Perfekt ondskap

Boka som får deg til å tenke: “Dæven, han her er ond”

Perfekt Ondskap

Forfatter: Arne Svingen

Produsert av Gyldendal

Første utgave i 2020

Jeg vet at normalt starter man ikke med første inntrykk, men når man sitter med en ondskapsfull bok, må man være litt ondskapsfull selv. Og ondskapen i boka lever opp til tittelen, tro meg. Første tanke som slo meg var: “Dæven, han her er virkelig ond” og den tanken fortsatte å utvikle seg helt til siste side. En slik tanke oppstår ikke av ingenting, kilden denne gangen var hovedpersonen. Du ville tro at jeg forventet ondskapen, men denne ondskapen var jeg ikke forberedt på.

Min personlige opplevelse og oppfatning av boka er at den er en humoristisk, fengende og innholdsrik bok med mye spenning. Her er det mye ironi, bannskap og grove vitser. Historien er hel. En hel historie, ingen hull, ingen humper som ødelegger opplevelsen, en hel, fantastisk historie. Den er så levende. Nesten som om den har en puls, som er ganske abstrakt beskrevet, men det er den eneste og beste beskrivelsen jeg har.

Største grunnen til at boka er så levende er, som vanlig, hovedpersonen, Skage. Men bipersonene spiller en utrolig stor rolle i denne boka, som jeg kommer tilbake til senere, nå er det videre med Skage. Du skjønner, Skage er alltid opp til noe. Siden boka handler om han, er dette, så klart, et stort pluss. Skage er en sånn person du knytter deg til, du vil se hvordan det går med han videre og videre til siste slutt. Ikke fordi han er snill, eller har gjort utrolige ting som har forbedret menneskeheten, nei. Skage er en sånn hypnotiserer som sleper deg inn, mer og mer, sakte, men sikkert, blir du knyttet til Skage. Han er rett og slett en jævelunge som skaper ondskap hvor enn han går. Han pønsker, utvikler og gjennomfører godt utspekulert planer som skriker av ondskap. Og denne ondskapen er ikke bare basert på tull gjennomført kun fordi han vil, men det sitter en Ideologi bak, hans helt egen ideologi. Ideologien hans går ut på at det må finnes ondskap for at godhet skal verdsettes. Uten ondskap, kan ingen nyte godhet. Se på det slik: Du forsover deg på hverdagen slik at bussen har dratt og du fikk ikke spist middag før du løpte ut døra etter den. Du blir tatt av billettkontroll når du endelig har kommet deg på en buss og alt virker håpløst, før du kommer på skolen og merker at det er siste skoledag, det er ingen stress og dere skal kose dere resten av dagen. Personlig, hadde jeg satt mye mer pris på godheten (Siste skoledag), fordi jeg har allerede opplevd så mye ondskap (Alt av stresset og irritasjon). Dette er mine personlige tanker, så ikke ta dette som meg som taler på vegn av alles universelle standpunkt og tanker, men som et synspunkt fra noen som har lest boka og har opplevd slikt før.

