Stille, stille, stille

Henriette Misund, (Skole: Fræna ungdomsskole)
Tittel: stille stille stille
Forfatter: Synne Sun Løes
Forlag: Aschehoug
Sjanger: drama
Antall sider: 133 sider

Boka handler om ei jente som heter tove, og hun fyller 18 år. Hun bol i lag med faren, og en dag møter hun en gutt som heter Julian. Mora til Julian heter Mira og hun er dikter. En dag sier faren til Tove til ho at han er syk…
Jeg fikk lyst å lese mer, fordi jeg ville vite hvordan det gikk med vennskapet mellom Tove og Julian, og hvordan faren greide seg på sykehuset. Boka var lettlest og veldig spennende. Jeg ble oppmerksom på hvordan vennskapet mellom Tove og Julian gikk. Og jeg levde meg virkelig inn i hovedrolla. Av alle bøkene jeg har lest, er denne den beste. Jeg ble litt skuffet over att de ikke fortalte mer om da faren til Tove var på sykehuset, men jeg ble oppslukt i hvordan Tove greide seg når Faren var der.
Boka syns jeg hadde en treg start, men det ble bra etter hvert. Jeg gir boka terningkastet fire fordi den var spennende, men litt irriterende.

Forfattar: Synne Sun Løes
Tittel: Stille, stille, stille
Tema: Trist
Terningskast: 4

Hovedpersonen i boka er ei jente på 18 år, og heiter Tove. Julian er ny i klassen hennar, og tar mykje kontakt med Tove, og dei vert gode venner. Faren blir sjuk, og Tove slutter på skulen for å tilbringa meir tid med faren.

Tove er ein stille person som liker å vera for seg sjølv.
Boka er gripande, trist og levande fordi du vil berre veta meir og meir om kva som skjer.

Eg syns at boka var ein bra bok, for forfattaren var veldig flink med å bruka kommareglane.

Forfattaren lykkast med boka for det er ei truverdig bok, som kunne hendt i verkelegheita.
Eg syns at begynnelsen av boka var spennande, men boka slutta for brått.

Det som irriterte meg med boka, var at eg syns Tove kunne tilbringa meire tid med faren i staden for Julian.

Eg har lese mange triste bøker, men denne boka kunne vore mykje tristare

Denne boka passer for noen som liker triste bøker.

Eg gav terningkast 4 for det var ein bra bok, men som kunne vore ein del tristare.

Tove fyller 18 år, men vil ikke ha noen feiring. Hun bryr seg ikke om bursdager og sånt. Og hvem skulle hun feire med? Den eneste Tove har er faren. Hun har aldri hatt en venn, helt til den nye gutten kommer. Han forandrer alt.

Det forfatteren vil si med boken er vel at du er nødt til å gjøre så mye ut av livet ditt som mulig. En gang vil det være forsent. Noen ganger kan også ting hende uten at du egentlig vil, men at dette kan føre med seg noe positivt.

"Stille, stille, stille" var enkel å lese. Korte setninger og språket var ikke avansert. Jeg syntes det var positivt i denne fortellingen. I og med at fortellingen var ganske enkel i seg selv, passet det greit at språket også var det, og dette kan jo føre til at de som liker slike bøker velger å lese denne.

Da jeg startet på boken var jeg litt skeptisk. Jeg leser sjeldent bøker som denne. Kun etter et par sider var jeg oppslukt. Jeg var nødt til å finne ut hva som kom til å skje. Desverre satt jeg igjen med følelsen at jeg aldri fant det ut. Grunnen kan være at den endte ganske likt som jeg hadde forventet, og det kom aldri den overraskelsen jeg ventet på. Jeg angrer ikke på at jeg leste boken, men vil alikevel ikke anbefale den videre.

Tittel: Stille,stille,stille.
Forfatter: Synne Sun Løes
Antall tidligere utgivelser for ungdom: 3
Sjanger: Drama
Antall sider i boka:113
Forlag: Aschehoug

I boka møter vi Tove og faren hennes. De har begge sosialangst, og er bare med hverandre. Det har ikke vert noen hos dem på 2år å det var Ulf. Ulf var en sjakk kompis av faren, men han døde. Tove er 18 år og går på videregående. Hun sitter ofte og dagdrømmer og har vanskelig for å følge med i timene på grunn av dette. Hun har aldri hatt en venn og er redde for gutter. Helt til en dag når den nye gutten Julian kommer og forandrer alt. Han er sønnen til selveste dikteren Mira Pam.

Handlingen foregår i et ungdomsmiljø. Å hvordan det har det i byen. Det er mest fra når hun er hjemme siden hun er redd, det er mest gutter hun er redde. Guttene i klassen er spydige og ler av folk. De ser også stygt på deg om du har noe spesielt med klærne dine. Men det er en gutt som er snill, som prøver å bli kjent med Tove, som forandrer synet hennes på at det finnes snille og gode folk.

Poenget i boka er at noe kan forandre seg helt fra et sekund til et annet. Og kan for noen minne om det samme som de selv har opplevd. At en person kan forandre livet ditt til noe helt annet enn du selv skulle trodd. I denne sitasjonen var de til noe bedre, mens andre ganger kan det være verre. Å at du må ta sjanser i livet og ikke bare være redd for alt, men gjør så godt du kan mens du enda lever.

Boka har på en måte blanding av voksen- og ungdomsuttale. De snakker slik som vi snakker til vanlig. Det er lite banningen, men for de som ikke er de største i kjeften. Kan de minne om noe vi selv kunne ha sagt. Det er ganske lett og forstå va de mener. Da det er skrevet nesten som om jeg skulle ha sagt det selv.

Jeg synes det var en god bok, og likte innholdet. Jeg leser ikke så ofte denne sort bøker, men likte denne veldig godt. Da du forsto hva de mente og følte du nesten var der når alt skjedde, siden skildringene var godt beskrevet og du fikk bli veldig godt kjent med personen. Detaljene ar veldig bra laget til. Du forsto deg på å kjente alle i boken godt, og fikk vite hvordan de så ut med eksempler. Det høres kanskje merkelig ut men de var gode eksempler som for eksempel når “Julian hadde en hvit dressbukse, hvit jakke og en rød lue. Han minnet om en fyrstikke. De andre stirret litt merkelig på han ,men det så ikke ut som han brydde se”. Da forteller hun hvorfor de kikket på dem, fordi det kunne vært hva som helst. Du fikk også vite hvordan hjertene deres var, Tove var veldig opptatt av hvordan hjertene så ut om de var hvite ,svarte ,rutete osv.

Jeg vil gi terningkast 5 på boka stille,stille,stille.