Smadra

Bokanmeldelse:
Smadra av Brynjulf Jung Tjønn.
Smadra handler om Oda som har en ting hun ikke kan fortelle. Ikke til noen, til og med ikke faren eller bestevennen, Milad. Hver gang hun får nye sår og blåmerker i ansiktet, sier hun bare at hun har falt av sykkelen.
Jeg syns denne boka er litt forvirrende for man vet ikke helt hvor man er i historien på måten sidene er satt opp. Jeg syns den ikke var så spennende og jeg følte ikke at man fikk vite så mye om hva som skjedde med familien hennes, jeg fikk ikke svar på spørsmålene mine. Jeg syns slutten var litt dårlig, både fordi jeg fikk ikke vite hva som skjedde og fordi jeg ikke skjønte den helt. Jeg ble litt skuffet når jeg leste den, jeg hadde ønsket at boka var litt mer actionfylt. Boka tar opp ett viktig tema, nemlig at noen barn ikke har det så bra hjemme og at det er viktig at man sier ifra. Boka er på nynorsk, lettlest og ikke så lang.
Jeg gir den terningkast 2.

Boka handlar om ei jente som heiter Oda som har ein hemmelegheit ho ikkje kan fortelje til nokon.
Eg syntest boka var heilt ok og får terningkast 4. Grunnen til det var fordi den skifta ofte plass og tema og av og til gav den heilt ikkje meining. Du fekk liksom ikkje vite kva som skjedde i slutten av boka så du måtte tenke deg fram til det sjølv. Men elles så va boka lett å lese og det var ikkje vanskeleg språk.

Marerittet som aldri tar slutt

Brynjulf Jung Tjønn.

Boken Smadra er en fantastisk nynorsk skjønnlitteratur med mange dramatiske høydepunkter. Oda sier at grunnen til hun falt og slo seg da hun syklet hjemmefra var på grunn av dårlig balanse, og hun lovte faren hennes at dette skulle aldri skje igjen. Vel, det er historien hun forteller til alle de som spør, men sannheten er noe annet. Oda og moren hennes er de eneste som vet hva som egentlig skjedde, en historie som Oda ikke klarer å fortelle til noen, ikke til læreren, ikke til far, ikke en gang til hennes bestevenn.

Romanen starter rett inn i handlingen, og de første spennende setningene i boken er en fantastisk måte å begynne en bok på. Smadra er uforutsigbar, man vet aldri hva som kommer til å skje videre i boken, og karakterene oppfører seg veldig overraskende i forhold til andre mennesker. Begynnelsen og midten er fenomenalt bra skrevet med veldig mye indre spenning, men slutten derimot kunne inneholde flere detaljer som kunne forklare slutten litt bedre. Denne romanen har en handling som de fleste forfattere prøver å unngå, og jeg synes at det er modig gjort av Brynjulf som skriver om et så realistisk og tragisk tema.

For å være en så lettlest bok synes jeg fortsatt at språkbruket passer veldig med innholdet. Hvert kapittel er en historie i seg selv, og leserne blir stadig mer og mer interesserte i hovedkarakterene og deres indre kamp. Oda utvikler seg veldig dramatisk over tid, og man får også se hvordan livet til jenta var før marerittet begynte.

Romanen kan virke forvirrende på første øyekast, men dette er skjønnlitteratur som er verdt å lese. Smadra forteller ikke bare hva som skjer detaljert, men den forteller også effektene og konsekvensene av hver handling. Elsker du korte setninger, mye indre spenning og interessante karakterer, så er dette den perfekte romanen til deg. Jeg gir boken terningkast: 5.

En bok med sjel

Hva kan man gjøre når en du elsker gjør noe galt? Den unge jenta Oda står overfor dette vanskelige spørsmålet. Hver dag blir det vanskeligere å komme opp med gode forklaringer så ingen skal skjønne at noe er galt hjemme hos Oda. Likevel greier hun ikke å fortelle sannheten om blåmerkene og skadene som dukker opp på kroppen hennes. For moren er jo egentlig glad i henne, er hun ikke? «Smadra» er en gripende ungdomsroman som skildrer et barns synspunkt på en voldelig hverdag.

