Øya synker sakte

Sjanger: drama

Karakterer: Henny, Johannes, tante Liv.
Henny måtte forlate mamma i storbyen, og flytte til tante Liv i havgapet. Klimakrisen har truffet verden, og samfunnet jobber hardt for å hindre at øya synker.Boken starter ganske rett inn i handling, og det er mye som skjer med en gang. Boken er ganske forutsigbar og det som skjer (særlig på slutten) er ganske forventet. For min del så var det inniblant litt vanskelig å legge fra meg boken fordi det skjedde noe hele tiden så man bare hadde lyst til å lese det og det, og til slutt hadde man lest mange sider.

Det var ganske lett og leve seg inn i boken fordi det skjedde mye på en gang, og man måtte være på hele tiden for og få med seg hva som skjedde. Det byttet også ofte person og hvem de fortalte om og hvem som snakket.
Jeg levde meg litt inn i boken fordi det skjedde mye hele tiden, og man hadde ikke alltid lyst til å legge den fra seg.
Opplevelsen min av boka var at den var morsom og spennende.

Boken passer ganske bra som helhet, eneste som kunne ha vært bedre er begynnelsen, den startet veldig fort, og det var høyt tempo gjennom hele boka. Så den kunne ha begynt litt roligere. Boken ligner ikke på noen andre bøker jeg har lest, boken er heller ikke en del av den ”trenden”. Boken fikk meg til å tenke over at noen må flytte fra hjemmet sitt og at resten av familien er på en øy som synker.
Det er ganske realistisk det som skjer, men tror ikke det er alt for mange som lever på en øy, og vis det skulle ha skjedd at noen var i denne situasjonen, så hadde nok sannsynligvis folk flyttet fra øya.

Boka var veldig lett å lese fordi den hadde ord som var greie å forstå. Det var også veldig korte setninger som også gjorde boka grei å forstå. Det er ikke noe banning, og det er ikke noen dialektord. Det er ganske mange replikker, som gjør det enklere å forstå. Ja, språkbruken passer bra til boka, det er ingen grunn til og banne, eller bruke skjellsord. Den er skrevet på en måte som gjør det morsomt og lese boka, og at msn får med seg mye av det som står.

Denne boken handler om at man kan være gjennom ganske mye på en gang, og kan oppleve mye. Jeg tror forfatteren har skrevet den for å vise at man kan komme gjennom mye som kanskje ikke er like ”bra”. Boka fikk meg til å tenke på at det er det kan være litt vanskelig å være ung med tanke på at noen flytter i fra mor eller far. Bokas styrke var at den var veldig lettlest og dramatisk, og bokas svakhet var at boken begynte veldig brått, og at det var litt vanskelig å sette seg inn i boken. Jeg syntes personlig at boka bør bli nominert til Uprisen og jeg anbefaler boka til de som liker drama. Jeg opplevde boka som en veldig god bok!

Etter å ha bli tvunget til å bo med tanten hennes i havgapet må Hedda bli vant til en helt annen verden. I storbyen hadde hun venner, moro og en kjæreste, mens på øyen har de bare masse mose. Hele livet hennes blir snudd på hodet, og hun må fort innse at øyen hun bor på sakte synker ned i havet.

Boken er ikke veldig spennende den første halvdelen av boken, men spenningskurven øker når du finner ut mer om Heddas familie og selve øyen. Det handler mye om Miljø, som er et viktig budskap. Tiltakene som øyens beboere må ta for å holde øyen flytende får man til å føle litt på hvor ille krisen er, og hvordan det en dag kan bli slik vi må leve hvis vi fortsetter slik vi gjør nå.

Det er gøy å se hvordan Hedda og Johannes blir venner gjennom boken, og hvordan vennskapet deres påvirker handlinger med andre karakterer. Noe som også var interessangt var at forfatteren var ikke redd for å gi karakterene både dårlige og gode personlighetstrekk. Karakterer som ikke bare er ‘’kjempe gode’’ eller ‘’kjempe onde’’ gjør karakterene mer menneskelig, og det gjorde forfatteren en god jobb på.

Terningkast: 4