Ubesvart anrop

Jeg synes det var en ganske bra bok. Boken handler om ei jente som er redd etter 22.juli, hun er redd for folk, bagger som ligger på bakken, hun er redd for venninna Fabrina, hun er redd for broren og alt som kan minne om den dagen. Etter sommerferien begynner hun på vgs hun blir med i en revy-gruppe der møter hun en gutt som heter Daniel. Hun prøver å leve livet som en vanlig videregående elev, men hun tenker for mye på 22.juli å klarer det ikke.
Jeg synes det er en ganske bra bok med mye bilder og lite tekst, men den er litt vanskelig å forstå i starten.
Den får terningkast 4 fordi den er litt vanskelig å forstå.

Ubesvart anrop,
Ordene lyser mot meg fra telefonskjermen.

Tid. Det eneste som aldri stopper. Det vil alltid gå. Tid, mere tid, mindre tid. Uansett hva du ønsker, vil det ikke gå fortere eller saktere. Det øyeblikket alt føles ut som om at det går uhyre sakte. Men i virkeligheten ikke gjør det.

Som alle andre satt Rebekka framfor tv å så på. Bare at hun spolte tilbake, prøvde å finne svarene. Prøvde og glemme. Finner hun svaret? Når hun frem? Blir anropet hørt? Eller blir det en fjern lyd?

Det må være et svar… en eller annen plass…
Men det finnes ikke…

22. juli… da alt braste
Rebekka du må gå videre.
Men hvordan kan hun glemme… og hvordan kan hun huske…
Et ubesvart anrop… som det enda ikke har blitt svart på…

22. juli, dagen som har satt spor på så mange. Ubesvart anrop som tar for seg en annen side. Om noen som ikke var der, ikke kjenner noen, noen som ikke fikk hatefulle ord å blikk etter seg. En helt vanlig jente, som bare vil ha svar. En jente, en hel nasjon. En annen historie. Det er det jeg følte, rett og slet ga meg lyst til og lese videre. At folk får se en annen historie, som angår flere. Et terningkast er vanskelig å gi, det at den fort treffer så mange folk. Et terningkast kan ikke beskrive en bok, da det er følelsen som varer er det som teller. Og jeg tror ikke jeg vil glemme historien om Rebekka med det første, for det kunne ha vært meg, eller deg, det kunne ha vært oss alle. Vi som ikke satt på første rad, men vi så det for det. Ikke vi som spillet det inn, bare vi som så på bakerst i folkegruppen. Der filmen vart spilt av på nytt, igjen og igjen.

Boken som tar for seg viktige temaer, som fremdeles er relevant i Norge i dag. Dette er hvordan jeg vil beskrive boken. Rett og slett en berg-og-dal-bane, som gikk fort og lese, men bildene som viste så mye mer. En annen historie enn det vi har hørt før. Jeg vet dette ikke er en helt vanlig bokanmeldelse, men kanskje den passer til boken selv. At den er en annen ringetone.

jeg syns boken var bra fordi det er en tegneserie da er det veldig lett og lese. jeg syns også boken var spennende fordi den handlet om 22. juli, og jeg fikk vite litt mer om hvordan andre barn kanskje hadde det rett etter på. men på starten av boken skjønte jeg ikke hvorfor tegningene ble sånn rød og blått men jeg skjønte det ganske fort etterpå. det gikk passe tid til det begynte og bli spennende.

Boka handler om 22 juli, den dagen da hele Norge ble rystet.
Rebekka skal begynne på videregående etter sommerferien, hun og bestevennen Fariba er på skatebanen når det plutselig kommer røyk fra regjeringskvartalet. Hun vet ikke hva det er eller hvor det kommer fra, men hun prøver ikke tenke så stort på det. Da hun går til sekken for å hente telefonen sin hun ser at mammaen hennes har ringt henne. Rebekka begynner på videregående men det var ikke sånn hun mente det skulle bli, alle er helt rystet over hva som skjedde den 22 juli 2011. Ingenting er som normalt alt virker så tomt og ekkelt, hjemme hos Rebekka er det ikke som før. Mammaen er konstant på nyhetene, og broren er helt ute av seg. Rebekka vil bli med i skapelsen av revyen på skolen, der møter hun Daniel en hun virkelig finner tonen med, mens Fariba melder seg in i AUF. Rebekka får ikke så mye søvn fortiden, hun tenker på hvorfor, hvorfor gjorde han det? Hun prøvde og finne et svar. Hun føler hun tenker for mye på det, hun var ikke der, hun kjente ingen som var der og som ikke kom tilbake, men hun ville ha et svar.

Boken for meg var ganske bra, jeg forstod ikke akkurat hva som skjedde i starten men den var fortsatt spennende. Boken er vel en tegneserie og det liker jeg, jeg føler jeg kan få mer ut av boken når den er med bilder, for bilder sier mer enn ord for meg. Jeg syntes denne var helt fantastisk for meg og vil da gi den et terning kast 6.

Boken jeg har lest heter “Ubesvart anrop” skrevet av forfatteren Nora Dåsnes. Den viser hvordan ungdommen måtte leve etter 22 juli, og vi får se livet til Rebekka som så røyken etter terrorangrepet i Oslo med null anelse om hva som hadde skjedd. Boken hadde heldigvis litt pauser fra 22. Juli temaet noen ganger, for at man ikke bare skulle høre om et trist tema hele boken. Et av pause temaene var for eksempel da Rebekka møtte en gutt som hun ble veldig god kjent med. Rebekka hadde en bestevenninne som het Fariba som også så røyken fra bomben utenfor regjeringskvartalet mens de skatet.

En detalj jeg spesielt likte var måten de hadde tatt blå farge på bildene når de var i nåtiden og rødt når man så tilbake til 22. Juli, fordi man kunne se hvor man var i historien uten å bli forvirra. På slutten av boka sier de “Jeg vil ikke at du skal love meg at det går bra, det kan ingen love” som kan være relaterende for mange unge som har hørt setningen “det blir bedre eller det kommer til å gå bra”, fordi det er ikke alltid sant for mange.

Min første tanke er at boka fikk meg til å ville lese ferdig med en gang jeg hadde begynt, fordi jeg ville vite om det kom til å gå bra med hovedpersonen. For eksempel midt i boka begynte broren til Rebekka å krangle voldsomt med moren som ga veldig mye spenning ut ifra hva som kunne skje mot moren. Det er ingen spesiell ting jeg ikke likte med boka, fordi det er en veldig relaterende bok og lettlest, fordi det er en handling man kan relatere seg til.

Hvis noen burde lese denne boka så passer den til ungdommer fordi det er fult mulig at vi ungdommer kan kjenne oss igjen i følelsene eller familieproblemene som Rebekka har.