Nå kommer jeg tilbake til det punktet med bipersonene. De som er med på å påvirke historien i stor grad. Kanskje til og med størst grad, men det ville satt Skage nedfor som går litt for langt. De som gir mye av det livet og helheten av boka, som trengs for at den skal vinne U-prisen. Mathea er vanligvis en slik karakter som du bare vet hva som skjer med. Hovedpersonen blir forelsket uten at han er sikker på at det er det, hun er i hemmelighet også forelsket i han og det går litt opp og ned før det til slutt går bra. Alt som ender godt er godt, men Mathea. Jeg hadde store vanskeligheter med å forutse hva som ville hende hun. Hun blir først introdusert som naboen, Skages første oppdrag som vi skal være vitne til, første oppdrag som man ville tru skulle gått veldig fint og smurt. På den tiden da jeg leste denne delen satt jeg nok helt rolig og utførte handlingene fra boka i hodet, som en film. Spilte det av som en kassettspiller, ingen avanserte teorier, ingen forutsetninger om forholdet mellom Skage og Mathea, bare det at “hun her, hun kommer nok til å bli jaget ut det sekundet Skage har utspekulert planen sin. Håpet var sterkt for at hun skulle bli kastet ut, og jeg gledet meg. Hva ville Skage finne på, hvilken ondskapsfull handling vill få henne kastet ut fra Skages helt egen 20kvadratmeters kåk. Spenningen var på topp og jeg bare gledet meg absolutt til at hun skulle få sparken. Hun røyket også, så tankene som satt i meg og tankene til Skage matchet, samtidig som en ny følelse boblet opp. Tilknytting, vis du i det hele tatt kan kalle det en følelse. Hun hadde denne humoren som var sterkt avhengig av ironi, eller, den var ironi. Den var så langt inni ironien at selve humoren var ironi. Men videre. grunnen til at jeg ikke likte henne (røykingen), var nøyaktig det som førte dem sammen. Mathea var massiv røyker slik jeg forsto og en rekke med hendelser, som å hjelpe med å bære en sofa selv om at du har skadet armen, invitasjon til te, og mer, førte til at Skage plutselig var stup forelsket og mer kan jeg ikke is uten stor røpevegg. Alt du trenger å vite er at Mathea er den viktigste bipersonen i boka og den som påvirker Skage mest til et punkt der du begynner å lese tittelen igjen “PERFEKT ONDSKAP”. Mer kan jeg ikke si om verken hun eller de andre bipersonene. Over til plottet. Boka starter med en detaljert beskrivelse av skage og ideologien hans. En god start og før du vet det er du ferdig med boka. Det er spenningskurven som gjør jobben sin. Den går i buer, noen hopp her og der, det vanligste og beste. De plutselige hoppene er plottet som gjør jobben sin. Som beskrevet i stad, starter boka med en beskrivelse av denne verden. Vi får vite første målet hans og alt virker som en ok, men innholds manglende, bok, med lite mangfold i hendelser. Uten et skikkelig vendepunkt, går boka litt i sirkel, men Perfekt Ondskap brøt den sirkelen bra lett. Jeg har sett gjennom andre anmeldelser som mener at boka mangler eller har et utydelig vendepunkt. Heldigvis, har jeg reflektert, satt i mine egne tanker og tenkt gjennom alle hendelsene. For meg er vendepunktet like klart som en perfekt dag om sommeren, skyfri himmel, sola oppe og is i hånden. Etter en fest som Tord har invitert Skage på, som Mathea blir med på, blir Skage dårlig. Etter lange tider uten noe ondskap trenger han noe. Og han har det perfekte. Han skal lage krig mellom noen gjenger i byen.

Jeg gir boka terningkast 5. Selv om at jeg ikke leser bok vanligvis, så kunne jeg nyte boka som enhver bok entusiast. Det at den klarte å fenge en som ikke er særlig interessert i bøker er et stort pluss for meg, fordi da kan alle nyte boka uansett om de er bok entusiast eller ikke.

Jeg opplevde boka «perfekt ondskap» som en spesiell og annerledes type bok. Jeg liker at boka har en interessant historie om hovedkarakteren, og det synes jeg gjør den mer spennende å lese.

Det er ganske mye ironi i boka som gjør at den har en annen type humor som kanskje ikke alle skjønner. Noen ganger kan det bli litt for mye ironi som f.eks. i en samtale. Ironien kan ødelegge samtalen noen ganger og det gjør at den bare blir morsom i starten. Det er litt forvirrende når de snakker og man ikke får med seg hvem som snakker. Boka passer mer for ungdommer enn barn og voksne siden det blir litt drøyt og at det er en ungdoms perspektiv.

Boka handler om en gutt på 17 år som heter Skage. Han bor alene i en leilighet etter å ha vært hos flere fosterfamilier. Skage ser etter muligheter å være ond på i hverdagen og han har vært ond hele livet. En dag så flytter Mathea inn under Skage, hun er 25 år og Skage prøver å få henne kastet ut av leiligheten med en ond plan. Vi får vite mye av det Skage tenker og føler igjennom boka og det får deg til å føle forskjellige følelser om personer eller handlinger.

Boka starter som ganske fengende men blir bare mindre og mindre spennende. som gjorde at det var ganske enkelt å legge den fra seg å gjøre andre ting i stedet. Den starter midt i en handling der man ser hvilken person Skage er og hvordan tankene hans fungerer. Man kjenner seg ikke så lett igjen i boka siden den er ganske spesiell men noen ting kan man kjenne seg i som vanlige hverdagshandlinger. Forfatteren er flink til å skrive gode og troverdige setninger med masse detaljer som gjør at det er lett å leve seg inn i sitasjonen. Det vil jeg si er bokas styrke. Slutten er uventet og får deg som leser til å tenke litt. Boka er kanskje ikke helt for meg, men det kan være interessant for andre ungdommer som liker spenning og ironi i bøker.

Jeg gir den terningkast 4.

Eg opplevde boka som spennande og uforugsigbar. Den var ganske kjekk. Eg vil anbefale boka dersom du liker ei uforugsigbar bok.

