Rumpa til Ingvar Lykke

Rumpa til Ingvar Lykke…

…er en bok om Pauline på fjorten som er forelsket i Ingvar Lykke som er tjuefem. Han jobber på teater og er kjekk ifølge alle jentene på skolen. Hun mener selv de passer perfekt sammen og gjør alt for å få han til å like henne, og når han til og med er på skolen og har dramaundervisning sammen med dem blir det bare mer og mer romantisk.
Men er han den rette siden han tross alt er 10 år eldre enn Pauline?
Og hvordan går det med vennskapet med de på hennes egen alder?

Rumpa til Ingvar Lykke er ei bok som er typisk for hvordan jenter oppfører seg når de er forelsket, og forklarer på en veldig god måte hvor vanskelig kjærligheten kan være. Men, det som ikke er så bra er at når en begynner å lese boken minner den alt for mye om andre bøker jeg har lest før, og når jeg begynte på et nytt kapittel visste jeg allerede hvordan det kom til å ende. Dette synes jeg trekker veldig ned på boken.

Alt i alt er det en bok som er god nok, og det er sikkert noen som vil like å lese den, men den er ikke helt min type bok, så jeg gir den terningkast 3.

Et viktig tema, men kjedelig i lengden
Denne boken om Pauline, er en lettskrevet bok. Det er en bra bok, men jeg synes handlingen blir for lite interessant og mindre spennende. Pauline virker litt som om hun ikke helt skjønner hva hun driver med og vennen Martin blir alltid sur. Boken er spennende enkelt ganger, men blir litt urealistisk til tider. Jeg synes også at det hadde vært fint og få høre litt mer om de vennene til Pauline. Den var lit langtekkelig og jeg savner kanskje litt mer spenning. Men boken var jo bra. Den var morsom og man ville jo vite hva som skjedde med Ingvar og Pauline. Det er noe nytt, som man ikke leser i alle andre bøker. Boken tar for seg et tema som kan være viktig. Det at alder faktisk kan ha noe å si. Nina Grøntvedt er en veldig flink forfatter, men denne leverer nok ikke helt opp til de andre bøkene hennes. Jeg ville nok anbefalt denne for 12-14 åringer. Terningkast 4.

Rumpa til Ingvar Lykke.
Denne boka har et ganske lett språk og det er en del humor i boka. Innimellom har boka noen spennende øyeblikk og jeg begynner jo å lure på hva som kommer til og skje videre med Pauline. Jeg har lest de andre bøkene av forfatteren til denne boka, og de syntes jeg er bra, men denne boka syntes jeg er litt kjedelig. Til tider kan boka bli litt kjedelig og hovedpersonen Pauline er litt barnslig. Den var ganske langvarig, boka har 362 sider og det skjer ikke så veldig mye på de 362 sidene. Tror ikke denne boka vil passe så godt for gutter.
Jeg vil gi denne boka terningkast 3 og jeg syntes ikke denne boka burde nomineres til u-prisen, fordi jeg syntes boka var litt kjedelig til tider og Pauline ble litt for barnslig og frekk så jeg syntes det ble litt urealistisk.

Tittel: Rumpa til Ingvar Lykke
Forfatter: Nina E. Grøntvedt
Min opplevelse av boka: Dette er en roman som inneholder en god del humor. Allerede på de første sidene måtte jeg le litt av handlingen. Innledningen i boka var veldig godt skrevet, for den fanget med og ga meg lyst til å lese videre. Lenger ut i fortellingen blir handlingen litt mer langtrukken. Dette er mye fordi jeg finner en god del av hendelsene og tankene til hovedpersonen som barnslige. I tillegg er det situasjoner som hun misforstår som jeg helt åpenbart skjønner. Det er selvfølgelig en mulighet at forfatteren har valgt å la hovedpersonen, Pauline, tenke slik for at leseren skal provoseres, men jeg synes det trakk leseropplevelsen min ned fordi det virket veldig urealistisk at Pauline ikke klarte å se det som var åpenlyst i enkelte av hendelsene. Det forfatteren har fått veldig godt til i fortellingen er å skape et miljø som jeg kan kjenne meg igjen i. Dette gjelder både når det kommer til familien, hvor hun krangler mye med broren sin, og venner på skolen der forfatteren velger å bruke ordet saueflokk for å beskrive jentene. Jeg synes det er et godt ordvalg, nettopp fordi at mange jenter kler seg så å si helt likt, og det er sjeldent noen skiller seg ut når det kommer til både utseende og handlinger. Avslutningen i boka var passende. Den rundet historien godt av, men ga meg ikke noen wow-følelse som virkelig gode avslutninger gjør. Dette er nok fordi den ikke var veldig original, men hører nok mer til i gruppen med de klassiske typene der alt ender bra til slutt. Som handlingen også av og til var, var avslutningen litt forutsigbar.
Språk og originalitet: Forfatterens bruk av ord passet godt til innholdet i boka. Romanen er skrevet på nynorsk, og den var ganske lettlest til tross for at den var tykk. Jeg er ikke vant med å lese denne typen bøker. Jeg synes fortellingen kan virke litt dagbok-aktig, og dette er et område jeg sjelden beveger meg inn på. Derfor var det fint for meg å få litt mer erfaring innenfor det.
Oppsummering: Boka spiller godt på humor, men kan til tider bli litt barnslig. Handlingen kan virke provoserende inne i mellom fordi hovedpersonen er ganske naiv. Jeg tror at andre ungdom, slik som meg, vil kjenne seg igjen i enkelte deler av boka. Språket passer godt til romanens handling, og jeg vil si at den er lettlest fordi den har temmelig stor skriftstørrelse. Jeg tror ikke denne romanen ville ha falt i smak hos gutter. Jeg velger, på grunnlag av dette, å gi boka terningkast 4.