Skyggespinneren

Boken er skrevet av Erik Martenson, og ble utgitt i 2014. Denne boken er skrevet i sjangeren sci-fi.
Lieta og broren Davi blir invadert av moloker, mennesker skyggespinneren har gjort om til monstre. Samtidig som de prøver å overleve invasjonen fra molokene, reiser Mark Hauser fra stjerneskipet Talos. Han skal finne signalet skipets metapersonlighet oppfattet, mens han prøver å komme til seg selv igjen etter en krasjlanding på Mars. Lieta har funnet dagboken til den tidligere kapteinen, og bitene begynner å komme på plass.
Boken veksler mellom to perspektiver, og er skrevet i tredjeperson. Det synes jeg er interessant, siden ungdomsbøker jeg vanligvis leser er skrevet i jeg-person, men det bli til tider forvirrende. Jeg følte at jeg ikke fikk med meg handlingen bra på grunn av det. Boken er spennende, men handlingen blir ofte tøyd ut slik at man av og til mister interessen.
Teksten er bygd opp slik at hvert kapittel slutter med en spenningstopp, som gjør at man villig leser to kapittel til for å komme tilbake til handlingen. Kapitlene er korte, og er vanligvis på 2-4 sider. Det er nok for å holde leseren oppdatert på begge sidene av fortellingen.
Rundt halvveis i boka møtes de to handlingene, noe som gir en interessant tvist. Boka bruker ordet «holo» (som i hologram) veldig mye. F.eks. «holotv» og «holoskjerm». Det blir etter hvert litt uoriginalt. Boken har også mange faguttrykker, stort sett innenfor mekanikk.
Boken hadde ikke et viktig budskap, og er egentlig bare spenning. Da det samtidig blir litt flat handling etter hvert, blir boken ikke interessant nok for at jeg skal blir slukt inn i handlingen.
Jeg gir denne boken en terningkast 4, fordi jeg ikke ble dratt inn i handlingen. Jeg ville ikke ha lest denne boken utenfor uPrisen. Den passer nok best til ungdom som er interessert i sci-fi, som kan forstå litt komplisert tekst.
Anmeldt av Sunniva Jægtvik.

’Skyggespinneren’
Skyggespinneren er eit fantastisk science fiction forteljing som hender i framtida. Boka er skrevet av Erik Martenson. Det startar ved at vi møter oberst Mark Hauser som var med i Mars-krigen. Mens Mark Hauser og tusenvis av kolonistar har vore i kryodvale om bord stjerneskipet Talos, så har den kunstige intelligensen til skipet Talos fanga opp eit nødsignal frå ein stad kvar det eigentlig er ubeboelig for mennesker. Dermed så endrar stjerneskipet kursen deira mot den mystiske nødsignala, Hauser blir da vekka da dei nærmar seg staden kvar nødsignalet kom frå.
På same tid som dette skjer så får vi følgje søskena Davi og Lieta som er om bord eit glømt romkoloni som har ugjestmilde samboarar som blir kalla ‘Moloker’. Dei må overleve klare seg aleine med hjelp av ein enkel radiosender og ein bok som Lieta fant. Korleis? Dei veit ikkje.
Boka startar ganske enkelt, men spennande på same tid. Det gir deg ein grunn til å bla vidare, til å vite meir. Det er ein spennande start, det fortel om ting som vi ikkje veit noko om, men må lese vidare for å få vite kva dei er. Det tar ein stund før spenningen bygger seg opp igjen og det er litt tungt, men det er verdt å venta. Spenningen bygger seg sakte opp og treffer spenningstoppen veldig bra. Spenningen tar heller aldri slutt. Slutten var ganske open og brått. Slutten i seg sjølv er ein spenningstopp. Slutten var ikkje heilt uventa, men det var heller ikkje så forventa.
Det var ganske lett å leve seg inn i boka. Det er jo ein bok som skal fortelje om framtida, så måten skildringane og karakterane er skrevet er ganske viktige, noko eg syntes at forfattaren klarte ganske bra. Det var mykje som var overraskande med boka og nokon av delane var vanskeleg å forstå, men når du leser vidare så kjemer adle brikkene på plass og du får den ’Ah-ha’ følelsen. Det gir meining jo meir du les. Språket var også ganske bra, det passa bra der det var nødvendig og det virka ikkje som om det var for anstrengt.
Kort oppsumert så er denne boka om framtida, den følgjar for det meste Lieta og Mark Hauser. Styrken til boka er den bra spenningstoppen som ikkje heilt forsvinner, til vert minste detalj som bare oppsluker interessen din. Det som var litt dumt, var at etter den spennande starten så tar det litt tid før spenningen begynner å bygge seg opp igjen, noko som fekk meg til å ta litt lenger tid å lese det. Alt i alt så syntes eg at andre burde gi denne boka ein sjanse fordi den er ganske bra. Detter seiar eg spesielt til folk som liker science fiction.
Boka er ganske bra og burde definitivt bli nominert til Uprisen og eg gir den terningkast 6.

