Sinne

Tittel: Sinne

Forfatter: Ann Helen Kolås Ingebrigtsen

Forlag: Samlaget

Sjanger: kjærlighet

Boken handler om 15 år gamle Synne som har ADHD. Mamma, pappa og rådgiveren vil at hun skal begynne med medisiner, men hun er litt usikker. Bestevenninna til Synne, Torunn, har begynt å henge med Kine, mean girl/ influenser jenta i klassen. Samtidig har det begynt en ny gutt i klassen, pene Johan som alle jentene liker.

Foreldrene til Synne er skilt. Faren hennes har fått en ny kjæreste, nemlig Vibeke. Faren forteller Synne en ganske stor nyhet, men den gjør ikke at far og datterforholdet deres blir noe bedre for å si det sånn.

Jeg synes det var en bra bok. Man får føle litt på hvordan folk med ADHD og skilte foreldre har det. I starten synes jeg at det skjedde litt lite og boka var litt tung å lese, men når jeg kom inn i det så ble det mye mer spennende og det var vanskelig å legge fra seg boka! Jeg synes det var greit å lese på nynorsk. Det var litt annerledes å lese nynorsk, men når boka ble mer spennende og man tenker mer på det som skjer enn på bokstavene glemte jeg at den var på nynorsk!

Jeg vil absolutt anbefale boka for både ungdommer og voksne. Jeg gir boka terningkast 5.

Boka er ein roman som handlar om ei tenåringsjente som har ADHD.
Boka heiter «Sinne» og er skriven av Ann Helen Kolås Ingebritsen. Ho er utgitt av Samlaget.
Boka handlar om ei jente som heiter Synne, ho har ADHD. Ho vil ikkje vise det til nokon andre. Ho er lei av at ho ikkje klarar å kontrollere sinne sitt og at ho ikkje får til å konsentrere seg skikkeleg. Ho blir mobba og kalla Sinne istedet for Synne. Ho får seg kjærast og det skapar mange problem og vansklegheitar i livet hennar.
Eg synst boka var god og eg levde meg godt inn i boka og forfattaren skildra veldig bra korleis Synne hadde det. Boka startar litt treigt, men du treng ikkje å lese så veldig langt før du blir dratt med inni handlinga.
Eg vil gi boka terningkast 5. Eg synst boka er bra og den er veldig fengane og når du hadde lest ei lita stund blir det vanskeleg å legge den frå deg. Eg nominerer den til å vinne U-prisen.

Tittel: Sinne
Sider: 203
Sjanger: drama, kjærlighet
Aldersgruppe: Ungdom

Sinne er en bok skrevet av Ann Helen Kolås Ingebrigtsen og er skrevet på nynorsk. I boka møter vi Synne på 15 år, som sliter med ADHD. Videre utspiller boken seg på hvordan Synne har det, hennes opplevelser og episoder med ADHD og hvordan livet er generelt som ungdom. På hjemmebane er ikke alt på stell, heller ikke det sosiale. Synne finner også tonen med Johan, men er ADHD et problem for kjærlighet? Oppi det hele får Synne et dilemma.

Boka er fegnede fra første side, ikke altfor spennende. Videre er handlingene mer uforutsigbare enn man skulle tro. Sidene er fylt med noen overraskelser, men det er fortsatt veldig rett frem. Slutten er kanskje litt forutsigbar og man ser den komme, men dette er ikke noe stort å tenke på. Boka bærer en fin sammenheng og rød tråd. I grunn var det vanskelig å legge fra seg boka. Du blir virkelig dratt inn i hodet til Synne, noe som gjør den spennende. Den indre spenningen er gripende og interessant. Man får virkelig et innblikk i hvordan det er å ha ADHD, og at det ikke er så lett som alle tror. Språket og ordbruken passer bra til de forskjellige karakterene, det er et variert språk mellom de yngre og eldre.

Noe som krydrer boken og som gjør at den faller i smak er Synnes interesse for Harry Potter. Boken bærer et preg at dette. Innimellom er det sitater fra filmer, og bøkene/filmene blir stadig nevnt. Noe som varmer mitt Harry Potter hjerte.

