Spranget

Heidi Sævareid Omnipax 2013 20 anmeldelser

Om å tørre å ta spranget bort fra et liv man ikke vil ha. Janne har en tvillingsøster som heter Anna. Begge er en del av et religiøst samfunn hvor man taler i tunger og venter på vekkelsen. Janne elsker Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Simon

Simon

Skrevet av 12. desember 2013 av Simon på Mølladammen

Fin anmeldelse Sunniva! Du snakker ærlig og gir gode tips om hvem boka er for. Tror kanskje det hadde hjulpet om du begynte på nytt med boka, men er enig at språket er voksent.


Henriette Midtlyng

Henriette Midtlyng

Skrevet av 11. desember 2013 av Henriette Midtlyng på Kila skole, 9A

Spranget

Boka spranget handler om tvillingene Anna og Janne som er ganske talentfulle og stikk motsatte av hverandre.
Anna,pianist og utadvendt. Janne, ballettdanser og krigers
Anna startet først i den kristne menigheten Zion, men hun tror ikke på gud.
Anna har venner imens Janne har ingen.
Anna vil ha med seg Janne så Janne bestemmer seg til slutt for å bli med Anna i menigheten Zion.
Der møter hun Peter og de finner ut at de har ganske mye til felles.

Forfatteren er Heidi Sævareid og spranget er hennes første roman.
Boka er ganske ok å lese, men den har kanskje litt lange kapitler.
I starten av boka likte jeg den men jeg mistet litt interessen etter vært som jeg leste boken.
Jeg slet ikke så mye med å legge boken i fra meg som jeg pleier å gjøre når jeg leser.
Det var for kjedelige spenningstopper, de var ikke noe særlig mer spennende en resten av boka.

Spranget er en bok jeg velger og ikke anbefale.
Boken passer mest for jenter, men den var for kjedelig for meg.

Terningkast: 2


Victoria Liltved Wang

Victoria Liltved Wang

Skrevet av 10. desember 2013 av Victoria Liltved Wang på Mølladammen

Bokanmeldelse av «Spranget»

«Spranget» skrevet av Heide Sævareid
Gitt ut i 2013.
206 sider.
Forlag Omnipax.
Sjangeren er drama.

Boken handler om Janne. Janne og søsteren er med i en kristen klubb, Zion. Janne er et dansetalent. Hun er en outsider på skolen, siden hun er kristen og i Zion er hun egentlig ikke så veldig nær venn med noen. Janne følte noe helt spesielt en gang hun skulle hente søsteren sin i kirken. Og etter det ble hun medlem i ordenen Zion. Hun ville også være del i noe. Etter hvert så begynner hun å bli veldig lei av å være med i Zion. Hun føler at de andre tvinger og presser henne til å fortsette der. Eneste grunnen til at hun ikke bare slutter med en gang, er fordi Peter er der og hun er forelsket i Peter. Hun prøver å få Peter til å slutte sammen med henne, men det får hun ikke til. Karen Sofie, som er leder sier at hun må begynne å komme på flere møter. Men hun orker ikke mer, hun slutter.

Boken handler egentlig om drama og kjærlighet siden Janne må tenke så mye over hvilken retning hun vil ta videre i livet sitt. Det er en del konflikter. For eksempel så ble Janne veldig sinna en gang i Frogneparken, når Zion hadde lyst til å be høyt. Janne er også veldig forelsket i Peter og tenker mye på han, men han kan være unnvikende noen ganger. Boken handler om hvor vanskelig det kan være å bli større og det å bli voksen.

Den handler om hvor ubehagelig det kan være å føle at man blir presset til noe man egentlig ikke vil, og hvordan det er å føle at man ikke hører til noe sted.
Bokens er ment å være spennende og vise hvordan det er å bli voksen.

Boken var veldig godt skildret. Den handlet mye om kristendom, men det kunne noen ganger bli litt mye. Boken ble veldig kjedelig til tider. Handlingen kunne vært mye mer interessant. Starten på boka var veldig rotete skrevet, men når man kom litt inn i andre kapittel ble den mer spennende og mer forstålig. Jeg gir boka en treer, siden dette var ikke en bok som man husker og tenker «Den boka var skikkelig god og skikkelig spennende!» Det var en bok som ikke var spesielt spennende og den utmerket seg ikke så mye.


