Stille, stille, stille

Stille, Stille, Stille

Tittel: Stille, Stille, Stille
Forfatter: Synne Sun Løes
Forlag: Aschehoug
Antall sider: 108

Terningkast 3
Boka Stille, Stille, Stille handler om Tove som blir venner med en ny gutt i klassen og faren hennes som får kreft. Begge to har sosialangst og tilbringer meste tiden for seg selv.

Vist du liker å lese side etter side med dritt, passer denne boka akkurat for deg. Det er en grunn til at den heter «Stille, Stille, Stille» fordi det er akkurat det den burde være. Boka burde gjemme seg i de dypeste og mørkeste kroker så ingen noensinne får tak i den. Boka leverer nesten ingen spenning i det hele tatt og når den først gjør det, hopper den selvfølgelig fram i tid til da alt er bra igjen. Da boka slutta, var jo ting verre enn da det starta! Jeg fikk ikke engang vite hvordan det gikk med personene.

Jeg gir boka en treer fordi den ikke var direkte irriterende og ikke særlig lang slik at jeg slapp å lese mye av den. Boka gir også en innsikt om hvordan noen med psykiske problem har det. Dessuten så interesserer ikke disse typer bøker meg og det er godt mulig at andre kan like den. Jeg anbefaler likevel ikke boken fordi det fines langt bedre lesestoff enn dette.

Bokanmeldelse
Tittel: Stille,stille,stille
Forfatter: Synne Sun Løes
Utgivelses år: 2013
Sidetall: 113
Sjanger: Drama
Tove fyller 18år. Hun har ingen venner, og faren har heller ingen venner/kjente. Faren har en trist melding å si til henne.
Den triste meldingen er at han har fått kreft. Det får man vite i starten av boka. Gjennom hele boka handler det om at han har fått kreft, når han er på sykehuset. Siden faren er så mye på sykehuset bestemmer Tove seg for å ta et år pause på skolen.
Tove får en ny venn, det får faren også. De holder sammen.
Boka er lettlest, men du må sette deg inn i boka og være konsentrert. Det boka handler om kan skje i virkeligheten også. Så jeg syntes boka er fint skrevet.
Språket i boka var helt fint. Den var lett å lese og har et alvorlig tema.
Boka passer for begge kjønn, men kanskje mest for jenter fra 11-13 år. Man burde ikke være alt for ung, fordi man må være veldig konsentrert. Men det er fin bok fordi den ikke er alt for tjukk.
Kaja(-: 8a

ENSOMT LIV

Tittel: Stille, stille, stille
Forfatter: Synne Sun Løes
Forlag: Aschehoug
Sidetall: 113
Sjanger: Ungdomsroman

Boka handler om Tove som har en syk far. De to er veldig stille personer og har ingen venner. Moren døde da Tove ble født. Hun føler at det er hennes feil at hun er død. Tove møter en gutt på skolen som heter Julian. Moren til Julian, Mira, er en dikter. Når Julian og Tove er venner begynner Tove å lese dikt. Julian og Tove blir veldig gode venner. Når Julian prøver å kysse henne møter de ikke hverandre på en stund.
Boka handler om ensomhet og vennskap.

Jeg synes ikke at boka var så kjempespennende. På startet ble jeg litt forvirret fordi det ikke skjedde noe. Men når Tove og Julian ble venner begynte det å bli spennende. Fordi da begynte det å skje noe. Det som gjorde den spennende på slutten var at han prøvde å kysse henne og de møttes ikke på lenge. Jeg ville vite om de ble gode venner igjen eller om de hadde blitt kjærester til slutt.

Boka passer for jenter fra 13 og opp. Men jeg synes at gutter også kunne lest den. Noen jenter har det slik, og gutter hadde da forstått hvordan de har det med å lese denne boka.

