Rottereir

Boka handler om Svein som blir kalt Rottekongen fordi han kan så mye om rotter. Men når Svein blir stengt inne i en rønne kalt Rottereiret mistenker han at det er Kenneth og Karo som står bak dette. I fangenskap lager han en film som hevn på Kenneth.

Min mening om boka

Jeg syntes boka var kjedelig i begynnelsen men etter vert ble den spennende. Den kunne være litt forvirrende i begynnelsen. Jeg føler at forfatteren hopper fra plass til plass i boka. Jeg anbefaler boka for de som er 11 og oppover og det er en lettlest bok

terning kast 4

Rottekonger tar over!
Denne boka er en av de verste bøkene jeg har lest. Jeg kunne aldri tenkt meg at noe liknende kunne skjedd i virkeligheten, utenom vennskapet mellom Svein og Karo. Her har forfatteren virkelig gjort en elendig jobb, og jeg er skuffet over ham. Boka er lett å forstå, selv om den hopper veldig frem og tilbake, mest på grunn av at den er på bokmål.
Widar Aspeli er en utdannet førskolelærer som har skrevet en rekke barne- og ungdomsbøker. Men den eneste boka jeg, personlig, har syntes at var bra, må nok være Nattsang som kom ut i 2002. Widar er en veldig dårlig forfatter. I det miste for ungdommer. Jeg synes at han burde holde seg til småbarns-bøker og dikt, jeg.
Alt i alt er denne boka lett forståelig, og den kunne ha vært god om handlingen hadde blitt endret en del. Jeg likte den ikke, og gir den derfor en toer, men det eneste som hindrer meg i å gi den en liten ener, er at den er både original og morsom på visse punkter. Så denne boka anbefales for ungdommer over 12 år.

Råttereir

Svein Halvorsen, blir kalt for “rotte kongen”, selvom han ikke har lest boka “Svein og rotta”. Svein blir kalt det fordi han kan alt om rotter. Men en dag blir han lurt inn i “rottereiret”, en skummel og forlatt rønne med bare rotter. Det viser seg at Karo (Karoline), som er en av hans nærmeste, også var med på planen.

Svein er ikke den eneste i dette “rottereiret”. Det er noe mer der. Ikke rotter, noe helt annet…

Denne tynne boka er ganske lettlest med få ord på hver side. Så denne boka passer til personer som ikke er glad i å lese så mye. Man blir veldig raskt ferdig med boka siden den er så kort, og i tillegg har den stor skrift.

Boka hoppet litt frem og tilbake i tid, men det var lett å følge med likevel, siden hele boka var delt inn i bitte små avsnitt. Det meste av det som skjedde på slutten (også på starten) virket ganske rart og usannsynlig. Jeg syntes at forfatteren burde ha gjort litt mer ut av slutten, og det var en del spørsmål som ikke ble besvart. Derfor ønsker jeg ikke å anbefale boka.

Jeg gir denne boka terningkast: 2

Rottereir av Widar Aspeli
Hovedperson Svein blir kalt rottekongen, fordi han kan mye om rotter. En dag blir han stengt inne i ei gammel rønne kalt Rottereiret. Han trur det er rivalen Kenneth og ‘’søsteren’’ Karo som står bak.
Kjedelig…
Boka starter bra, men blir mer og mer kjedelig jo mer man leser. Det som er irriterende er at setningene er så korte med mange punktum. Boka er ganske forvirende, siden handlingen hopper fra fortid til nåtid. Jeg likte heller ikke at rotte ordene ble brukt så mye. Jeg likte at boka var lettlest og spennende i begynnelsen. Jeg ble skuffet over at den ble så kjedelig etter hvert. Og det som drar terningkastet opp er forsiden på boka. Jeg anbefaler boka til barn/ungdom fra 11 til 13 år.
Terningkast: 3

Rått, røft og rotter

Rottereir heter denne spennende og lettleste boka. Boka er spennende fra start til slutt. Den starter tøft og holder det hele veien. Noen steder kan det bli litt vel overdrevent «tøft». Når man leser klarer en nesten ikke å ta pause, for når en tar en titt på neste side vil en bare fortsette.
Klarer å holde på leseren, men noen ganger ble det småkjedelig. Spesielt på noen steder der personene begynner å diskutere ting mellom seg.
Det brukes masse små, men perfekte detaljer i boka som batteriprosent øverst på sidene. Detaljene om rottene er ekle, men fungerer perfekt i denne boka. Også beskrivelsene av huset der rottene er i er god og inspirerer meg som leser til å lese mer.
Boka passer til ungdom fra ti til femten og er perfekt for folk som ikke er så glad i å lese, eller har lesevansker, for den har ganske store bokstaver og lettleste sider. Boken er ikke så veldig lang heller. Denne boken får en veldig sterk firer av meg. Egner seg kanskje ikke til å vinne U-prisen , fordi den er som en «egen bok-klasse» på en måte. Da mener jeg at den er litt vel kort, kanskje i letteste laget.