Papirfly

Papirfly:
Boka handlar om June. June har nettopp mista faren sin, og hun skrivar brev til kjente om hendelsar som har skjedd sidan farens død.

Sjølve ideen om å skrive brev for å komme over farens død likar eg. Men det skulle kanskje ha vore ikkje berre brev. Slik at det blir lettare å skjønne kva som skjer i boka.
Å skrive brev er ein flott måte å utryke følingane sine på! Men eg syns at sjølve samanhengen i boka er dårleg. Det er vanskeleg og følgje med på kva som skjer, sidan boken berre er skrevet i «brev» til forskjellige folk. Eg følar at det er masse opplysning som lesaren ikkje får, og dermed blir det vanskeleg å skjønne kva som skjer.

Eg reagerer på at boka har nokken småfeil. Foreksempel på side 101 og 102 står same setninga to gangar. Dette gjør nokke med lesaropplevinga.
Boka får terningkast 3+ frå meg.

Papirfly.
Faren til June som er 15 år dør brått, og i begravelsen dukka opp den ukjente elskerinna hans. June skrive eit brev til kvar enkelt person som er innblanda i handlingane sine. På dei breva skreiv ho alt ho tenkte på og følte, alt skreiv ho ned på breva. Ho fikk ikkje svar på alle, men det gjorde ingenting. Etter at faren hennar døde gjer ho litt dumme og unødvendige ting.
Eg synst at den hadde god humor i seg, men boka var ikkje heilt for meg. På starten skjønte ikkje kven som snakka til kven og kva dei snakka om, så der blei eg litt forvirra, men det blei betre når man kom lenger uti boka. Boka var ikkje for tjukk eller for tynn, så det gjekk fint å lese den. Dei som vil vil lese ein heilt enkel bok burde lese dinna
Eg gjer boka treningkast 3-4, fordi eg ikkje skjønte den så godt på starten og fordi boka ikkje var heilt for meg.

Papirfly
Skrevet 26. September 2017 av Andrea Elisenberg Thoresen
Da jeg leste «Papirfly» ble jeg trist og glad og litt forvirret. Jeg anbefaler denne boka for ungdommer mellom 15-17år. etter hva jeg syntes gir jeg denne boka en 5 fordi den er litt komplisert å lese siden alle kapitlene er brev. Men utenom det er dette den beste ungdomsboka jeg har lest.
15år gamle June mister faren sin plutselig og dama som «stjal» pappaen hennes dukker opp i begravelsen, som ender opp med å bli en litt uvanlig begravelse. June bestemmer seg for å skrive et brev til alle som gjorde begravelsen til faren spesiell og litt flere mennesker også. Hun lærer at ikke alt hun gjør er så bra så hun prøver å fikse det etter hvert.
Denne boka leser du om hvor mye ett dødsfall kan såre et familieforhold og hva sorg gjør med oss. Når jeg leste ut denne boka satt jeg igjen med tårer i øyene og jeg ville ikke at boka skulle være slutt. Jeg endte opp med å ringe bestevennen min for å snakke om boka og etter det jeg fortalte ho ville hun også lese den.
Hvis du liker bøker med sjanger: drama og humor er denne garantert en bok for deg.

PAPIRFLY

Sjanger: Roman/Komedie

Forfatter: Liv Gulbrandsen

Sider: 122

Boka handler om June som har mistet faren sin. I boken skal hun sende et brev til alle menneskene som gjorde begravelsen til faren spesiell selv om begravelsen ble litt utenom det vanlige. Hun skriver mye morsomt i brevene selv om de fleste brevene har en trist handling, men det er også mye morsom handling.

Boka starter med en pangstart uten at man vet hvem som snakker og hvem de snakker til, men man finner det ut når man leser lenger. Det var ikke en veldig spennende start fordi jeg skjønte ikke hva de snakket om, hvem som snakket eller hvem personen som snakket snakket til.

Boken har ingen spesiell handlingskurve det er det samme som skjer gjennom hele boka. Den er bare jevnt morsom hele tiden. Det er heller ingen overraskelser i boken.

Avlsutningen i boka er forventet, det er ingen overraskende eller brå slutt. Boken slutter med at hun skriver det siste brevet til den siste personen som var i begravelsen.

Jeg synes ikke dette var en vanskelig bok å legge fra meg fordi jeg liker ikke bøker uten spenning eller noen forandringer. Denne boken var det bare det samme som skjedde gjennom hele.

Det er for det meste en indre spenning i boken fordi det er June som forteller det hun føler i forskjellige situasjoner. Man kan leve seg inn i boken fordi man kan kjenne seg igjen i måten forfatteren skriver på. Hun bruker noe sleng på ord som gjør at det ikke bare føles som en opplesning. Karakterene i boken er godt skildret og det er mye beskrivelser i boken. F.eks. at hun sier at en butikkeier var feit og slapp. Det er også noen miljøskildringer i boken.

Jeg syntes boken hadde en morsom, men treg handling. Jeg gir boken terningkast 4, fordi den var morsom, hadde et språk man kunne leve seg inn i, den var ikke for lang, men handlingen var det samme hele tiden og det skjedde ingen forandringer i boken.

Sjanger: Drama.
Etter farens død, gjør June en rekke dumme og hensynsløse valg, ting.
Hun får skyldfølelse, og skriver et brev til hver enkelt person som har blitt innblandet i handlingene hennes.

Jeg mener at denne boka har det meste. Både det med temaer, som sorg, smerte og humor.
Det eneste er at boka går veldig sakte. Det som gjør at den går sakte er at alle kapitlene er jo brev, men alle brevene handler om forskjellige handlinger og personer, så det blir veldig mye forvirring av hvem som er hvem.

Slutten var det jeg likte minst. I stedet for en avslutning som på en måte avsluttet det hele, stoppet bare boken midt i en handling. Litt sånn utfor stupet følelse.

Denne boken har en veldig troverdig omgivelse, og virker ekte.
Jeg mener at denne boken har et veldig sårt og humoristisk tema på samme tid, som gjør boka vært å lese.

Terningkast: 4
Anbefaler boka til de som liker bøker med triste omstendigheter.