Vinnerne i 2011: To forfattere – én bok

Fittekvote vant Uprisen i 2011. Romanen forteller om frisøren Victoria Bakke og hennes møte med befalskolen. Forfatterne er dramatiker Axel Hellstenius og tidligere forsvarsoffiser Morten Skårdal.

Her er juryens begrunnelse i 2011. 

To fornøyde vinnere i 2011: Axel Hellstenius og Morten Skårdal.
Foto: Vibeke Røgler

Et par kjappe oppvarmingsspørsmål. Handlingen i boka deres foregår delvis i militære omgivelser. Derfor: Hva synes dere om Førstegangstjenesten?

Definitivt veldig morsom!

Hvor realistisk framstiller tv-serien livet og typene i militæret?

Nå er det lenge siden vi var i militæret, men realisme er vel ikke akkurat det Herman Flesvik har jobbet hardest for å oppnå.

Hvilken karakter er deres favoritt – og hvorfor?

Axel:
Det må bli Ahre-Ketil. Vi hadde en sånn i kompaniet da jeg var på Setermoen i Troms. Han ville fortelle meg om noen kniver han hadde funnet opp. Som kunne monteres på føttene. Veldig lurt for fallskjermjegere. Som da kunne knivstikke fienden i det de kom seilende ned fra himmelen. Ideen ble mottatt med lunkenhet. Da gikk soldaten amok med et brannslukkingsapparat i korridoren. Etter det var det ut av forsvaret – og inn i psykiatrien.

Morten:
Ingen klar favoritt, men Preben Lohrengren kan minne bitte litt om Axel på befalsskolen 😊

Så til boka. Ungdom syntes Fittekvote var den beste – av alle norske ungdomsbøker – utgitt i 2010. Kan dere kort fortelle hva boka handler om?

Den handler om frisøren Victoria, som bestemmer seg for å søke befalsskolen sammen med kjæresten Christian. Han synes ikke det er noen god idé. Utdannelsen krever at de ikke kan vise at de er kjærester, og Victoria får testet sine egne grenser både fysisk og psykisk. En ting er sjalusi, sexpress og andre ikke helt ukjente utfordringer som oppstår mellom unge kvinner og menn. Men som fremtidig befal må hun ta et større valg: Skal hun signere utenlandskontrakten, som systemet krever, og dermed være villig til å dø for sitt land?

Hva var viktig for dere å få fram med historien?

Egentlig alt ved det forrige svaret. Vi ville fortelle at tiden i forsvaret kan gi deg utfordringer – på godt og vondt – som du ikke får andre steder.

Kan dere nevne noen av skrivetriksene dere brukte for å få boka så bra?

Axel:
Skrive, skrive, skrive. Og så skrive det en gang til.

Fittekvote! Det er tittelen sin. Hva er bakgrunnen for tittelen?

Da vi begynte å skrive, var det mye diskusjon om å kvotere kvinner inn på flere områder i samfunnet – også i forsvaret. I forsvaret reagerte enkelte eldre, mannlige offiserer – som mislikte et slikt påbud – med å sette et kvinnenedsettende navn på denne kjønnskvoteringen.

Hvor viktig er det med en god tittel egentlig?

Har man er arbeidstittel, som blir stående som den endelige tittelen, er det gull. Vi hadde ikke det. Så Fittekvote kom til etter at manus var skrevet. Det var en god del diskusjon om den i forlaget som skulle utgi boken. Men vår kvinnelige redaktør ivret sterkt for den.

Det var ikke alle som likte tittelen på vinnerboka i 2011, men den kvinnelige redaktøren heiet på Fittekvote.

Hvorfor tror dere boka ble så populær hos ungdom?

Fordi den har en hovedkarakter som har satt seg et vanskelig mål – og som når det. Dog ikke uten omkostninger. Og fordi den skildrer et miljø unge lesere er nysgjerrige på.

Boka deres er den eneste av UPrisen-vinnerbøkene som er skrevet av TO forfattere. Hvordan gikk dere fram når dere skulle samarbeide?

Vi diskuterte oss frem til plotet og kapittel-inndelingen. Så delte vi kapitlene mellom oss og skrev dem ut. Så byttet vi manus og skrev og rettet og pusset på hverandres kapitler. Til boken var ferdig.

Kranglet dere mye underveis eller var dere enige hele veien?

Axel:
Vi kranglet lite.

Morten:
Begge var innstilt på å få det beste resultatet, ikke å ri kjepphester. Men rent litterærfaglig veide jo Axels ord tungt. Som fersk bokforfatter lærte jeg mye i løpet av prosessen.