Noe av det første jeg la merke til med boka, var hvor enkelt, men likevel følelsesladd forfatteren, Brynjulf Jung Tjønn, beskrev Odas situasjon. Ved hjelp av mye dialog og presis bruk av litterære virkemidler, engasjerer språket leseren med den største letthet. Et eksempel på språkbruk som kjennetegner boka er: «Ein gong vil eg setje med på ein buss, eller eit tog, eller eit fly. Og vere ein annan stad. Bli noko anna. Og ikkje vere redd meir.» Dette utdraget viser hvor mye følelser de tilsynelatende enkle setningene er i stand til å formidle.

I boka møter man hovedpersonen Oda og den emosjonelt ustabile moren hennes. En annen viktig karakter er bestevennen Milad. Alle karakterene er svært velskrevede, samt forholdet mellom dem. I løpet av bare de første sidene av boka, føltes det som om jeg kjente hovedpersonens bakgrunn og motiver. Satt sammen med hennes motstridende følelser for moren, skapes det et hjerteskjærende drama. Dessuten kan alle personene i historien beskrives som realistiske, noe som gjør det lettere å engasjere seg i handlingen.

Historien om Oda tar opp et veldig problematisk tema på en original måte. I likhet med andre barn utsatt for misbruk i hjemmet, vet hun ikke hvordan hun skal reagere når moren slår henne. Boka viser konflikten som foregår inni en ung person som blir misbrukt på et realistisk vis. På den ene siden er det best å komme seg unna den voldelige, men samtidig er barnet fortsatt glad i forelderen. Ved å informere om hvordan man kan komme seg ut av et voldelig hjem, kan det hende at Brynjulf Jung Tjørns roman hjelper unge i liknende situasjoner.

«Smadra» er antageligvis den beste boken jeg har lest hittil som del av u-prisens kåring av årets ungdomsbok. Det som gjorde den til min nåværende favoritt, var den imponerende blandingen av karakterer med styrke og det korte, presise språket. Jeg vil anbefale boka videre til alle som liker rørende bøker som handler om forhold mellom personer. Den passer til alle fra ni år og oppover, da også for voksne.

Terningkast: 5

Er “Smadra” en realistisk bok?

Boken Smadra handler om familie, vold og vennskap. I fortellingen blir Oda slått av moren sin gjentatte ganger og lager unnskyldninger siden hun er for redd til å fortelle noen. Faren hennes er pilot, så hun får ikke sett han like ofte som hun ønsker, dette gir henne mer alene tid med moren, noe som hun ikke vil. Bestevennen hennes Milad, er en gutt som har flyktet fra krig og kom til Norge og startet i klassen hennes. Oda tørr ikke å fortelle noen hva som skjer hjemme fordi hun er redd for at noen skal gjøre moren noe vondt, så hun tier stille og lar moren sitt sinne og ustabilitet gå ut over henne.

Jeg oppfatter innholdet i boken som rørende og hjerteknusende på grunn av alle følelsene som blir beskrevet i boka og de jeg opplevde selv. Spenningskurvene kom når Oda og moren var sammen, for man visste aldri hva som skulle skje. De gangene moren slo henne, ble hun bare enda mer redd for moren, som gjorde det vanskelig for henne å holde alt tilbake og tie stille. Handlingen var ganske selvforklarende, siden de fleste skjønner at tilslutt, kommer hun til å si noe, men det er også noe jeg liker ved boken. Det at hun skjønte tilslutt at hun ikke trengte å være redd i sitt eget hjem og at hun kunne redde seg selv ved å fortelle noen, ble veldig fint framstilt av forfatteren.

Boken var veldig lettlest og det tok litt over én og en halvtime, og jeg la boken fra meg bare én gang. Det er mye indre spenning i fortellingen, fordi det er mye følelser som strider mot hverandre og ikke blir forstått av de forskjellige karakterene. Den ytre spenningen var bare når moren slo Oda. Handlingen og beskrivelsene av følelsene gjorde slik at jeg levde meg inn i fortellingen. Det eneste jeg ikke likte, fortellingen byttet tid og hadde mye tilbakeblikk, som gjorde at det ble litt forvirrende og komme seg inn i handlingen når det var nåtid. Utenom det syntes jeg at boken var godt skrevet.

Jeg vil anbefale denne boken til de som liker å lese realistiske bøker om temaer som kan påvirke enhver person. Den egner seg for folk som klarer å lese mellom linjene og klarer å forstå handlinger lett, så jeg vil si at den passer 13 år og oppover. Alt i alt, gir jeg denne boken terningkast 5.