Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge

«Påstander om meg I tilfeldig rekkefølge» er skreve av Liv Marit Weberg. Boka handlar om ei jente som flytter rundt og ho seie at ho heitar Weifa, men ho heiter egentlig
Noko anna, men det nevner ho ikkje. Ho lever på ein måte som kan gi ho problemer, men det skjønar ho ikkje.

Eg likte ikkje boka så godt fordi det var så mang forteljingar og det var litt forvirrende.

Eg gir boka terningkast 3.

Å leve på gal måte

“Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” av Liv Marit Weberg, er en dramafortelling om ei jente som ikke ser ut til å skjønne at måten hun lever på gir store konsekvenser. Boka blir fortalt fra hovedpersonens synspunkt.
Jenta forteller at hun heter Weifa, selv om det virker som om hun egentlig har et annet navn, men det nevnes ikke. Tittelen på hvert kapittel sier noe negativt om Weifa, fordi hun mener det er sånn det er rundt henne.
Jeg gir boka terningkast 4.

Kvar blei det av slutten?
Boka Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge er ei god blanding av humor og drama.
Frå stareten av boka skjønner du godt korleis bok dette er og korleis Weifa (hovudpersonen) er.
Denne boka handlar om akkurat det tittelen seier, påstandar som venane til Weifa har om ho.
Kvart «kapittel» har ei overskrift som er ein påstand om Weifa, da blir det eit par sider der det stå kvifor Weifa fekk den påstanden.
Det er ikkje så mykje å seie om denne boka, men eg syntest i alle fall at boka hadde ein bra flyt frå start til slutt med tanke på att den hoppar fram og tilbake veldig mykje. Eg likte og godt innhaldet i boka, den kunne bli litt døry nokon gonger, men den hadde og realistiske hendingar som man kan kjenne seg igjen i. da eg leste den blei det aldri tamt og lese.
Eg fann ikkje noko eg kan pirke på så eg gir den terningkast 6.

Ungdomsbok med et godt dryss av humor

Boken “Påstander om meg i tilfeldig rekkefølge” er en humoristisk bok om livet som ungdom. Boken er skrevet i perspektivet til Weifa. Hun er en jente som liker å stå for sine meninger selv om de er upopulære. For vært kapittel vil det være en ny kritisk påstand noen har om henne og en passende historie til. Vi får innblikk i livet på videregående med masse drama, kjærlighet, falske venner og humor. Påstandene går ut på at Weifa gjør noe som ikke er riktig ifølge de andre og de kritiserer det og vil prøve å påvirke henne. Weifa er svært kritisk til hvordan samfunnet har blitt og moralene til folk rundt seg. Det gjør også slik at boken kan bli en tankevekker for leseren.

Mye av innholdet i boken kan sammenlignes med virkeligheten. Weberg bruker ganske så markante stereotyper og problemstillinger folk assosierer med ungdomstiden. Det blir mye tatt opp det med fellesskap og falske venner, det blir lagt frem veldig realistisk ettersom hovedpersonen heller ikke fremstilles som perfekt, men også lyver og gjør ting hun ikke burde.

Språket i boken er veldig ungdommelig, det brukes uttrykk som ungdommer er godt vant med og få kompliserte ord. Jeg syntes ikke boken hadde noe særlig spenning, det som trakk mest opp var humoren og provoseringen. Ellers var boken ganske ensformig og litt for intetsigende på grunn av at budskapet blir overskygget av fokuset på humoren som det ble litt mye av.

Boken passer for folk som har en del humor og liker å lese en mer realistisk bok, enn en spenningsroman for eksempel. Jeg gir boken terningkast 4.

Anmeldelse av boka påstander om meg i tilfeldig rekkefølge skrevet av Liv Marit Weberg.

Boken handler om Weifa som er komfortabel med å ikke være helt lik alle andre og syntes det er spennende å skille seg litt ut. Hun har venner som hun egentlig ikke er så glad i eller liker å være sammen med. Hvert kapittel er en påstand om Weifa, påstandene trenger nødvendigvis ikke være riktige. “Men hun kan vel si seg enige i dem”.

Boken var humoristisk på en ærlig og realistisk måte, jeg kjente meg godt igjen i flere av påstandene. Som gjorde at jeg ble mer oppslukt av boka, og det ga meg også mer innlevelse. Boken handler om drama, vennskap, kjærlighet og kunsten av det å skille seg litt ut.

Noen av kapitlene ble litt tørre og kjedelige, jeg syntes også at noen av setningene og avsnittene var litt for lange.

Terningkast: 4