19-årige Alm har levd i den hermetisk lukkede Fjordbyen hele sitt liv. Glass og betong beskytter henne og resten av innbyggerne fra et aggressivt virus i utelufta. Den som puster det inn, mister all sin menneskelighet. Alm blir valgt av Vis hele forlagsteksten
19-årige Alm har levd i den hermetisk lukkede Fjordbyen hele sitt liv. Glass og betong beskytter henne og resten av innbyggerne fra et aggressivt virus i utelufta. Den som puster det inn, mister all sin menneskelighet.
Alm blir valgt av byrådet til oppdrag utenfor byen. Hun er et lovende ledertalent, alt går som det skal. Med sikkerhetsdrakten holder hun både lufta og de syke der ute på avstand. Helt til drakten revner og Alm oppdager hvem hun er.
Eg fann meg i ein kropp eg ikkje kjente
Skrevet av 8. desember 2020 av Ajiba på Bremnes ungdomsskole, 9A
Eg fann meg i ein kropp eg ikkje kjente
Boka handlar om Alm som bor i fjordbyen. Utelufta har eit virus som øydeleggar deler av hjernen, slik at du sakte glemmer menneskelege eigenskapar. Alm finn ut at mora hennar var eit menneske som var immun mot dette viruset og ho reiser på jakt etter henne.
Boka handlet eigentleg om vennskap, hemmelegheiter, nysgjerrighet og om å forholda seg til samfunnets regler. Den handlet om å være ulik andre og om å akseptere det.
Ein setning som satt i meg er «Eg var fant i ein kropp eg ikkje kjente, eg sa ting eg ikkje meinte. Ein sånn situasjon har mange av oss opplevd. Det å føle seg i feil kropp er noko vi ungdommar har følt på eller vil føle på ein gong i løpet av den herlege ungdomsperioden. Å seie ting du ikkje meiner skjer ofte så det er viktig å passe orde, for ord som kjem ut av munnen kan ikkje trekkas tilbake.
Eg gir boka terningkast 4. Den var ganske god og spennande å lese. Det som ikkje får den opp i ein 6-ar er at sånne bøker har eg lese masse av før. Det er ikkje masse nytt med den.
Kunsten å puste fritt
Skrevet av 8. desember 2020 av Bibi Fatima Etrat på Breilia skole
Tittel: Pustens lov
Forfatter: Øystein Stene
Forlag: Gyldendal
Sider: 345
Målgruppe: Unge voksne
Sjanger: Spenning, drama og romantikk
Boka er første bok i trilogien om Alm. Den handler om Alm som bor i fjordbyen. Utelufta har et virus som ødelegger deler av hjernen slik at du sakte glemmer menneskelige egenskaper. Alm finner ut at mora hennes var et menneske som var immun mot dette viruset og hun reiser på jakt etter henne.
Jeg syns at boka starter rolig, den forteller litt om samfunnet og litt om hovedpersonen. Jeg likte den rolige starten, fordi den var ikke altfor brå. Det var lett å sette seg inn i situasjonen og bli kjent med karakterene. Den gjør at leseren vil lese videre. Det er ikke altfor mye som skjer, men heller ikke altfor lite og man klarer lett å få med seg hva som skjer.
Spenningen i boka er bygd opp på en slik måte som gjør at man får lyst til å lese videre. De bygger opp en situasjon, og når spenningen er på topp, lar de det ligge og starter på noe nytt. Man må lese flere sider for å vite hva som skjedde. Den var så bra at jeg leste boka på 2 dager.
Boka har en ganske åpen slutt, i og med at det skal komme flere bøker som forteller hva som skjer videre. Den gjør sånn at du sitter igjen og forestiller deg hva som kommer til å skje videre. Jeg likte at boka var så åpen, fordi det er første bok i en trilogi og hvis de avslører hva som skjer med henne kan det være kjedelig å lese neste bok. Den starter tankegangen din slik at du blir nødt til å tenke seg. Dessuten kan en åpen slutt gjøre folk spente slik at de får lyst til å lese neste bok.
Boka var veldig vanskelig å legge fra seg, fordi det var så mye spenning hele tiden. Du får lyst til å lese flere og flere sider. Jeg kunne ha sittet der og lest i all evighet om hvordan det gikk med henne.
Boka handlet egentlig om vennskap, hemmeligheter, nysgjerrighet og om å forholde seg til samfunnets regler. Den handlet om å være ulik andre og om å akseptere det. Dette er temaer som engasjerer meg, fordi det er spennende. Jeg har lest mange bøker med lignende temaer og det er kanskje slike bøker jeg liker best.
Det beste med boka var måten de har bygd opp spenningen på, fordi det gjør boka mer interessant og man får lyst til å lese mer og mer. Det jeg også syns var bra, er at den er skrevet i førsteperson, som gjør at hovedpersonen får utrykket seg bedre. Du får vite mer om hva hun tenker, om følelsene hennes.
Det var ikke noe spesielt jeg ikke likte med boka. Jeg kunne ha lest i all evighet for å vite hvordan det gikk med henne. Jeg syns ikke det er noe som kan forbedres. Språket var tydelig, strukturen var god og handlinga var spennende.
Jeg vil anbefale denne boka til alle som liker spenning, romantikk og drama, fordi denne boka er kjempespennende og underholdende å lese. Hvem som helst kunne ha likt den og jeg gir den terningkast 6, fordi den er bare superbra og jeg elsket den. Jeg gleder meg til neste bok kommer ut.