Stedfortrederen

Flat og livløs

Stedfortrederen har et interessant plot, men hovedpersonen drar ned opplevelsen og suger vekk lesegleden min.

Thalia befinner seg i opprørsleiren Liathsul, og trener på sitt neste oppdrag som er å jakte på nordlyset. Samtidig forbereder krigerklanen makundaene seg på å angripe Liathsul og ta livet av Thalia slik at høvdingens sønn, Nahul, kan få kreftene sine.

I begynnelsen er det vanskelig å sette seg inn i universet og konflikten, for boka er nummer to i en serie, men det tar ikke lang tid før jeg blir gørrlei av å lese om Thalia. Hun viser få egenskaper, følelser og meninger som jeg kan knytte meg til, og det er ikke før jeg er 2\3 inn i boka at jeg forstår hvorfor Thalia er hovedpersonen i det hele tatt. Når hun føler noe eller rives med av følelsene sine er det ut av det blå og uten oppbygning, så jeg sitter der og er egentlig helt likegyldig om hvordan hun opplever ting.

Hvem er hun egentlig? Jeg vet hvor gammel hun er, navnet hennes og situasjonen hennes, men når jeg er ferdig med boka sitter jeg igjen med følelsen av at jeg aldri ble kjent med henne i det hele tatt, og det syntes jeg er for dårlig.

Terningkast 2

«Stedfortrederen» handler om Talia som er tilbake i Liathsul etter kampane i Elvebyen. Ho blir ufrivillig drege med i jakten på eit ljosfenomen ingen har sett på over 150 år. Frykten for Makundaene og savnet etter familien veks seg stadig større.

Boka er ganske lang og er veldig godt skrive. Språket passar bra. I og med at boka er nummer to, og eg ikkje har lese den fyrste boka, var det vanskeleg å komme seg inn i handlinga og forstå kva som skjedde i starten. Etter kvart blei det mykje betre. Boka er spennande og inneheld mykje følelser. Eg gret gjennom fleire av dei siste kapitla. Det var vanskeleg å legge fra meg boka. Slutten var uventa. Dette er ei bra fantasybok som anbefales!

Eg gjev boka terningkast 5.

Boka handler om en jente som heter Talia. Hun bor i landsbyen Liatshul. Hun har akkurat kommet hjem fra et oppdrag, og nå ønsker hun å få litt fri. Men Talia har fått et oppdrag som er litt vanskelig. Hun skal finne et lysfenomen som er over 150 år gammelt.

Boka har veldig mye spenning og drama, men også veldig mye tekst og det er ikke lett å skjønne hvor man er. Da jeg begynte å lese synes jeg det var veldig vanskelig og kjedelig å komme inn i handlingen. Den hadde mange følelser, både gode og dårlige, men etter hvert så begynte jeg å forstå mer av hva som skjedde.

Det er vanskelig å lese boka hvis du ikke har lest den første, det er vanskelig å skjønne hva som skjer.

Karakter 3

Boken Stedfortrederen er en fantasybok på rundt firehundre sider. Boka handler om en jente som heter Talia og hun bor i en by kaldt Liathsul. Hun er bundet til fiendens sønn. Om en av dem dør, vil den andre få krefter og hun lever derfor veldig utrygt. Samtidig, blir hun sendt på en rekke oppdrag som hun ikke klarer å håndtere og savnet etter familien vokser mer for hver dag.

Boka har en veldig lang innledning og siden jeg ikke har lest bok nr. 1, forstod jeg ikke hva som ble snakket om på starten. Selv etter å ha lest over 200 sider, hadde det ikke skjedd særlig mye. Boken har alt for mange beskrivelser og tanker, så det føles som om alt går veldig tregt og at historien aldri vil ta slutt.

Jeg anbefaler å lese bok 1 først. Det krever mye tålmodighet å komme gjennom boken, så om du ikke er veldig glad i å lese, ville jeg ikke anbefalt denne boka.

Jeg gir den terningkast 3, fordi jeg synes den var slitsom og veldig uinteressant til tider. Likevel, kjente jeg meg igjen i vennskapet og følelsene til hovedpersonen. Til tross for at den ikke hadde så mye fremgang og stod veldig stille, var jeg veldig nysgjerrig på slutten.

Stedfortrederen sin undergang

Jeg har sett mange interessante omslag på bøker, mange rare og mange teite, men har alltid lest dem, så hvorfor ikke bare lese Stedfortrederen?
Åpningen var grei. Du kom rett inn i handlingen, men hvis du ikke har lest bok nr.1 så gir den ikke særlig meining. Hovedpersonen Talia er litt av en skrue, hun har ikke særlig mange reaksjoner, og jeg klarer ikke helt å sette meg selv i henne for å skjønne historien. Jeg føler Talia er blank, selve ideen bak boken er fantastisk, men selve historien er ganske kjedelig.
Jeg elsker en god fantasi, men denne boken er … er bare helt grei. Ikke noe stort som skjedde, uten noen drap her og der. Boken hopper fram og tilbake i tid så det tar en liten stund før du forstår hvor i historien du er. Min favoritt setning i boken er "Jeg finner ingen glede i å ta et liv, men i ydmykhet og respekt takker jeg for offeret" #Nahul.

Jeg gir boken terningkast 2. grunnen er at historien i seg selv er bra, hovedpersonen trekker ned, fordi jeg ikke helt klarer å sette meg inn i hennes sko. Boken er skrøpelig til tider og lite interessant.