Thea2

Ganske kreativ. Ganske rar. Litt forvirrende. Litt for tjukk. Litt spennende, litt kjedelig.
En ganske spesiell bok. Verdt å prøve.

Thea²
Boken handler om Thea som ser døde mennesker på T-banen. Når en person hun bryr seg mye om dør begynner hun å undersøke hvorfor de døde menneskene er der og hva de gjør. Samtidig er det noe inne i henne som vokser, hun må finne ut hva det er.
Jeg synes boka var veldig spennende og bra. Det skjedde noe hele tiden og det var bra skildringer, noe som gjorde det lett å forestille seg situasjonen. Handlingen var bra og original, jeg har ikke lest noe som ligner. Personene i boken var også unike og spennende å bli kjent med. Boken var bra skrevet, det eneste som trekker ned var at det enkelte steder var litt vanskelig å forstå hva som skjedde, så jeg måtte lese noen avsnitt flere ganger. Jeg synes boka burde bli nominert til U-prisen. Terningkast: 5

Thea2
Jeg synes boken startet veldig spennende. Bare etter de første sidene hadde jeg mange spørsmål og dette var med på å gjøre boken vanskelig å legge fra seg. Jeg ville vite hvem Thea var og hva som gjorde henne så annerledes.
Forfatteren skildret mye og jeg følte at jeg ble godt kjent med de forskjellige personene. Men innimellom hendte det at det var veldig få beskrivelser som gjorde at jeg ble usikker på hva som skjedde og falt litt ut av handlingen.
Forfatteren hoppet frem og tilbake i handlingen. Det var som regel lett å følge med, men mot slutten for å holde på spenningen fikk man bare vite at det var en plan, men ikke hva den gikk ut på så når det i tillegg ble hopping frem og tilbake var det vanskelig å holde følge.
Jeg har aldri lest noe som ligner og jeg likte handlingen veldig godt. Jeg gir boken terningkast 5. Dette er fordi det til tider var litt vanskelig å følge med.

DAUINGENE PÅ T-BANEN

Å lese bøker har aldri vært min sterke side, men denne boka var umulig å legge fra seg. Her har forfatteren brukt tid på handling og hovedpersonens tanker. Det gjør at man får mer frihet som leser selv til å se for seg situasjoner.

Etter min mening, er denne boka innenfor sjangeren krim, ettersom hovedpersonen prøver å finne svar på forskjellige spørsmål om seg selv og andre. Det er også hendelser i nærheten av sjangeren fantasy på grunn av de overnaturlige tingene som skjer underveis.

Fortellingen går rett på handling i begynnelsen av boka, og vi blir fort kjent med hovedpersonen Thea. Hun ser døde folk på T-banen, men det er ikke noe hun bryr seg om. Så blir saken annerledes, når en viktig person for henne også dør. Nå er hun nødt til å finne ut hvorfor de døde gjemmer seg der, og Theas liv blir snudd på hodet.

Jeg syntes boka var noe for seg selv, og ikke helt lik andre type bøker. På toppen av spenningen har forfatteren valgt å spole fram i tid, noe som gjorde at jeg måtte lese videre for å finne ut mer. Dette holdt på spenningen og gjorde det vanskelig å legge den fra seg.

Denne romanen vil jeg sterkt anbefale å lese på grunn av den kreative måten forfatteren har tenkt og skrevet boka på. Har man først begynt å lese, er det ingen vei utenom enn å lese til siste side!

"Thea2" av Tore Oksholen var en spennende roman, fordi hovedpersonen har en slags dobbel personlighet som hun ikke kan styre. Da vet ikke leseren helt hva som skjer. Språket er litt vulgært. Personene det handler om virker litt likegyldige og snakker for eksempel om å dyrke hasj i hagen. Jeg får litt dårlig inntrykk av dem. Først syntes jeg det virket litt spennende, jeg trodde det var fantasy, men det var det ikke.
Hovedpersonen klikker og våkner på jentedoen med bar overkropp. Hun husker ikke hva som har skjedd, sier hun, og tror at en gutt på skolen har tatt bilde av henne. Hun hevner seg på ham, men hele greia blir bare innviklet og rar.
Jeg synes boka var godt skrevet, men jeg synes ikke det var en god historie.