Brukte dere mye av deres egne erfaringer fra befalsskolen i arbeidet med boka?

Definitivt. Men da vi var inne, fantes jo ikke jenter der. Så vi gjorde en del research. Dro opp til Rena leir og snakket med jenter som var inne. Dessuten trakk vi store veksler på Mortens erfaringer. Han har både tatt krigsskolen og vært ute på flere utenlandsoppdrag, blant annet som FN-soldat.

Tidligere måtte alle gutter ta førstegangstjeneste i militæret (eller siviltjeneste). Hvordan er det i dag? Hvor stor andel av soldater og rekrutter er gutter, og hvor stor andel jenter?

Fra 1997-kullet er førstegangstjenesten obligatorisk for både jenter og gutter. Prosentandelen har vi ikke oversikt over. Men det gikk ikke den veien for dem som var kritiske til en større andel jenter.

Vil dere anbefale ungdom i dag å ta førstegangstjeneste?

Axel:
Ja. Som nevnt over; forsvaret kan gi deg utfordringer – på godt og vondt – som du ikke får noen andre steder.

Morten:
I tillegg til å få unike erfaringer, så gjør du en viktig innsats for fellesskapet. Som Forsvarssjef Eirik Kristoffersen sa det: Alle har et ansvar for å forsvare landet vårt.

#metoo startet i Norge som en kampanje i sosiale medier høsten 2017. Da stod en rekke kvinner fram med historier om overgrep og seksuell trakassering. Resultatet ble blant annet en økt bevissthet rundt temaet og hvordan man kan oppføre seg, og at en rekke menn måtte gå fra stillingene sine. Fittekvote utkom allerede sju år tidligere. Så dere var dermed tidlig ute med å skrive om temaet. Hvordan tar boka opp denne problematikken?

Vi baserte oss på endel historier vi hørte da vi gjorde research. Jentene som fortalte hadde ulike oppfatninger om hva trakassering var, og i hvilken grad det forekom. Og ikke minst hvordan det kunne takles. Med Victoria skapte vi en karakter som takler ulike utfordringer, også seksuelle, på sin måte.

Enkelte har nok en forestilling om at miljøet i militæret kan være litt macho. Hvordan er det i virkeligheten?

Axel:
Det finnes ikke ett militært miljø. Det varier med avdelingene. I noen avdelinger er det nok røffere enn i andre. Men er det er vel ikke noen lenger som tror at jenter ikke kan være like røffe som gutter?

Morten:
Spesielt i rene kampavdelinger er det viktig at soldatene trener på en måte som gjør dem robuste nok til å fungere og løse oppdraget når det blir alvor. Noe annet ville vært helt uforsvarlig. Med harde påkjenninger, blant annet gjennom realistisk kamptrening, blir det nødvendigvis også en røff tone soldatene imellom. Men det legges samtidig stor vekt på evne til samarbeid og å vise omsorg for medsoldater.

Hvordan tror dere det er å være jente i forsvaret i dag sammenliknet med tidligere?

Axel:
For de jentene som synes det er topp at de er mange, så er det klart enklere. For de jentene som syntes det er ok å være en enslige svale blant mange gutter, så er det kanskje vanskeligere …

Morten:
Forsvaret er en stor organisasjon med flere våpengrener og mange avdelinger spredt over hele landet. I tillegg er jo ikke jentene en ensartet masse, så det er vanskelig å si noe generelt her. Men mitt inntrykk er at norske jenter i Forsvaret ønsker minst mulig særbehandling i forhold til gutta.

Hvorfor skal ungdom i dag, hele 10 år etterpå, lese Fittekvote?

Fordi veldig mye som skildres i boken er like aktuelt da som nå.

Har dere noen hemmelige skrivetips til elevene som har klart å lese helt ned hit?

Skriv om noe du er opptatt av. Og som du kjenner godt til.

Hvilken betydning hadde det for dere å bli tildelt Uprisen?

Axel:
Det gjorde at vi kunne reise rundt i Norge og snakke med ungdom om boken og forsvaret – og om oss selv.

Morten:
Historien vår fikk økt oppmerksomhet. Det at prisen representerte ungdommens egen anerkjennelse betydde svært mye.

Hvorfor er Uprisen viktig i dag?

Den setter fokus på ungdomsboken, og viser oss voksne forfattere at ungdom også er gode lesere og litteraturkritikere.

Skrevet av Lars Mæhle

Du kan lese intervjuet med Mæhle her.