Smadra

Uprisen
Anmeldelse

SMADRA av Brynjulf Jung Tjønn.

Boken sin sjanger er ungdomsbok og drama og det er ikke en del av en serie.

Boken handler om en jente som heter Oda som må lyve til familie, venner og lærere om at hun har dårlig balanse til men det er ikke sannheten. Hun har en hemmelighet hun ikke kan fortelle til noen.

I boken møter man først og fremst, Oda som er hovedpersonen av boka. Man møter også bestevennen til Oda som er Malid. De er veldig gode venner og pleier å sykle sammen til skolen de gangene Oda får lov til å sykle da. I boken møter også foreldrene til Oda, de spiller en ganske stor rolle i boken.

Boken startet veldig brått, men så hopper den videre i handlingen og man får en liten forklarelse på hva som har skjedd. Jeg synes det var mest spennende når forfatteren skrev med korte setninger fordi det økte spenningen mye. På slutten var den ganske uforståelig, det var mange korte setninger og kapitler.

Boken har et veldig bra budskap, men er ikke helt min type bok. Jeg gir den terningkast 4.

Smadra
Forfatter: Brynjulf Jung Tjønn
Utgivelsesår: 2018
Forlag: Flamme forlag, Oslo.
Oda faller mye på sykkelen, men har hun dårlig balanse? Hun er ofte redd. Dette er inni seg.
Boka «Smadra» handler om ei jente som heter Oda. Oda har en god venn som heter Milad. Milad har flyktet til Norge fra et land der det var krig. Odas mamma har en hånd som er dårlig. Den rister når hun ikke vil det. Pappaen til Oda er mye borte med jobben. Mammaen til Oda forvandler seg når Oda blir eldre. Oda blir redd henne, men håper alt kan bli som før. Milad har vannskrekk.
Jeg gir boka terningkast 3.
Boka er forvirrende fordi den hopper så veldig i tid. En annen ting som er forvirrende er at man må gjette seg til hva som skjer. Det er ingen bilder i boka, og jeg synes dette hadde gjort den mere spennende.
Boka er vanskelig, men ikke så lang. Vennskapet mellom Oda og Milad er fint beskrevet. Boka kan gi håp til andre som er redde for ting.
Dette var en middels bok. Fremsiden på boka viser et nærbilde av Oda. Hun smiler ikke. Fremsiden kunne sett mere spennende ut. Forfatteren vil at vi skal lese den. Forfatteren vil at folk skal si til andre hvordan man har det, særlig hvis det er noe vanskelig.

“Råtøft, men sårt”
Boka var spennende, veldig lettlest og ikke lang. Gjennom boka følger vi hovedpersonen, vi får hele tiden høre hvordan hun opplever ting.
Vendepunktet var overraskende, men ikke egentlig om man leser mellom linjene.
For min del var boka tankevekkende og temaet er veldig aktuelt. Når jeg leste klarte jeg ikke legge fra meg boka, ikke bare fordi den var spennende men jeg klarte virkelig å leve meg inn i boka, den traff meg. Boka startet retroperspektivt, for min del tok det ikke lang tid før handlingen tok sted.
Underveis når man hopper i tid kommer det ofte noen spenningstopper. Ofte kom det noen skildringer før spenningstoppene. På mange måter begynner boka med vendepunktet, det tok ikke lang tid før det gikk opp for meg hva som skulle skje videre. Det jeg likte med boka var måten den var bygget opp på, det var litt forvirrende fordi man hopper fram og tilbake i tid, men etterhvert som man leser går det seg til. Jeg vil anbefale boka til de fleste, men kanskje spesielt til de som liker lettleste bøker, boka har en god moral jeg tror vi alle kan ha nytte av. Jeg synes det er tøft at forfatteren velger dette temaet å skrive om, dette gjør boka veldig original og veldig aktuell. Alt i alt ender det med en terningkast fem, kunne gjerne ønske boka var litt lenger.
Terningkast 5

Fikk ikke med meg slutten.

“Smadra” Handler om Oda som ofte kommer på skolen med blåmerke og sår. Hun sier at hun ramler av sykkelen, men det ingen vet, er at hun egentlig blir slått av moren.

“Smadra” begynner midt i en handling der mora slår Oda. Etter det møter Oda bestevennen hennes Milad. Senere kommer faren hjem og da slår ikke mora Oda. Noen ganger kunne jeg nesten leve meg inn i boka, men siden forfatteren skiftet tema så ofte, forsvant følelsen av den håpløsheten som Oda hadde. Når en forfatter skal skrive om noe så alvorlig, syns jeg de burde skrive mer utdypende. Over alt i boka finner du hopping i tid, og den ender alt for brått. Jeg måtte sjekke om jeg hadde hoppet over noen sider fordi det sto så lite om selve slutten og hvordan det gikk med moren til Oda.

“Smadra” har 112 sider og er på nynorsk. Det er lange kapittel, men det føles ut som to dusin fordi det er så mange forskjellige handlinger i forskjellige tider i kapitlene. Derfor er det veldig vanskelig å henge med. Når spenningen er ganske høy, skifter forfatteren tema og kommer ikke tilbake. I tillegg til det, har boka som oftest ikke mer tekst enn en halv side. På grunn av det kan jeg fort legge fra meg boka, men gjorde det ikke fordi jeg var redd for å glemme det som hadde skjedd. Men på den positive siden, er det spennende og mest actionfylt når Oda forteller hendelser fra fortiden og når mora slår henne.

Det beste med boka var at den har et viktig budskap. Det er ikke alle som har det bra hjemme, så det gjør den realistisk. Det verste var definitivt slutten. Den var alt for brå. Jeg forestilte meg at forfatteren bare gikk lei av å skrive, og derfor laget en slutt der “Oda gjør ditt, hun gjør datt, og vipps så er den ferdig.” Jeg skulle ønske at forfatteren ikke skiftet handling så ofte og avsluttet historia så brått.

Jeg gir boka terningkast 2. Anbefaler ikke andre å lese denne boka og den bør slett ikke vinne Uprisen.

Smadra handlar om Oda som blir slått av mora å seier ikkje dette til noen, eg synest denne boka var veldig bra sidan den viser at det skjer slike ting utan at vi veit det og at vi bør gjere noko med det. Denne boka er også veldig lett å lese å blir ferdig i ein fei. Så eg vil anbefale denne boka til alle som liker korte og lettleste bøker med ein ekte innhald, men eg ville kanskje hatt litt meir spenning i boka. Så eg gjer terningkast 5.