Skyggefødt

Boka skyggefødt syntes jeg ikke var en så god bok. Men det er forde jeg ikke liker grøssere.
Jeg liker bedre bøker med humor. Jeg gir boka terningkast 3 fordi det var få personer og lett og lese.

De forventet det utforventede.
Boka "skyggefødt" handler om de fire ungdommene, Kalle, Jon, Andreas og Pia, som rømmer fra Vassmo gård, en institutt for vanskeligstilt ungdom. Disse fire ungdommene er lei av autoriteter, terapi, og alt som har med Vassmo Gård å gjøre. De vil rømme fra alt og alle. Ved en tilfeldighet havner de på en annen gård. I motsetning til den gården og Vassmo Gård er at gården de har rømt til ligger veldig øde og gjemt, det er gammelt , og der får de akkurat den friheten de trenger. Ingen masing, ingen regler. Hva er vel bedre enn det? Men det de ikke vet er at enn hemmelighet ligger gjemt i gården.

Boka er passe tjukk og har et språk som er lett å lese. Den har en veldig treig start, og tar lang tid å sette seg inn i boka og før handlingen skjer. Over halvparten av boka er så og si veldig unødvendig. Det er ca de fem siste kapitlene som er gripende og har noe historie i seg. Dette kan fort bli banalt at du må såpass inn i boka for å få med deg meningen eller handlingen i boka.

Boka er fantasifull, kreativ og veldig urealistisk. "Skyggefødt" er bygd opp av det er en samtale mellom de fire ungdommene, de de banner mye o gjør samtalen veldig levende.

"Skyggefødt" passer best for ungdom i 12-16 alderen og etter min meningen er forfatteren litt uklar om hva bboka vireklig handler om. Jeg vil derfor gi den en terningkast 4.

Forvirrende karusell
Skyggefødt er en egentlig ganske OK bok, men kan nok forbedres på en del punkter. At forfatteren ikke har kommet tydelig frem med budskapet sitt om ''jævelungene'', er klart. Starten er veldig rett på handling, uten noen som helst introduksjon. Bare at det er fire rømte pøbelunger, alt for unge til å kjøre bil. Dette gjør at jeg blir ganske forvirret.
Jan Tore Noreng er en norsk forfatter, født den 25. novemper 1968. Han har skrevet i alt fire bøker, inkludert debutboka: Dødens skole, barnebok 2011. Han er lærerutdannet og bor nå på Senja.
Alt i alt syntes jeg denne boka var veldig urutinert, selv om den var ganske original. Ikke helt noe jeg ser etter, men original. På tross av at om vi hadde tatt vekk banningen, hadde vi nok fått vekk 1/3 av boken, gir jeg den en treer. Det er veldig morsomt å se Jon forsøke å stoppe seg selv fra å se på jenta til sjefen, og jeg liker måten han kaver rundt i mørket uten å se en ting i andre kapittel. Jeg vil gjerne anbefale denne boken for ungdommer fra 13 til 16 år.

Spenende bok men litt skuffende
Boka "Skyggefødt" er en Livsfarlig grøsser som handler om at hovedpersonen Jon, og de fire vennene hans Pia Kalle og Andreas, rømmer fra et hjem for vanskeligstilte ungdommer som heter Vassmo gård. De hjemmer seg på en forlatt gård langt oppe i en mørk skog, men finner snart ut av alle hemmelighetene som ligger gjemt på gården.

Boka har mye handling og hendelser men er rett og slett skuffende, språket er for stygt for min del mens selve historien kunne blitt fortalt av en femåring. Navnet på boka har nesten ikke noen mening i forhold til innholdet og bildet på boka vil skuffe deg. Når jeg så bildet på boka og leste at den var en "livsfarlig grøsser", trodde jeg at det ville være gjenferd, men isteden for viste det seg å være en gjeng med noe som kan minnes om små troll.

Boka ender med alt for mange uløste svar for min del. Fra terningkast 1 til 6 så ville jeg gitt den en 4 med en 3 på hjertet.

Skyggfødt
‘’Skyggefødt’’ handler om fire ungdommer som er på flukt fra Vassmo Gård, en institusjon for vanskeligstilt ungdom. De havner på en gudsforlatt, falleferdig gård langt borte fra all sivilisasjon. Etterhvert innser de at de ikke er alene.
Språket er et dårlig forsøk på ungdommelig språk og det er unødvendig mye grov språkbruk og banning. Etter min mening, er denne boka ikke den mest interessante jeg har lest. Den har ingen spenningstopp, noe som ikke faller helt inn i bokas sjanger, som er spenning og grøss. Dårlig forsøk på å lage en «livsfarlig grøsser» for ungdom.
Da jeg først så denne boka, tenkte jeg at dette var en spennende bok som jeg ikke hadde klart å legge fra meg. Spennende kan noen si, men gripende var den ikke. Den hadde en kjedelig begynnelse og hoveddel, men utover slutten er det bedre skildringer og mer spennende handling. Tittelen på boka synes jeg var upassende i forhold til innholdet og handlingen i boka. Denne boka anbefaler jeg til ungdom som liker å lese urealistiske og overnaturlige bøker.
Jeg gir den terningkast 3