Z for sorry

Ny plass, nye vanskeligheter

"Z for sorry" handler om 16 år gamle Susan. Hun har nettopp begynt på danselinja i byen. Ny hybel, ny plass og hun gleder seg til å få nye venner. Men ingen i klassen vil være vennen hennes, de bare ler av henne. Pluss at Zlatan fra elektrolinja er trøbbel, nettopp det Susan ikke trenger.

Boken var veldig dårlig organisert. Så vidt jeg fikk med meg, var det ingen kapitler. Avsnittene var også veldig dårlig skrevet. I det ene kunne det være snakk om en ting, mens i det neste er det en helt annen ting det er snakk om. Det var vanskelig å vite hvor man var, og hva som foregikk i boka.

Gjennom hele boken er setningene ekstremt korte. Det kan være mange ett eller to ords setninger på rad. Det føles gjennom hele boken veldig oppdelt og jeg sliter med å finne sammenhengen.

Forfatteren tar opp en veldig viktig sak i boken. En sak som kan gjelde mange. Nemlig overgrep og voldtekt. Susan havner i en slik situasjon, hvor en annen karakter går litt for langt uten hennes samtykke. Etter hendelsen får vi beskrevet hvordan Susan føler seg. Det er nok en del som gjennomgår det samme, og kan kjenne seg igjen i Susan.
Boken var ganske trist og deprimerende. Susan var venneløs, hun hadde ikke et godt forhold med foreldrene og hun hadde det rett og slett vanskelig. Jeg fikk sympati for Susan utover i boken, og ble trist på hennes vegne.

"Z for sorry" er nok ikke min type nok. Den er altfor trist, og det er ingen spenning gjennom boka. Det er helt flatt, og det føles lite motiverende å fortsette å lese.
Boken får terningkast 2 fra meg.

Alt nytt blir fort alt gammalt.

Susan.
Flytter aleine, ny hybel, nytt heim og ei ny skule.

Ho er sjølvstendig. Flyttar for å gå på ei danselinje på vidaregåande. Men ho skjønner ikkje kvifor dei andre elvane ikkje vil prat med ho. Dei vil ikkje ha noko med ho å gjere.

Dagane går sakte og Susan er alltid sliten om kveldane. Ho et ikkje mykje og får ikkje mykje søvn.

Utover i boka byrjar Susan å tvile på seg sjølv. Ho tar til å stille seg sjølv spørsmål om kvifor dei andre ungdommane ikkje vil prate med ho. Ho får dårlegare sjølvtillit og isolerer seg sjølv ifrå dei andre.

I begynninga av boka ligg Susan på eit sjukehus med ei hand som er broten og hjerneristing.

Du får ikkje vite kvifor ho ligg på sjukehuset, men ho ber eit tydeleg preg av at ho har vore der lenge og ikkje veit heilt sjølv kvifor ho er der.

Undervegs i heile boka tenkjer Susan tilbake på tinga som skjedde før ho hamna på sjukehuset. Ho tenkar på skulen, elevane og lærarane.

Heile denne boka hengar ikkje saman på nokon måte. Den er uoversiktleg, dårleg skriven og hopper alt for mykje mellom tida for min smak.

Eg gjer denne boka terningkast 2. Fordi dei siste sidene var bra, men boka slutta heilt brått utan nokon forklaring. Men heile starten og den midtarste delen var ikkje noko bra.
Boka er heilt utan nokon form for spenning, du gled deg ikkje til å les neste side. Du gjer det fordi du føl at du må les boka ferdig.

Den var vanskelig å lese fordi jeg forstod ikke hvor hun var. Først var hun en plass så plutselig var hun en annen.

Boka handler om Susan som elsker å danse. Hun begynner på ny skole, skal få et nytt liv og har flyttet inn på en hybel hvor hun ikke kjenner noen. Hun sliter med å få venner på den nye skolen, og derfor tilbringer hun det meste av tiden for seg selv. Ting går ikke helt som planlagt, og hun ender opp på sykehus med en knust albue. Mens hun er på sykehuset får hun mange tilbakeblikk til alt som skjedde før ulykken.

Jeg synes boka er veldig bra skrevet. Forfatteren kaster deg inn i en historie som gjerne kunne vært din egen. Jeg likte hvordan forfatteren byttet på tiden i historien, men i begynnelsen og fram til omtrent midten av boka, var det litt vanskelig å følge historien ettersom det ikke var noen tydelige overganger mellom nåtid og fortid. Så det tok litt tid før jeg kom meg inn i boka, men etter det var den lettere å forstå. Boka er godt skrevet med interessante synsvinkler og en god historie, men opplevelsen min av boka ble fort dratt ned når jeg kom til slutten. Den er veldig brå, og jeg føler at historien blir avsluttet før den er ferdig. Hvis det var ment som en spennende "cliffhanger" syns jeg ikke det var veldig vellykket, ettersom det ikke føltes som en pause i historien, men en avslutning.

Så, jeg synes det er en veldig god bok med mye spennende historie. Litt vanskelig å henge med på i begynnelsen, men det ble lettere å forstå senere i boken. Likte ikke slutten noe særlig, syns den var for akutt. Terningkast 4

Boka handlar om Susan som har flytta til byen for å gå på danseskule og å oppfylle draumane sine. Ho kjenner ingen der og lurer på kven ho kjem til å bli mest kjent med, men det er ingen som vil snakke med henne. I starten av boka har Susan hamna på sjukehus med brekt hand og hjernerystelse, ho får mange "flash bak" på tinga som skjedde før ho hoppa og ho tenker mykje tilbake.
Eg likte måten forfatteren hadde skreve boka på, at ho tenkte tilbake på alt som hadde skjedd. Starten på boka synest eg var god og spennande, men så synest eg boka vart dårlegare og dårlegare til lenger eg kom. Eg likte ikkje slutten på boka fordi den stoppa så brått uten å gje oss svaret på det boka handla om.
Eg gjer boka terningkast 4 fordi det var ein god start, men så vart den dårlegare til lenger eg kom. Der var mange gode trekk i boka, men sidan slutten var dårleg får boka ein 4ar.