Boka er god fordi Arne svingen har vert fink til å beskrive øyeblikka t.d. “ i hjørnet av gangen får eg øye på brannsløkkingsapparatet, river ut splinten og spyler brannen med Mathea i ildlinjen”. Han utdyper dei fleste s setningane. Det gir gode skildringar.

Skage er en gut på 17 år. Han lever i ei leilegheit alene, etter han putta glasskår i skoa til den forgje fosterfaren sin. Når Mathea flytter inn i leigligheta under skage. Skage klekker ut ein meisterplan for å få Mathea ut, men så starter en brann og skage må ta eit langt steg i ond retning.

Eg vilgi boka terningkast 4.

Boka handler om Skage på 17 år. Skage har ikke noe foreldre som kan passe på han. Han sier at han kan ta vare på seg selv, han vil ikke noen skal ta vare på han. Det er derfor han er så ond. Han hater alle på skolen, han har ikke venner fordi han mener at de er falske. Skage bor alene i en enebolig fordi han vil ikke ha noen med ha side. En dag får han en ny nabo som heter Mathea. Han liker ingen, og når han fikk vite ut at han fikk en ny nabo la han en ondskapsfull plan om hvordan han skulle bli kvitt henne.

Skage har så masse ondskap som er så grusom at det er vanskelig å komme på lignende hendelser. Det er forvirrende at man samtidig synes litt synd på Skage, at han har hatt en vond barndom og blitt som han er.

“Perfekte ondskap” har drama og veldig mye spenning. Denne boken har veldig mye spenning på begynnelsen, og den fanger veldig fort interesse din. Deretter faller intensiteten litt, men det tar ikke så lang tid før spenningen er på topp igjen. Avslutningen er uventet, og jeg ble overrasket over vendingen som skjer.

Denne boka anbefaler jeg til de som liker masse spenning og romantikk. Denne romantikken er komplisert fordi Skage hater alle sammen, mest jenter. Når Mathea er med Skage, så føler Skage seg litt mer følsom, og det er romantikk mellom de.

Terningkast: 4

Jeg har nettopp lest boka perfekt ondskap. Perfekt ondskap har 192 sider og er en ungdomsroman. Forfatteren av boka er Arne Svingen og bokas forlag er Gyldendal. Handlingen begynner ganske fengende med at man får bli kjent med hovedpersonen Skage. Hovedpersonen Skage elsker å være ond og ydmyke mennesker med hans rampestreker. Og å se reaksjonen deres av hans grufulle påfunn. Han har vært slik helt siden han ble født. Og han elsker å finne på nye rampestreker hver dag. Men når røykeren Mathea flytter inn i leiligheten under, så begynner han å legge en ond plan for å få henne kastet ut. Og han havner i mye trøbbel. Det oppstår også kjærlighet igjennom boka.

Jeg synes boka begynner ganske fengende, men etterhvert blir bare boka mindre og mindre spennende. Boka begynner også etterhvert å få ganske drøye setninger og humor, derfor passer ikke denne boka for barn og passer derfor mer for ungdom. Det er også forvirrende når de snakker, pågrunn av at det er veldig vanskelig å få med seg hvem som prater. Jeg synes boka ikke oppbygger seg selv, slik at det ikke blir en spenningskurve i boka. Dette gjør til at boka blir uinteressant å lese. Jeg synes også at den samme handlingen gjentar seg om og om igjen i boka, slik at boka ikke blir så varierende.Den eneste styrken til boka er at den har rikelige og gode beskrivelser. Resten av boka skuffer. Boka mangler også et problem, som gjør til at handligen ikke har noe hensikt. Forfatteren av boka har også skrevet veldig annerledes enn det han har gjort tidligere, da jeg har lest noen andre bøker skrevet av han. Da han har skrevet på mye grovere språk i denne boka. Historien fungerer heller ikke helt pågrunn av at den er litt rotete skrevet slik at fortellingen ikke gir mening. Dette skuffer meg da jeg har lest flere godt skrevede bøker av Arne Svingen tidligere.

Jeg anbefaler ikke denne boka til ungdom pågrunn av at den ikke er noe spennende og fordi at historien egentlig ikke gir noen mening, slik at lesingen bare blir bortkastet. Så hvis du liker spennende bøker, så er denne boka ikke noe for deg. Jeg gir derfor boka en sterk 2 i terningkast. Pågrunn av at boka skuffet meg veldig med at den ikke var noe spennende og at jeg forventet mye mer av en forfatter som har skrevet så mye bedre bøker tidligere.