Nelias sorg

Gro Fykse Aschehoug 2013 7 anmeldelser

Nelia sørger over at Linus er død. Samtidig er det fare på ferde i de to verdenene hun tilhører, for farens assistent, Vila, har oppdaget hvor farlig den vakre blomsten duggfangeren er. Når den visner, er så giftig at den Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Grei nok,god fantasi.

Boka er lettlest men man trenger å måtte følge med ekstra nøye for å vite hvem forfatteren snakker om. Nelia er en supersøt jente med krefter og alt,men det blir litt for mye av alt. en krig skal begynne og folk bytter side i hytt og pine,mens hun er forelsket i to forskellige gutter fra to forskjellige verdner,har blitt syk,kan ikke kontrollere kreftene sine,har familie problemer,en haug med hemmeligheter og masse surr. Man må av og til anstrenge seg for å følge med men gir mye leserglede. En bok jeg anbefaler til alle som vil ha litt utfordring og liker fantasy og drama. Alt i alt,en ganske god bok.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Langtrukken, uforståelig og mangel på personskildring

Nelias sorg er en fantasy bok som er skrevet av Gro Fykse, og det er viktig å få med seg at dette er bok nr 3 i en trilogi. Jeg kan ikke se noen spesiell mening med boka, annet enn underholdning.

Boka handler om Nelia som er født i en annen verden, men oppvokst i den verdenen vi kjenner hos fosterforeldre. Hun har magiske krefter, men klarer dessverre ikke komme seg ut av vår verden fordi alle portalene er stengt. I de tilligere bøkene skjer det mye som gjør at Nelia må til den andre verdenen, og hun havner i sine ekte foreldres bitre krig mot hverandre. Mens hun holdes fanget i vår verden må hun samtidig bearbeide sorgen etter å nettopp ha mistet en av sine kjæreste rett foran sine egne øyne. Etter hvert viser deg seg at Nelia igjen blir trukket inn i foreldrenes krangler, men nå truer utfallet også hele menneskehetens eksistens.

Nelias sorg er en vanskelig bok å lese, dersom man ikke har lest de to første bøkene. Den blir langtrukken og kjedelig, fordi det tar lang tid før man skjønner noe av handlingen. Dessutten må man lese veldig nøye for å skjønne noe av det disse magiske tingene som spiller en stor rolle for hele teksten. Og siden det er mangel på informasjon om disse tingene, blir man lett irritert. Jeg kjente at jeg hadde veldig lyst til å legge fra meg boka pga alle de store hullene i oppbygningen.
Hovedpersonen, Nelia, er en veldig flat og uforståelig karakter. Hun kan til tider virke veldig fake, og skal alltid være så ”heroisk” og ”modig”, selv om det bare er henne selv som krever at hun er det. Boka får også trekk for å ikke skildre personene noe særlig. Jeg satt ikke igjen med noen bilder av hvordan Nelia så ut i det hele tatt, noe som gjør det vanskelig å leve seg skikkelig inn i boka, samtidig som man skaper bilder i hodet.
Slutten av boka er den beste delen, og det er der den for første gang bygger seg opp til litt spenning og lyst til å lese videre.
Alt i alt blir boka litt for urealistisk og rotete, med vekt på at man ikke skjønner noe av sammenhengene mellom den og de to første bøkene i trilogien. Den er relativt lett å lese og har ikke så veldig vanskelig språk. Denne boka passer nok best for de som synes fantasy er veldig spennende, men for meg ble den altfor usannsynelig og rar.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

En bok av to verdener

Nelias sorg er tredje og siste bok i triologien av Gro Fykse.

Boken handler om Nelia som er adoptert og kommer fra en annen verden. Hun har spesielle evner som gjør at hun kan fly og utføre magi.
Nelia sørger etter tapet av Linus. En dag kommer Seth og forteller Nelia at Linus er i live. Men så mangler Nelia en portal for å komme til den andre verdenen. Før Seth rekker å hjelpe henne med å lage en portal kommer Seth, Nelia og to av vennene hennes i en bilulykke hvor begge vennene til Nelia dør og Seth blir hardt skadet.
Men heldigvis har Nelia portalen som er bak skapet hennes. Hun kommer seg til den andre verdenen men så oppdager hun at kreftene hennes begynner å svikte. Nå må Nelia finne ut hvorfor hun mister kreftene og finne Linus. Men ikke nok med det, Vila har plantet duggfangere i Nelias verden og folk har allerede død av giften. Så nå må hun få bort duggfangerne før flere liv går tapt.

Dette er en bok det skjer mye i hele tiden og man har lyst til å vite hva som skjer med Nelia. Det gjør dette til en bok med høyt tempo.
Og selv om dette er tredje bok i serien trenger man ikke å ha lest de to andre bøkene for å få med seg det som skjer. Man for nok informasjon om alle karakterene i boka.
Jeg syns dette var en helt grei bok. Ikke en jeg satt med en spesiell følelse med etter at jeg hadde lest den, men den var heller ikke kjedelig å lese.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Nelias sorg er den tredje og siste boken i triologien av gro Fykse.

