Råta (Ravneringene 2)

Siri Pettersen Gyldendal 2014 12 anmeldelser

Tenk deg å være jaget i en ukjent verden. Uten identitet. Uten familie. Uten penger. Alt du har er en menneskejeger, en likfødt, og en grim, gryende visshet om hvem du er. Hirka er strandet i en døende verden, dratt Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Eira Solstad

Eira Solstad

Skrevet av 25. november 2014 av Eira Solstad på Dokka ungdomsskole

«Råta» av Siri Pettersen
Overraskende kandidat
Terningkast: 5

Hirka er tilbake i menneskeverdenen. Hun har ingen identitet der og heller ingen penger. Hun husker knapt hvem hun er og hvor hun egentlig kommer fra. Det eneste hun husker er Rime. I hennes uvitenhet må hun bekjempe ondskap. Men hvem er egentlig fienden? Ting blir innviklet og da hun endelig får dem under kontroll, dukker Rime opp for å redde henne.

«Råta» er den andre boka i trilogien «Ravneringene». Den starter ganske rett på handlinga. For meg som ikke har lest første bok, var det litt vanskelig å henge med på hva de pratet om til tider. De nevnte forskjellige ord og typer folk jeg ikke klarte å plassere fordi det var ukjente begreper. De vanskelige ordene som for eksempel; «Råta» og «de blinde» ble ikke forklart før et stykke ut i fortellingen.

Andre svakheter enn det var vanskelig å finne. Boka var spennende, veldig bra skrevet og full av «cliff-hangers». Når jeg kom ordentlig inn i boka etter en litt trøblete start innså jeg at dette var en ordentlig bra bok. Jeg ble ganske overrasket over dette. Jeg hadde ingen ideer på forhånd hva jeg skulle komme til å lese, men det jeg leste var absolutt bra. Den overnaturlige verdenen var troverdig og jeg ble trukket rett ned i den. Der ble jeg helt til siste side, og litt etter det også.

Siste bok i serien, «Etna», kommer en gang i 2015. Jeg gleder meg til å lese både den siste og den første boka. Leseopplevelsen jeg fikk var veldig bra. Og dette er absolutt en kandidat til Uprisen.


Kristine

Kristine

Skrevet av 20. november 2014 av Kristine på Åkra ungdomsskole

Råta

Råta er den andre av tre bøker i serien Ravneringene, og oppfølgaren til Odinsbarn. I boka treff vi Hirka, ei jenta som ikkje heilt veit kvar ho høyrer til. Ho blei forvist frå Ymslanda, på grunn av eit opprør ho oppmuntra til i Odinsbarn. No er ho i menneskas verd, med heilt andre lovar, språk og haldningar til livet. Det er ingenting ho ikkje ville gjort for å komme seg heim, til bestevenen Rime. Heime i Ymslanda gjer også Rime alt som står i hans makt for å få ho tilbake. Jakta på kvarandre gjer at dei begge hamnar i alvorlege situasjonar. Hirka finn ut av fleire som ho er stranda i menneskas verd, og at nokon av dei er ute etter ho. Fleire sjokkerande oppdagingar gjer at Hirka endeleg finn ut kven ho er. Dessverre er ho ikkje den ho hadde håpa på.

Det tok lang tid for eg verkeleg kunne leve meg inn i boka, mest sannsynleg fordi det er ein oppfølgar. Boka kastar deg rett inn i Ymslanda, ei verd som er ganske så annleis frå vår. Korleis denne verda fungerer i forhold til vår, er noko du får vite litt etter litt. Byrjinga var derfor ganske tung. Så fort eg hadde forstått lit meir, var boka ganske spennande. Det er alltid morosamt å lese bøker der andre kjem inn i vår verd, og for første gong opplev alt vi tar for gitt i kvardagen vår. Det får deg til å sjølv sjå ting i eit heilt nytt perspektiv. Karakterane er mykje meir komplekse enn dei verkar ved første augekast. Eg likar veldig godt når ting ikkje er svart-kvitt. Ingen er berre gode eller berre vonde. Forfattaren har fått til gode skildringar av stader, som gjer at det er lett å sjå for seg kvar handlinga føregår.

Eg vil gi boka terningkast fire. Det var ei veldig bra bok, men det tok som sagt lang tid før eg forstod kva det var eg leste. Eg vil anbefale boka til lesarar som vil ha ein liten utfordring, og som likar typiske fantasy-bøker. For å få ein endå betre lesaroppleving, vil eg og anbefale å lese Odinsbarn først. Eg syns absolutt boka bør nominerast til U-prisen.