På et dypere plan handler boken om det å ha ADHD og hvordan dette oppleves, føles og hvor vanskelig det faktisk kan være. Den handler også om det å vokse fra hverandre, venner og familie. Og det å finne tilbake. Og dette med ungdomstid på generell basis; drama, uvenner, kjærlighet, og press rundt deg og fra andre.

Når siste side var lest ferdig satt jeg igjen med et nytt syn på det å ha ADHD og en tanke på hvor rart og mye dette kan påvirke deg og dine handlinger. Boken er også et fint eksempel på ungdoms miljø i dagens samfunn og hvordan ungdom er i dag.

Jeg gir boken terningkast 4 for dens fine innblikk og gripende handling.

Synne har ADHD, men det er det berre familien og venninna Torunn som veit. Ho vil ikkje at nokon andre skal finne ut at ho har ADHD. Ho vil ikkje at det skal bli sånn som det var på barneskulen at alle kalla ho for Sinne.
Når Synne blir irritert blir ho skikkeleg sint. Det boblar inni ho og ho klarar ikkje å kontrollere det. Både rådgjevaren frå skulen og foreldra meiner ho burde byrja med medisinar, men det vil ikkje Synne.
Synne går på ungdomskulen saman med venninna Torunn, influensaren Kine, Jørgen som er kjærasten til Kine og den nye kjekke guten Johan. Torunn byrjar å hengje med frekke Kine, foreldra til Synne har skilde seg og det eineste Synne tenkjer på er Johan som ho er kjempe forelska i.
Mange ungdomar kan kjenne seg igjen i kjenslene i denne boka. I ungdomstida kan det gå litt opp og ned med kjensla. Venskap og kjærleik kan setjast på ein prøve. I denne boka får dei fram både dei fine og vonde kjenslene med venskap og forelsking.
Ein kan sjå for seg alle karakterane i denne boka, for man får fine forklaringar på korleis dei ser ut og oppfører seg.
Boka gjev oss meir innsyn og lærer oss meir om korleis det er å leve med ADHD, og kva problem eller utfordringar som oppstår både for dei som har diagnosen og for alle dei rundt. Boka viser oss også at du ikkje treng å halde alt inni deg, men at det er betre å snakke ut om ting.
Boka er ikkje spesielt lang, men ho får fram handlinga og mange forskjellige tema. Du kommer kjapt inn i boka og du blir teke med gjennom Synne sine auge og tankar. «Sinne» er ei veldig god ungdomsbok. Så eg oppfordrar alle ungdomar til å setje av litt tid til å lese «SINNE»!
Terningkast: 5

Sinne er ein drama bok som handlar om ei 15 år gammal jente som heitar Synne med ADHD. Gjennom boka blir vi kjent med Synne og hennas problematiske situasjonar og konfliktar med både vennar, familie og kjæraste. Og på toppen av all det dramaet må ho ta eit stort val om ho skal begynna med medisin for ADHD-en.

Eg vil si at boka var helt grei, ikkje noko spesielt. Eg likar av at ho har ADHD, det gjorde historia litt annleis. Men utan om det var den litt enkel og eg kunne forvente ein god del av handlinga. Karakterane var det ikkje mykje med heller, eg brydde meg ikkje om dei. Eg er ikkje nokon stor fan av drama heller, eg blir bare irritert og tenkar at dei kunne snakke om det og bli ferdig. Avsluttinga virka litt rask ferdig også. Det virka bare rart, den var liksom ikkje nokon stor og emosjonell slutt som den trudde den skulla vere. Alt løyste seg bare alt for enkelt. Eg syntes at den Johan slutten, med at han var eigentleg ein nerd, var spesielt rar. Eg likte heller ikkje at den var på nynorsk.

Det eg vil gi boka nokon betre ord om er at den var ganske flink å framstille korleis Synne hadde det, om følelsane ho hadde og effekten som ADHD-en hadde på kroppen hennas. Boka forteljar og lærar folk meir om ADHD, at det ikkje bare er at man blir sur mykje fortar enn andre, men at det er faktisk meir komplisert enn det. Historia om Synnes barneskole liv var realistisk, om at ho blei erta og behandla annleis er noko som skjer i ekta.

Terningkast: 3