Z for sorry

Jeg syntes boka var veldig flat, den hadde et helt greit utseende, men den var veldig vanskelig å lese på grunn av den var på nynorsk. Boka er av typen drama.

Boka handler om Susan som flytter på hybel og begynner på ny skole, begynner i ny klasse og skal ha danseopplæring. Susan har foreldra og en gutt i tankene veldig mye.

Jeg syntes boka var veldig tørr, bokstavelig talt jeg ble tørr i munnen av å lese den, men det tror jeg kommer av at den var på nynorsk og da er det en del andre lyder jeg aldri pleier og bruke. Innholdet for meg var veldig uinteressant og jeg hadde ikke så veldig lyst til å lese videre når jeg var ca kvartveis. Boka handlet ikke om noe som var gøy liksom. Boka var veldig uforståelig i starten, jeg måtte komme til litt over halve før jeg forsto en del mer av den. Boka var litt grov iblant, pluss at det var en del dikt i den. Språket var litt vanskelig.

Jeg anbefaler IKKE denne boka til noen andre på grunn av at den var ikke innholdsrik og er veldig uinteressant. Kanskje noen nynorske dansegale reisende ville likt denne boka, men ikke jeg. jeg syntes at Z for sorry ikke skal vinne uprisen 2017.

Terningkast: 1

Vil heller sjå på maling som tørke

«Z for sorry» er ei bok som handlar om Susan som flyttar frå bygda til byen og trur at ho endeleg skal få ein ny start. Susan er 16 år og går på ei danseskole og har akkurat flytta før seg sjølv. Ho skjønne ikkje heilt kvifor ingen av jentene ikkje vil snakke med ho og kvifor ho ikkje passar heilt inn. Ho møter også ein gut som heitar Zlatan. I boka skjønnar ein fort at Zlatan ikkje er ein gut ho burde stola på. Ein følger Susan mens ho ligger på sjukehus.
Eg syns boka er utruleg uinteressant og ein må tvinge seg gjennom sidaen. Det er ikkje noko spesielt i boka som gjer den kjempe spennande. Den har også fleire gong der det same skjer igjen og igjen. Det er som om boka gjentar seg sjølv utan at det er ordrett gjentaking.
Boka er også før klisjé etter mi meining, men det er vel smak å behag. Det som trekkar boka ned er at den mistar taket på verkelegheitene. Eg kan ikkje sette fingeren min på kvar eg datt heilt ut av boka, men det var rundt midten av boka etter ho snakkar om Zlatan og kva som skjedde mellom dem. Eg vil heller sjå maling tørka.
Boka er på nynorsk, men den er lett å lesa. Dette er sannsynlegvis det einaste som trekkar boka opp. Den er lett og lesa og ein skjønner godt språkbruket til boka. Den brukar ingen ord som ein ikkje skjønnar.
Terningkast 2

Eit ‘’nytt’’ liv med mykje vanskar

Z for sorry (av Marit O Kaldhol, Samlaget) er ein roman om 16 år gamle Susan. Ho flyttar til byen for å gå på danselinje, draumen hennar. Ho gleda seg til å få eit ‘’nytt’’ liv, komme seg bort frå foreldrane, bort frå vennar, bort frå den gamle skulen. Det blir ikkje like bra som ho hadde tenkt seg.

Boka startar spennande; «Eg opnar auga. Skarpe lysrøyr i taket.» Med denne starten merkar man at boka er beskrivande. Boka er skreva med mykje forklaringar og beskriv den miste detalj.

Boka er veldig uoversiktleg. Ho liggar på sjukehuset og i neste setning er ho på skulen. Dette gjer at boka blir tyngre å lese.

Det er ein liten spenningskurve i boka men den er litt vanskeleg å få frem. Man lesar at ho liggar på sjukehuset men vi får ikkje vite kvifor før boka er nesten ferdig. Dette gjer at det blir vanskeleg å finne spenningskurven for man lesar og lesar utan å få noko informasjon om kvifor.

Eg syns boka har eit fint bodskap i seg. Nokon vil kanskje kjenne seg igjen i det?

Boka skildrar veldig mykje, noko eg ikkje har opplevd før. Det kan funke men i denne boka var det veldig uoversiktleg og vanskeleg å følje med.

Eg gir boka terningkast 3.

nye hybel nytt liv.
denne boka handler om susan som er 16 år og har begynt på danseskole.
jeg opplevde boka som ganske uoversiktelig og vanskelig å lese.
det som gjør boka så dårlig er at den ikke har noen sammenheng.
jeg syns at de som liker dansing burde lese denne boka men de som ikke liker dansing burde la være å lese den boka.
boka er ganske treig og det skjer ikke så mye utover starten før du kommer langt over halveis.
jeg gir terningkast:1

Nytt liv, nye sjansar

Boka er bra skriven men litt vanskeleg å forstå. Eg gir boka terningkast 4, og rår alle ungdommar å lesa boka.

16 år gamle Susan flyttar på hybel for å gå på vidaregåande. Ho er klar for å få ein ny start i livet, men alt blir ikkje slik ho trur.

Dansetimane er det Susan likar best. Det er berre jenter i klassa, men Susan syns det er vanskeleg å få venner. Ingen snakkar med ho, og ho snakkar ikkje med nokon. Etter ei stund begynner Ronja å snakke men Susan, men vennskapet utvikla seg ikkje til noko. Ein kveld er Susan ute og går tur. Ho dett bakover på ei klippe og skadar olbogen og får hjerneskaking. Det kjem tre menn og vekker ho. Ho kjem seg på sjukehus og får armen i gips.

Forfattaren av denne boka har vore veldig flink til å bruke skildringar. Omtrent alt og alle er skildra på ein god måte. Eg likte hovudpersonen godt, fordi ho verkar som ein normal person. Alt som skjer med hovudpersonen verkar realistisk og kunne skjedd med alle.

Det eg ikkje likte med boka var at handlinga skjedde på to ulike plassar: på sjukehuset og når ho var på skulen og hybelen. Det var forvirrande og det vart vanskelegare å forstå samanhengen i teksten, fordi forfattaren bytta mellom desse plassane heile tida. Eg likte heller ikkje slutten på boka. Slutten var brå og eg sit igjen med mange spørsmål som eg ikkje fekk svar på.