Ubetydelig, men redd

Eli Renate Bye Sørensen Fortet 2021 9 anmeldelser

Max er tjueen år og har vært lidenskapelig opptatt av universet hele sitt liv. Max kan alt om sorte hull, dvergplaneter og antimaterie, men han er veldig sjenert og klarer i hvert fall ikke å snakke med jenter. Redningen kommer Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Rim Dibo

Ubetydelig, men redd

Skrevet av 3. november 2021 av Rim Dibo på Kjeller ungdomsskole

“Ubetydelig, men redd” – er skrevet av Eli Renta Bye Sørensen.

Denne boka handler om en mann som heter Max. Max bodde før med foreldrene sine, men etter hvert foreslo foreldene hans at han skal bo alene i den døde bestemorens hus med en kompis, han het Jonas. Max var en person som ønsket å bli en astronom, og han hadde det veldig vanskelig med damer. Max syntes at det var veldig vanskelig å snakke med damer, mens Jonas hadde ingen problemer med det. Jonas kom alltid hjem med en dame. En dag sa Jonas til Max at han skulle være med, og Max sa ja for første gang. Når de dro dit så fikk Jonas veldig fort en ny dame som han gikk med, mens Max så seg rundt bare. Men en dag i chandelier, så var det en jente som han møtte som het Nova. Etter at de var sammen så ble han forelsket i henne, og han tok Nova med seg hjem. De sov sammen hele natta, og etter den dagen så sto Max opp og så at Nova var syk.

Jeg syntes at den boken var litt kjedelig for meg, fordi det er ikke akkurat det jeg liker å lese. Jeg synes at den passer for de som liker å lese om romantiske og triste bøker. Boken ble litt mer spennende, når de fikk vite at Nova var veldig syk og har bare noen dager igjen å leve. Men samtidig kjedelig fordi de har nesten ingen høydepunkter i historien. Det som var bra i boken er at forfatteren har skrevet boka så nøyaktig at du selv klarer å føle deg selv at du er i historien.

Den var også litt kjedelig fordi det skjer bare noen spennende ting i boken. Jeg synes at den boken bør være for de som er 11+.

Terningkastet min er 3/6.


Elise

Å finne sin plass

Skrevet av 19. oktober 2021 av Elise på Dokka ungdomsskole

Sjanger: Drama

Boken handler om Max som er i tjueårene, Jonas som er kompisen og ei jente som heter Nova. Foreldrene til Max foreslo at han kunne bo i leiligheten til bestemoren hans. Max ble enig i det og nå bor han sammen med Jonas i den gamle leiligheten til besteforeldrene. Jonas er ganske fornøyd med seg selv og han har ikke noe problem med å snakke med damene. Max derimot har litt problemer med det. Omtrent hver kveld kommer Jonas sammen med en jente, en ny hver dag. En dag da de er på Chandelier treffer Max ei jente som heter Nova, hun har brunt hår og grønne øyne. De begynner å snakke sammen, da det nærmet seg kvelden og de skulle gå hjem, foreslo Jonas at hun skulle bli med dem. Det gjorde Nova, hun og Max snakket sammen hele kvelden og det gjorde Jonas og ei annen jente å. Nova ble hos Max den kvelden, da Max våknet så han bort på Nova. Da hun våknet, sa hun ring 113. Max skjønte ikke hvorfor, men da Max så på Nova igjen hadde hun ikke øynene åpne og hun beveger seg ikke lengre. Han ristet i henne, men hun våknet ikke.

Boken startet helt greit, den var fin å lese. Den blir veldig spennene etterhvert og da var det nesten vanskelig å legge fra seg boka. Når man er nær slutten av boka så er det lett å skjønne hvordan den ender, noen ting i slutten var overraskende og andre ting var forventet. Boken handler om to unge mennesker som blir sammen og at det de går igjennom i livet er krevende. Kanskje forfatteren har opplevd noe lignende. Jeg tror denne boken passer for tenåringer fordi de forstår seg bedre på slike ting som blir nevnt i boken. Tror boken prøver å fortelle leseren at livet kan være vanskelig. Boken forteller litt om hva unge voksene driver med. Det beste og det værste med denne boken vil jeg ikke røpe for leserens skyld. Jeg synes boken var ganske bra, den var enkel å lese fordi den hadde sånn passe lengde på setninger og det er en enkel tekst. Boken var spennende, litt trist, men også veldig fin. Jeg vil definitivt anbefale denne boken til andre leser og til Uprisen.


Arthi Sanjeevan

Ikke lenger redd

Skrevet av 14. oktober 2021 av Arthi Sanjeevan på Kjeller ungdomsskole

« Ubetydelig, men redd » er en ungdoms- og kjærlighets roman, skrevet av Eli Renate Sørensen.

I denne boka møter vi hovedpersonen Max, og hans reise med kjærligheten. Han er en 21 år gammel mann, som har hatt lyst til å bli astronom helt siden han var liten. Hver fredag, drar han og kompisen hans Jonas, til Chandelier, et utested. Hver fredag tar Jonas med noen hjem, men det gjør hvert fall ikke Max. Det er helt uakseptabelt å snakke med jenter for Max, helt frem til han møter Nova. Etter en fin natt sammen, finner Max ut at Nova er syk, men det hindrer ikke Max i å falle for henne.

Jeg syntes denne boka var veldig fin. Boka gjør at du blir takknemlig for det du har, og minner deg om å fortelle de du elsker at du elsker dem. Jeg likte også veldig godt at beskrivelsene var så detaljerte, fordi da kunne du leve deg mer i det.

Det jeg syntes var litt kjedelig, var at boka var ganske åpenbar. Jeg skjønte hvordan boka ville ende, i minuttet jeg fikk vite om Nova. Den hadde ikke så mange høydepunkter, og det var noen ganger det kunne være veldig kjedelig. Jeg anbefaler denne boka for 12+, og for de som liker kjærlighetsromaner.

Alt i alt, gir jeg denne boka 4.5/6 !


Ulrikke

Ubetydelig VÆR redd

Skrevet av 28. september 2021 av Ulrikke på Rå skole

Ubetydelig men redd er en fin roman som åpner øynene for de små gleder i livet. Ubetydelig men redd handler om max som har lyst og bli astronom. Han er ikke så veldig flink å snakke med folk. Men alt endrer seg når han møter nova. Nova er veldig sjuk, Og de to faller pladask for hverandre.

Selv om det var en veldig fin bok tok det en god tid til jeg ble investert i historien. Jeg ble ikke dratt inn i historien. Det er ikke en sånn type bok jeg pleier å lese men jeg synes den var ganske fin. Det føltes som man kunne se inn i sjelen på karakterene og lære å kjenne de ganske godt.

Jeg synes det var ganske fint beskrivningen av stedene i teksten. Som huset til bestemoren, bowlinghallen og sykehuse disse stedene kunne jeg virkelig se for meg.

En ting som irriterte meg med boken var faktisk tykkelsen på sidene, Vær gang jeg skulle snu side trodde jeg at jeg hadde holdt på to sider mens det egentlig bare var en. Dette ble jeg vant til da, så det var ikke så ille. Men må si at forsiden var helt utrolig vakker. Jeg synes at denne historien var bra og passer inn på uprisen kanskje en 5 eller 4 plass, Har ikke lest en bok ennå som er høyere enn denne da. Terningkast +4 eller -5

Til toppen