Martine

Martine

Skrevet av 18. november 2014 av Martine på Kjøllefjord skole

Råta
Skrevet av Siri Pettersen.
Boka er nr. 2 i serien Ravneringene.

Boka handler om Hirka, en halelaus jente i en ukjent og døende verden, uten familie, identitet og penger. Hun er på jakt etter identiteten sin, når hun finner ut hvem hun er forandres alt.

Boka er middels vanskelig å lese. Det er mye å huske når det kommer til betydningen av ord f.eks: råta, odinsbarn, nàbyrn og likfødt som vi blir kjent med i første boka. Boka er spennende å lese, og er godt skrevet. Den er skrevet fra to personers synsvinkler: Hirkas og Rimes, som det byttes på i nesten hvert kapittel. Jeg syntes det gjorde boken spennende siden det ga stor variasjon i innholdet. Det er veldig lite skille mellom hvem som er god eller ond. Du har flere sider som sier det samme, at de er god. Mellom Naiell, Graal og Rime er det vanskelig å finne ut hvem man ‘’heier’’ på.

Boka er ikke kjempe orginal, men jeg syntes likevel at forfatteren klarer å skille seg ut fra andre fantasy bøker med samme stil. Den ligner ikke på noen bøker jeg har lest før. Den er fantasifull og har mange unike ideer. Jeg liker ideen om at man kan reise til forskjellige verdener gjennom ravneringer. Jeg liker også at ikke alle kan reise gjennom ravneringene, så det er ikke fri tillgang mellom alle verdener. Siri prater om at vår verden er døende,hun er mer samfunnskritisk i Råta. Hun mener at vi dreper vår egen verden.

Boka starter med en pangstart. Den starter med ukjente personer, som ikke er med i den første boka. Det gjorde det mer spennende, for da ville jeg finne ut hvem det var. Boka var ikke vanskelig å legge fra seg, men jeg klarte å sitte lenge å lese uten å kjede meg. Boka har mange spenningspunkter og mange uventede hendelser. Boka slutter ganske åpent, den får oss til å ville lese neste boka.

Siri Pettersen debuterte med den kritikerroste boka Odinsbarn i 2013. Det var første boken i trilogien Ravneringene. Råta er en god oppfølger til Odinsbarn. Jeg likte Odinsbarn veldig godt, og syntes Råta lever opp til forventingene fra første boka. De er begge spennende, men jeg likte første boka best.

Boka handler om kjærlighet, følelsen av å være alene og familie. Boka er passende for voksne og ungdom. Jeg tror den passer godt for begge kjønn. Jeg vil anbefale boka til alle som har lest Odinsbarn.
– Martine


Jørgen Larsen

Jørgen Larsen

Skrevet av 17. november 2014 av Jørgen Larsen på Finnsnes ungdomsskole

Råtas ”far” er min far?

Etterfølgeren til suksessboka Odinsbarn
Hirka er strandet i en evneløs og døende verden uten å forstå hennes egen viktighet i en krig hun enda ikke har skjønt må komme. Mens på Ymslanda kjemper Rime for å se og høre Hirka en siste gang. De er viktig i en krig med enormt brødrehat som kan ende i et blodblad uten like, hvis ikke helbrederen har noe hun vil si.

Boken er enormt spennende og når man har startet å lese klarer man ikke å droppe og lese to dager etter hverandre. Boken har fantastiske beskrivelser og skildringer, den er så full av tvister og nye vinkler over hele linja. Jeg har sannsynligvis aldri lest en mer original bok, hvor får hun ideene fra! Boken er så kompleks, fokuset skifter hele tiden, hva er rett og hva er galt, men man må jo bare elske det.

Boken er perfekt for alle mellom 10-20 år, men du må ha lest Odinsbarn for å forstå noen verdens ting. Denne boken burde vinne Uprisen, for det er ingen bok som kan konkurrere med dette praktverket av en bok.


Mathilde

Mathilde

Skrevet av 8. november 2014 av Mathilde på Children's International School

Boken "Råta" handler om en jente som heter Hirka som er strandet i en døende verden som er dratt mellom menneskejegere, likfødte og lengselen etter Rime som er en venn hun ville gjort alt for å se igjen. Hun har ikke familie, penger eller noen identitet.

Jeg syntes boka var veldig bra. Den var spennende og når du kom ordentlig inn i handlingen var det vanskelig å legge den fra seg. Boken får terningkast 5-6 av meg fordi den var veldig bra, men hvis jeg ikke hadde lest bak på så hadde jeg ikke lest den for den ser ikke så bra ut fra utsiden.

Vis flere anmeldelser

Til toppen