Ord på S

Så selvinnlysende, at den selvfølgelig slutter som så.
Ord på S er en bok fylt av sorg, glede og kjærlighet. Den handler om at syttenårige Sun, eller Solveig som hun egentlig heter, må gå igjennom en smertefull tid, da en person nær henne nettopp har dødd. Vi følger Sun sine problemer og tanker gjennom denne vanskelige tiden. Plutselig skjer det noe uventet, og hun vet ikke om hun tør å gå videre. Hun faller pladask for noen mens hun er midt i sorgen.
Jeg synes at selve handlingen er veldig bra, selv om det i blant kan kjennes litt for klisjéaktig. Livet hennes, som vi får lese om, består kun av: død, depresjon, fortvilelse, litt kjærlighet og vennskap, utover dette skjer det ikke mye. Noen ganger kan det bli for mye av stakkars lille meg, for mye død og for mye om den avdøde. Det går for bra mellom hovedpersonen og gutten, problemfrie relasjoner finnes det ikke mange av. Det gikk relativt fort å lese boka, men jeg tror ikke helt at jeg klarte å komme inn i hodet til Sun, jeg fikk aldri følelsen av at jeg var i hennes tanker. Jeg har lest flere lignende bøker, denne er likevel veldig troverdig, da dødsfall er normalt og det er ikke noen overtroiske vesener med i boken.
Personlig, synes jeg at boken blir litt barnslig rundt forelskelsen. Det er litt uvirkelig at Sun og gutten aldri har problemer, selv om han havner i bakgrunnen. Jeg var heller ikke særlig glad i slutten, den var ikke åpen, men den kom brått uten noe spetakkel og jeg oppfattet ikke at det var en slutt. Dessuten var boken skrevet i konstant a-ending. Antageligvis fordi det er litt dialekt over teksten, men jeg syntes at det ødela litt av flyten i boken.
Jeg synes egentlig ikke at denne boken burde nomineres til uprisen, fordi jeg ikke føler meg berørt eller truffet av den. Det var ingenting ved boken som fikk meg til å kjenne meg igjen i hovedpersonen, og den brakte ikke frem de følelsene jeg hadde håpet på å få da jeg leste den.

Det er som solen har gjemt seg bak skyene, for å sørge. Den sørger sammen med Sun. Så kommer den ut fra skyene likevel, som om den erter henne. Den skinner og det er feil, det burde regnet. Faren er død, det er feil.

Moren er borte, hun flyttet til Spania for flere år siden, dro fra Sun og pappa. Nå er Sun alene i det store huset. Huset hun bodde i sammen med faren. Huset som lukter han, soverommet som står tomt uten han.

Ord på S er en bok om tap, sorg og forsøket på å leve livet videre. Skildringene i boka var utrolig gode og alt var veldig tydelig beskrevet, og jeg fikk for meg klare bilder. Flere ganger ble det sammenlignet og skildret mellom positivt og negativt og jeg synes det passet veldig bra til temaet. Boken er veldig tungt og trist. Jeg ble lei meg sammen med Sun, og følelsene hennes ble beskrevet veldig godt.

Jeg ble litt skuffet. Jeg hadde håpet på at kjærligheten i boka var litt treigere og mer troverdig. Jeg følte at hun bare brukte Simon som en utvei og hun var veldig avhengig av ham. Han var en distraksjon fra sorgen. Likevel er faren det største temaet gjennom hele boken og det synes jeg var bra og viktig.

Jeg tror at alle som har mistet noen kan kjenne seg igjen i Sun. Boken beskriver hvordan det er å miste noen du er svært glad i og hvor vanskelig det er å leve videre uten dem.

Jeg vil gi boken terningkast: 4
Gulskogen skole-LESDET

Overdriving av klaging
Boka handler om Sun som har mistet faren sin. Faren hennes falt ned fra en heisekran. Dette kom veldig overraskende for Sun. Moren hennes bor i Spania, så bestemoren rett over gata passer på henne. I begravelsen til faren dukker det opp en ukjent gutt som skal spille fiolin. Denne gutten blir hun senere forelsket i.
Jeg synes at boka var uinteressant, for det skjedde ingenting. Det eneste som det ble skrevet om var sorgen til Sun. Boka ble litt bedre når Simen kom inn i bildet. Det jeg likte var at boka var troverdig, som om det kunne skjedd på ekte. Men jeg blei litt overasket når de blei seksuelle. Forfatteren klarer å beskrive godt, men det skulle vært litt mer handling. Jeg skulle ønske Sun hadde kommet over sorgen og gått videre.
Boka er lettlest, for den har godt og variert språk. Den har ikke mange vanskelige ord, og er på 150 sider. Boka passer for barn mellom 10-15 år.
Terningkast: 2

Ord på S.
Skrevet av: Guro Hoftun Gjestad.

Sun er en jente på 17 år og går på videregående. Sun bor aleine med faren sin. Mammaen til sun flytta til Spania. Hun sier ofte at hun skal komme på besøk, men hun gjør det aldri. Det skjer dramatiske ting i livet til sun, og det er ekstra vanskelig for sun når ikke mammaen hennes er der. Jeg syntes at boka var uinteressant, for det skjedde ingenting, Det var bare det samme hele tiden. Boka går veldig sakte framover fordi Sun er veldig trist, fordi faren hennes døde i en ulykke mens han jobbet. Sun er veldig trist og har ingen å snakke med unntatt bestemor. Men etter hvert i boka møter hun noen som hun kan snakke med. Jeg er ikke særlig glad i å lese så derfor syntes jeg at boka er for folk som er glad i å lese og forstår tekster godt. Jeg gir denne boka terningkast 1/2.

Ord på S er ei bok som er skrevet av forfatteren Guro Hoftun Gjestad. Ord på S er hennes første roman for ungdommer.
Ord på S er ei bok som handler om ei jente som heter Sun. Sun bor i en liten by sammen med bestemoren sin. Grunnen til at Sun bor sammen med bestemoren er fordi da Sun var liten dro moren hennes sammen med den nye kjæresten sin til Spania, faren og Sun ble igjen hjemme, men etter et par år skjedde det en tragisk ulykke med faren til Sun. Faren hennes falt ned fra krana da han var på jobb og skulle klatre opp stigen, han glapp taket og falt ned. Sun kan ikke forstå at det faktisk skjedde, at hun nå hadde mistes faren sin på en slik måte. I begravelsen til faren kommer både moren og en ukjent fiolinist som skulle spille i begravelsen. Hun hadde aldri sett ham i byen før og finner fort ut at hun blir forelsket.
I boken blir det gjentatt flere ganger hvor lite Sun kan forstå at faren plutselig er borte og den gjentar ofte at Sun tenker på ham. Boka er skrevet i jeg person og man ser alt fra Sun sitt perspektiv på hva hun føler om ting og takler døden til faren og forelskelsen i den nye fiolinisten i byen som heter Simen.
Boka er ei bok som passer for folk som liker å lese bøker som ikke er så veldig kjekk, men fortsatt er skrevet på en bra måte. Noen som liker å lese ungdomsromaner og klarer å lese 150 sider uten å leggen den fra seg bare fordi man synes starten på boka er kjedelig. Jeg selv syntes ikke boka var så veldig bra, den var litt kjedelig å lese, men det er alt etter smak og behag.
jeg gir boka terningkast 3