– Uprisen er en gigantisk karamell!
Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug beskriver det å vinne Uprisen som vårens vakreste eventyr. Det føles som første bind i serien Halve kongeriket har gitt dem hele riket, og de lover leserne minst fem bøker til.
Anne Gunn Halvorsen og Randi Fuglehaug har kjent hverandre i mange år, og hadde snakket mye om å prøve seg på et felles prosjekt da de begynte å drodle – og kom frem til at de ønsket å skrive ungdomsboka de selv hadde elsket som 16 åringer. Målet deres var å skrive en bok som kunne ”slukes” på samme måte som en TV-serie, og det kan både voksne og unge lesere skrive under på at de har greid. Arvingen, som er første i det som trolig kan bli seks bøker om Lena, Karl Johan og Margrethe, har blitt sammenlignet med SKAM og andre ungdomsserier.
Glade vinnere! Nå er det tre uker siden Arvingen vant Uprisen 2021, men Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen feirer fortsatt.
Foto: Vibeke Røgler.
– Vi ønsket å ta ungdommenes hverdag, interesser og bekymringer på alvor, sier Randi. Da var det viktig å skrive inn de unges populærkulturelle referanser og teknologien de faktisk bruker. Det skal derimot være så mye underholdning og driv i historiene at ungdommene selv har lyst til å plukke opp bøkene. Jeg tror det er viktig for å skape leselyst, og det er nettopp derfor Uprisen er så viktig!
Vinnerboka. I Arvingen får vi fortellingen om Lena som forelsker seg i kronprinsen.
Jeg spurte Uprisen-vinnerne: – Hadde dere en følelse på at dere skulle bli nominert – for ikke å snakke om å VINNE prisen?
– Etter å ha lest alle de fine anmeldelsene på Uprisen hadde vi troa på at vi kunne bli nominert – men at vi skulle vinne, turte virkelig ingen av oss å håpe på. Vi vet at mange jenter liker boka vår godt, men var redd gutta ville la seg skremme av det rosa coveret, så tanken var at vi i beste fall kom til å klare å vinne halve kongeriket. Vi ble desto mer overrasket og glade da vi fikk vite at vi hadde vunnet hele!
I bok nummer to i serien er det tvillingsøstra til kronprinsen som er hovedpersonen, og vi kommer bak fasaden til kongefamilien.
En ting er at Anne Gunn og Randi har greid å vinne hele kongeriket, og ikke bare halve, og en helt annen ting at de klarer å jobbe så bra sammen, men – hvordan i all verden har de kommet på denne idéen i det hele tatt, lurte jeg som ungdomsbokforfatter inderlig på.
– Vi spurte oss selv hvem vi selv hadde vært nysgjerrige å lese om, som det ikke finnes norske bøker om fra før, og svaret kom fort: unge kongelige. Det er noe fascinerende med de skandinaviske kongebarna, for de lever jo relativt vanlige liv, går på vanlige skoler og har venner blant ”folket”, men samtidig er de jo ikke vanlige i det hele tatt. Denne kontrasten synes vi er spennende, og etter bare et par timers drodling hadde vi skapt det fiktive, kongelige tvillingparet Karl Johan og Margrethe. Vi bygde deretter ut miljøet rundt dem, og landet på synspunktet som måtte være fra noen utenfra – det ble Lena, som skulle forelske seg i kronprinsen, men som selv skulle ha et par hemmeligheter i kofferten som gjorde forholdet vanskelig.
Bok nummer tre har nettopp kommet ut og i denne får vi historien fra perspektivet til influenceren Tess. Det blir spennende å se hva kritikerklassene skriver om både denne og Drømmeprinsen til høsten.
Men.. hvordan i all verden skriver man dette når man er to om det?
– Rent praktisk gjør vi det sånn at vi starter arbeidet med hver bok med en workshop, der vi snakker oss frem til en disposisjon, og så skriver vi ned hva som skal skje, kapittel for kapittel. Deretter starter skrivestafetten, der vi har manuset i en uke av gangen hver, og skriver rundt ti sider, før vi sender det tilbake til den andre. Skrivingen av førsteutkastet er en ren JA-fase, der vi ikke redigerer eller kritiserer noe – bare ros er tillatt. Det er kjempegøy å jobbe på denne måten, det er som å se en TV-serie der man vet hva som skal skje, men ikke hvordan. Friheten til å skrive inn nye elementer og karakterer underveis er stor. Deretter går førsteutkastet til redaktør i forlaget, før runder med omskriving og redigering er på planen.
Anne Gunn og Randi tror at samarbeidet deres fungerer så bra, fordi de legger ned like stor innsats i arbeidet, fordi de har mange felles referanser og lik humor, og fordi de begge genuint liker det den andre skriver. Da er det lett å rose, forteller de. Og hyppig ros gjør underverker for motivasjonen! Noe annet som har økt motivasjonen, har åpenbart vært tilbakemeldingene fra ungdommene.
– Jeg tror ingen av oss noen gang har fått så mange fine tilbakemeldinger på noe vi har skrevet som vi har gjort på Arvingen, forteller de. Men likevel trekker de frem en tilbakemelding som rørte dem begge. En 15 år gammel gutt hadde sendt en melding på Instagram, på selveste 17. mai, for å fortelle at de hadde ødelagt døgnrytmen hans, siden han ikke klarte å legge fra seg Arvingen. I tillegg kunne han fortelle at han strevde med dysleksi, og derfor hatet å lese bøker – men at han elsket Arvingen.
– Det aller viktigste Uprisen gir både Arvingen og Halve kongeriket-serien er masse oppmerksomhet, som forhåpentligvis gjør at enda flere ungdommer møter bøkene våre. Å vinne en sånn pris, stemt frem av de viktigste leserne, er dessuten en enorm tillitserklæring og gigantisk karamell å ta med seg videre i forfatterlivet.
Ja, så hva skjer videre, da? Utenom å fullføre Halve kongeriket-serien? Skal dere fortsette å skrive sammen, eller har dere andre, egne prosjekter på lur?
– Vi jobber begge parallelt med andre skriveprosjekter, hver for oss. Randi skal ferdigstille sin andre krimroman i høst, mens Anne Gunn gir ut sakprosa for ungdom i august som heter Ikke vær redd – en overlevelsesguide for unge.
Skrevet av fjorårets Uprisen-vinner, Neda Alaei
Uprisen ble delt ut 27. mai i år. Randi Fuglehaug og Anne Gunn Halvorsen var fornøyde med dagen:
Flere forfatterintervjuer:
Uprisvinner 2007: Ingelin Røssland
Uprisvinner 2008: Endre Lund Eriksen
Uprisvinner 2009 og 2012: Terje Torkildsen
Uprisvinnere 2011: Axel Hellstenius og Morten Skårdal
Uprisvinner 2013: Ellen Fjestad
Uprisvinner 2013: Marianne Kaurin
Uprisvinner 2014 og 2018: Thomas Enger
Uprisvinner 2015: Sigbjørn Mostue
Uprisvinner 2016: Jan Tore Nordeng
Uprisvinner 2017: Asbjørn Rydland
Uprisvinner 2019: Michael Stilson
Artikler om Uprisens historie:
En voksen nominasjonsjury (2008)
Engasjerte voksne (2009 og 2012)
Tidenes minste juryklasse (2015)