Terningkast: 4

Stille, stille, stille

Tittel: Stille, stille, stille
Forfatter: Synne Sun Løes
Forlag: Aschehoug
Årstall: 2013
Antall sider: 113
Personer i boken: Hovedpersonen, Tove, faren til Tove, Julian og moren til Julian, Mira
Terningkast: 2

Det tar en stund før man lever deg inn i historien, for forfatteren skildrer alt for mye miljøet rundt Tove og om hva Tove gjør og tenker på. Gjennom hele boken blir det skildret ekstremt mye, og jeg føler hun skildrer mer om omgivelsene enn hun skriver om hva som skjer i historien, så det er vanskelig å leve seg inn i. Jeg vil si boken er lettlest, med unntak om man ikke skjønner historien Synne prøver å fortelle. I lengden kan boken være kjedelig fordi jeg føler at det ikke skjer noe, at tiden nesten står stille og at jeg bare blar og blar og blar. Overskriften passer heller ikke innholdet, for ¨stille, stille, stille¨ står en gang i teksten og da føles det bare ut som forfatteren har kastet det inn der helt uten noen som helst grunn eller mening bak det. Hvorfor Synne Sun Løes har skrevet denne boken forstår jeg heller ikke, for jeg føler det ikke er noen form for budskap eller mening bak historien. Det eneste forfatteren vil meg er at jeg skal pine meg gjennom en dårlig leseropplevelse, for å så sitte igjen med ingenting… Jeg har kanskje ingen rett til å skrive dette, men om jeg skulle fått bestemt sjangeren på boken ville jeg satt den under ordgruppene klisje, lite gjennomtenkt og helt meningsløs. Historien minner meg om noe jeg kunne ha komt opp med på tentamen, og da er det ikke spesielt bra. Om hun prøver å nå ut til oss ungdommer med å skrive skildrende og klisje så er det feil måte å gjøre det på. Grunnen til at jeg føler boken er klisje er fordi historien er ganske typisk, at det handler om en jente som ikke har venner og møter en gutt, og faren får kreft. Jeg mener det er ganske kjedelig å lese om man allerede har lest eller sett filmer med helt samme historie flere ganger. Da jeg var ferdig med boken var det noen spesielle taker som fylte hode mitt, som ¨Endelig ferdig!¨, ¨den ga jo ingen mening¨ og ¨hæ? Var det slutten¨. Altså jeg forstår ikke slutten. Det er helt greit med åpne slutter, men denne slutten er så åpen at jeg ikke engang tror det er en slutt, at forfatteren bare helt uten videre sluttet å skrive og boken ble trykket.

La ikke frykten styre.

Tittel på boka: Stille, stille, stille
Forlag: aschehoug
År: 2013
Sidetall: 113
Sjanger: ungdomsroman

Boka handler om Tove som bor sammen med den stille faren sin. Mammaen hennes døde da Tove ble født. Tove har skyldfølelse, og føler at det er hennes skyld at moren døde. Hvis Tove ikke ble født, hadde mora fortsatt levd.
Tove og faren er en av de stille typene. De har heller ikke hatt besøk på 3 år. Tove og faren har ingen venner. Men plutselig en dag dukker en ny gutt på skolen, som heter Julian. Julian og Tove blir gode venner, men av og til kan vennskapet bli sett på prøve.
Temaet er om ensomhet, frykt og vennskap. Budskapet er at man ikke må gi opp så fort, at alt blir bedre etter hvert.

Boka har ikke så mye spenning, men jeg føler at man lærer litt av boka. Man lærer hvordan det er å miste en som var nær, og hvordan det er å være ensom. Lysten å lese videre, er fordi jeg vil vite mer. Jeg vil vite mer om hva som skjer videre. Boka passer mest til jenter som er 13 og oppover. Det er også bra for gutter å lese boka, fordi kanskje de kan forstå mer om hvordan det er å være jente.
Det som gjør boka spennende, er at man lurer på hva som skjer med faren. Og om Tove og Julian blir venner igjen.

Jeg gir boka terningkast 4.