Skyggespinneren

Skyggespinneren introduserer deg først til en jente som heter Lieta. Hun var ombord på det gamle stjerne skipet som er forsvunnet. I boken blir vi godt kjennt med hovedpersonene i boken som hver har sin egen historie. Boken tar plass langt inn i framtiden. Vi blir også introdisert til Mark Hauser som er ombord på stjerneskipet Talos. Skyggespinneren har en parallel handling der vi blir introdusert til de to personene. På vei til et nytt stjernesystem, fikk Talos en nødmelding fra en planet.

Boken starter med et forvirrende introduksjon, og det er av og til vannslekig å forstå hva som har skjedd. Begynelsen kan være ganske vanskelig å forstå og det er utfordrende å henge seg etter i historien. Etter at man har lest vidre i boken, blir det saktere mer og mer spennende helt til man begynner å lure på hva som virkelig har skjedd. Handlingen i selve boken er spennende, men man blir ikke så godt introdusert til personene. De to paralelle historiene i boken gjør det forvirrende, men gleden av å lese boken er der forsatt. Personeling har jeg likt denne boken veldig mye fordi det er akkurat den type bøker som passer meg best, men det er bare at boken var ganske forvirrende for meg.

Skyggespinneren

Stjerneskipet Talos er på vei mot planeten Etai Kalan, men plutselig fanger skipet opp et nødsingnal. Mens mannskapet sover endrer skipet kurs og de er på vei mot Kolossystemet. Veteranen fra Mars-krigen, Mark Hauser, våkner opp fra kryodvale og prøver og finne av hva som skjer. Imens kjemper Davi og Lieta mot molokene på det glemte skipet «Jupiter». Hvordan kan de bekjempe molokene? Hvorfor endret Talos kurs uten å varsle mannskapet? Hvem kan de stole på?

«Skyggespinneren» er skrevet av Erik Martenson og det er hans debutroman. Før jeg begynte med denne boka var jeg litt skeptisk. Dette er egentlig ikke en type bok som jeg vanligvis leser, men den overasket meg på en positiv måte! Selv om den kunne bli litt kjedelig til tider var den veldig spennende. I begynnelsen var det litt vanskelig å leve seg inn i boka og se for seg det som skjedde, men etter hvert ble den mer spennende.

Jeg vil gi denne boka terningkast 4, men det er en sterk firer. Det er en veldig bra bok, men den ble litt for rotete til tider. Den passer best til aldersgruppen 13-17 år. Hvis du elsker science fiction og spenning er «Skyggespinneren» perfekt for deg!

En kamp mot skyggen
En enslig koloni om bord et enslig skip langt ute i universet. «Jupiter» var en gang et håp for menneskeheten. Beviset på at vi kunne befolke andre planeter, men vi var ikke alene om det.
Lieta har vokst opp i kolonien på skipet «Jupiter». Hver dag er en kamp om overlevelse. Alle hennes nærmeste kan gå tapt når som helst på grunn av de fryktinngytende molokene. Det hele begynte for så lenge siden at de bare har hørt om det i historiene de eldste forteller dem. En dag bestemmer hun seg for å utforske nye deler av skipet. Det hun finner er oppsiktsvekkende. I et forsøk på å komme seg bort fra ekle lyder kommer hun over et urørt rom, kapteinens rom.
Erik Martenson har skrevet boka på en spennende måte. Dessverre følte jeg at de første hundre sidene ble ganske kjedelige. Boka ble lagt bort helt til jeg bestemte meg for å lese den ferdig. Det angrer jeg ikke på i det hele tatt. Det var et eksplosivt vendingspunkt som gjorde at boka låste seg fast i hendene mine. Det viste seg at Martenson så absolutt kunne gi meg en opplevelse i ypperste klasse. Jeg måtte bare henge med rundt svingen.
Skyggespinneren er en flott opplevelse for den som vil ha noe å lese på en stund og for den som interesserer seg i en god sci-fi bok. Jeg nominerer den til uprisen og gir den en sterk 5er. Den når ikke opp til 6ern fordi den ikke klarte å fenge meg fra starten, som jeg føler er viktig for en god bok.