et språk som vi ungdommer bruker til vanlig og det gjør at boka blir mer morsom å lese. Et eksempel er når Mats (bestevennen til Torstein) ikke har gjort oppgaven på skolen ordentlig og sier: «Shit! Jeg må faktisk lære det her, skriver du til meg?»
Jan Tore Noreng ble født 25 november 1968 i Finnsnes. Han er en 47 år gammel norsk forfatter som bor i Tromsø. Han er en kjent barne- og ungdomsbokforfatter og ga ut sin første og mest berømte bok hittil (Dødens skole) i 2011. Han er utdannet lærer og har jobbet i den kulturelle skolesekken.
Jeg vil nok si at klimaksen er på det høyeste rett etter at Viktoria slår opp med Torstein og får seg en ny kjæreste. Torstein blir helt fra seg og begår mange utrolig dumme ting. Det blir mer og mer spennende desto lenger fram du kommer i boka.
På mange måter er boka god, men selv om den er veldig bra så er den litt dårlig noen ganger. Boka gjentar seg ofte med den samme starten på setningene «jeg bare» som er litt dumt og som etter hvert blir litt kjedelig å lese om og om igjen. På slutten så skjer det plutselig veldig mye på en gang, som blir litt vanskelig å få med seg. Likevel er boka en kjempebra roman og den gjør det vanskelig for deg å stoppe og lese, spesielt når du har kommet et lite stykke fram i sidene.
Boka er god på mange måter, men er også litt dårlig på noen steder. Den bruker et språk vi ungdommer er vant til å bruke og den er enkel å lese. Jeg gir boka et terningkast 5

Til toppen