Soledad

Boken Soledad opplevde jeg som en trillerdystopy og som en spennings bok. Det handler om en jente som heter soledad, som drar ut på en øy med faren sin får å studere skyer. En dag forsvinner alle på øya hennes…
Boken begynte med å fortelle litt om hovedpersonen, så jeg syns ikke akkurat starten var så veldig gripende. Men boken ble kjempe spennende med en gang du kom deg inn i den! Likte at det alltid skjedde noe!
Når du var midt i boken syns jeg det var den litt vanskelig å legge fra seg.
Jeg ville gitt boken terning kast 4
Siden jeg følte ikke at jeg fikk vite handlingen ordentlig i boka. Starten var ikke helt på topp. Så minner boken meg litt om en annen serie jeg har lest.
Boken kunne vært mye bedre vis forfatteren hadde gjort slutten mye mer åpen og fortalt selve handlingen i boken. Men ellers var boken en helt ok bok!
Boken passer best i fra 12-14 år, dem vil skjønne boken best.

Boka "Soledad” handler om en fjorten år gammel jente som heter Soledad. En helg skulle Soledad og faren hennes ut til en øy kalt Utsira. Faren var maler, og elsket å male skyene på himmelen. På Utsira kunne man se alle slags skyer på nært hold.

En dag våknet Soledad opp til uvær og storm. Faren var borte, og hun hadde ingen form for mulig kommunikasjon, og alle menneskene var borte. Hun samlet all maten fra matbutikken i nærheten, for å holde seg i live. Hun visste at tidene framover kom til å bli vanskelige. Det gikk flere dager, og det gikk mot kaldere tider.

En dag kom det et helikopter og prøvde å redde henne, men lynet slo det ned. Det samme skjedde med flere mennesker som prøvde å redde henne. Soledad så at det ikke var tilfeldighet! Så skjønte Soledad at hun måtte vekk fra øya. Hun tok med seg robåten, og rodde til et annet fastland. Soledad ble funnet av en mann som het Hektor. Han var lederen for leiren hun hadde kommet til. Innbyggerne i landsbyen mente at det var Gud som forårsaket ødeleggelsene. Soledad prøvde å forklare at lynet slo ned målbevisst, og på alt av elektrisitet. Ingen hørte på henne.

Videre møtte Soledad en gutt som het Asle. Sammen rømte de til andre leirer, og møtte på vanskeligheter som fikk konsekvenser. Til slutt skjønte alle at Soledad´s teori var riktig, men da var det for sent.

Min mening om boka:

Jeg synes boka starter veldig treigt og kjedelig. Så blir den mer og mer fengende for hver side jeg leste, og til slutt ville jeg vite hva som var årsaken til naturkatastrofene, men det fikk jeg ikke svar på. Jeg håper virkelig det er en bok nummer 2, slik at jeg får vite hva som egentlig skjedde.

Jeg vil anbefale boka videre til jenter og gutter mellom 12 og 15 år. Grunnen til det er at handlingen passer best for gutter, men samtidig når det er en jente som er hovedpersonen, blir den også interessant for jenter.

Terningkast fra 1-6: Jeg vil gi boka en 3er på en skala fra 1-6, fordi spenningen ikke var på topp, og fordi det ikke med en åpen slutt.

Soledad er en thrillerdystropi som skildrer livet og tankene til 14 år gamle Soledad, når noe uventet skjer. Hele befolkningen på øya hun og faren besøker forsvinner, og Soledad må klare seg alene. Når hun møter andre overlevende på fastlandet, forteller de at de har sett mennesker gå ut i vannet og drukne seg selv. Som om de var i transe. Men hva er grunnen til dette? Soladad mener at det skyene, og deres farger som får menneskene til å oppføre seg rart. Blant de få overlevende blir det fort konflikt om hvordan de skal bygge opp et nytt samfunn, og hva som har skjedd!

Jeg synes boken var spennende, men den lærte meg lite. Selv om boken og forfatteren hadde potensiale til å sende ut et budskap, lære oss noe, så hadde den for mange løse ender og for få svar til at man helt kunne forstå. Men den fikk deg til å tenke og komme med løsninger selv, noe som kan få tankene i gang når det kommer til dette temaet, nemlig miljøet og hvordan vi misbruker det, som er veldig viktig. Forfatteren skriver på en enkel måte, men har valgt å ikke bruke subjekt i mange setninger. For meg så gjorde dette det vanskelig å lese med en god flyt. Ellers hadde boken enkel dialog, gode beskrivelser av personer og steder og spennede detaljer.!

Boken var orginal, og jeg har aldri lest noe lignende. Dette gjør den spennede og ny, og man kan leve seg inn i den uten å tenke seg til slutten. Jeg har heller aldri hørt om teoriene og tankene som blir drøftet i boken, når det kommer til miljø og jordens framtid.

Tor Arve Røssland er en norsk forfatter som har skrevet bøker både for barn, ungdom og voksne. Han har vært innom mange sjangere, men hans humoriskiske bøker om Pode, og grøsseserien svarte Mathilda er hans mest kjente verk.

Røssland sier selv om hans skriving at han vil unngå og moralisere lesere, men heller tøye både naturlover og realisme. Dette kan være grunnen til at jeg oppfattet boken som uferdig, fordi den ikke hadde lært meg noe.

Alt i alt synes jeg boken var orginal og spennede, men selv likte jeg ikke alle de løse trådende og "gåtene" som ikke ble besvart i slutten. Jeg synes også at skrivemåten, hvor Røssland ofte lot være å bruke subjekt i begynnelsen av mange setninger, trekker ned. Men jeg tror alikevell at andre kan ha glede av denne boken, og anbefaler den derfor videre. Aldersgruppen 12-16 år virker som de som vil få mest ut av å lese boken.