Marina Elisabeth Horgen Mihajlova

Marina Elisabeth Horgen Mihajlova

Skrevet av 10. desember 2013 av Marina Elisabeth Horgen Mihajlova på Mølladammen

«SPRANGET»
Forfatter: Heidi Sævareid
Utgivelsesår: 2013
Forlag: OMNIPAX
Sider: 206
Sjanger: kjærlighetdrama

Hovedpersonen heter Janne og er tvilling med Anna. Anna er liksom den personen med mange venner som også har et bra liv. Janne er krigersk og sterk, men hun har ikke venner. Hun er veldig ensom og føler ikke at noen forstår henne. Janne har alltid danset ballett, og det har hun et helt spesielt forhold til. Det er noe spesielt med henne og balletten, som ikke har kommet ut. Anna prøver å hjelpe Janne, men det er ikke så enkelt. I det siste har det bare vært krangel mellom de to. Det blir lettere for Janne når hun begynner i menigheten Zion. Da blir alt enklere. Siden Janne begynte i menigheten, har hun blitt nærmere gud. Janne har egentlig aldri vært kristen selv, men nå har hun fått et helt spesielt forhold til gud og kristendommen. Janne liker Peter som går i menigheten og hun synes at han er kjekk. Man kan aldri vite når Peter kommer. Noen ganger kommer han på alle møter, og andre ganger er han borte i en hel evighet. Det oppstår en liten kjærlighetsromanse mellom de to, men den varer ikke lenge. Janne begynner å bli lei, og ingenting går som planlagt. Hun har bare lyst til å slutte.
Tema i boken er om det å være ungdom og det å bli voksen. Dette temaet blir nevnt ganske mye, at det Janne ikke har det så enkelt. Det er mye humørsvinger i ungdomstiden, og det synes jeg også er i boken.
Janne skal også finne seg selv. Hun vet ikke helt hvem hun er og hun prøver å finne seg selv. Janne får et spesielt forhold til gud i boken og det handler en del om religion. Boken handler også om kjærlighet. Hvordan det er å bli forelsket, og samtidig bli sviktet.
Jeg tror at meningen med boken er å formidle hvordan det er å bli voksen, det å ta de rette valgene. Dette synes jeg blir vist veldig mye i boken. Janne har det ganske tøft et par ganger, fordi hun føler seg sviktet. Hun er veldig usikker et par ganger, og krangler veldig mye med søsteren sin og foreldrene sine. Det synes jeg er noe med det å bli moden og voksen. Hun må ofte velge ting: Om hun vil slutte i Zion eller om hun vil tilgi Peter. Derfor synes jeg at det å ta gode valg, er et viktig tema i boken. Forfatteren har nok skrevet boken fordi hun vil formidle hvor mye religion kan bety for noen. Hun skriver også mye om det med å finne seg selv, og kjærligheten. Heidi Sævareid (forfatteren) ønsker å formidle mye om ungdomstiden, og at det ikke er så enkelt å bli voksen.
Jeg synes at boken var helt grei. Det jeg likte var at forfatteren hadde skrevet veldig mye om tankene til hovedpersonen, og hadde beskrev ting veldig bra. Jeg klarte å leve meg inn i Jannes situasjoner og miljøet rundt henne. Det jeg ikke likte så godt var at hun hadde skrevet litt mye om religion og dans. Religion var det satt veldig mye fokus på, derfor synes jeg at boken ble litt kjedelig. Men samtidig tenker jeg at det er litt spesielt og litt uvanlig. Det gjorde boken veldig intressant og litt komisk.
På grunn av jeg synes at boken ble litt kjedelig pga. at religion og dansen var det viktigste, velger jeg å gi boken terningkast 4.
. Den for fire for sine gode beskrivelser og tanker, men får trekk for at den ikke var så spennende å lese.
Siden det var litt vanskelig å oppfatte bokens innhold og at den var litt vanskelig å forstå, velger jeg å anbefale den fra 12 år og oppover.


Thea Haltia

Thea Haltia

Skrevet av 10. desember 2013 av Thea Haltia på Torstad skole

Tittel: Spranget
Forfatter: Heidi Sævareid
Forlag: Omnipax
Utgivelsesår: 2013
Antall sider: 206
Janne meldte seg inn i menigheten Zion for å møte Peter. Ingen annen grunn, langt i fra, hun var aldri troende. Det var nå hvert fall det hun sa. Etter ett år i menigheten ville hun ut av den, men det var ikke så lett å snike seg under armene til Karen Sofie for å trekke frisk luft på utsiden av det lille, lukkede Jesus-miljøet.
I boka følger man Jannes kamp om å komme ut av menigheten, som er en ellers uinteressant kamp. Det samme gamle skjer om og om igjen, og til slutt ender boka – uten verken poeng eller resultat. Jeg vet ikke engang om Janne fikk en lykkelig slutt, muligens fordi jeg aldri ble kjent med henne. Personligheten hennes forandret seg fra side til side, av og til var hun emo og venneløs, andre ganger var hun en tenåring med kjærlighetssorg. Det eneste hun alltid sto fast ved var dansingen; dansingen betydde livet.
Personlig vil jeg ikke anbefale denne boka. Den er grei nok, fin bok, men totalt handlingsløs. Allerede på side 57 fikk jeg hetta av å lese den, en så forferdelig tam attpåklatt av en kjærlighets-klisjeroman.

Vis flere anmeldelser

Til toppen