Nelia er blitt adoptert inn til vår værden. Egentlig er hun fra en verden der nesten alt kan skje. Nelia hadde mistet vennen sin Linus, det var han som lerte hun om evnene. En dag kommer onkelen hennes Seth som også er fra den andre værdenen hjem til Nelia og forteller hun at hun må komme for og redde værdenen hans. Men Nelia har også problemer i denne væredenen. Villa, en ond fiende fra den andre værdnen har kommet og begynt og plante duggfangere, en blomst som blir giftig når den visner. Nelia blir revet frem og tilbake mellom to værdner for og kjempe mot fiender og prøve og gjøre den andre værdenen om til sånn den pleide og være til normalt.

Boken er veldig spennende hele tiden, og den er veldig vanskelig og legge fra seg. Når du først har begynt og lese vil du bare lese mer og mer. Så god er denne boken, desidert en av de beste jeg har lest i år. Kan være litt forvirrende når det bytter frem og tilbake på hvem de ser fra og sånt, men boken er så god at det bare er en litt fisle detalj. En bok jeg virkelig anbefaller! Og selv om du ikke har lest noen av de forje bøkene, så gjør ikke deet noe, for det er enkelt og komme seg inn i den uansett.


marie

marie

Skrevet av 23. april 2013 av marie

Flausekavalkaden fortsetter

Forfatteren av boka, Gro Fykse, bor og jobber i Bergen, hvor hun er medlem i Bergen pistolklubb. Hun har skrevet siden hun var åtte år. ”Nelias sorg” er den siste boka i trilogien om Nelia, en jente på 15 år som tilhører to verdener. Sjangeren er fantasy. Og historien fortelles i tredjeperson.

Nelia sørger over at Linus er død. Samtidig er det fare på ferde når farens onde assistent, Vila, finner ut at duggfangere er livsfarlige når de visner. Vila vil skape en perfekt ny verden, men dette vil føre til total ødeleggelse. Den eneste som kan redde begge verdener er Nelia. Og det kommer ikke til å bli lett.

Språket er monotont og flatt. I tillegg til at det er overforklart. Tror forfatteren at vi er idioter?! Det som er mest innlysende blir forklart og gjentatt. Dette skjer igjen og igjen. Andre ganger kommer vi til punkter hvor vi gjerne skulle hatt en forklaring, det vi da får er handlinger eller meningsløst babbel som lyn fra klar himmel. Dog lite overraskende handlinger. Flere av formuleringene er merkelige og litt unødvendige. Slik som denne setningen: ”hver eneste dag i flere dager hadde han forsøkt å overtale ham…” Her kunne forfatteren heller skrevet: ”i flere dager hadde han forsøkt å overtale ham…”. Å miste leseren pga. dårlig oppbygd tekst og lite engasjerende språk er ikke akkurat en genistrek fra forfatterens side.

Litterære virkemidler var det dessverre lite av. Nå snakker vi null skildringer, ironi, overdrivelse, noe som helst. Det eneste vi fikk var tre adjektiv ramset opp fortløpende for å beskrive hvordan Nelia hadde det. Det kan faktisk minne litt om adjektiv-historier vi skrev da vi var yngre. Morsomt da men høyst upassende i en bok. Boka er også sterkt preget av hastverk. Så mange handlinger som overhodet mulig presses sammen og gir rom for lite utvidelse av øyeblikket. Det trekker virkelig ned og sier noe om kvaliteten i boka. Alt går for lett og snubletrådene er få eller ingen. Egentlig ingen. Et eksempel er da Lora har vunnet slaget og roper ut i triumf. Plutselig blir hun spist av en drage og borte var hun. At hun ble drept tok maks to setninger. Hastverk er lastverk! At jeg røpet dette vil ikke ha en ødeleggende effekt for leseren. Tvert imot. Det er ingen overraskelser underveis, hvilket er imponerende at forfatteren får til. Virkelig, jeg skjønner det ikke. Det eneste jeg finner som er positivt er at ungdomstiden representeres (om ikke mye så litt) av kjærlighet. Det kan dog bli litt klissete og usammenhengende i lengden, men vi får i hvert fall litt følelsen av at dette er en bok for ungdommer.

Historien bak det hele er kort og godt ganske tåpelig. Handlingen er grei nok den, men å kalle dette våset for originalt er en overdrivelse. Fekting med sverd, folk som kan fly og en drage er virkelig ikke noe nytt innenfor fantasy-sjangeren. At ”Nelias sorg” skulle være nyskapende eller revolusjonerende trodde jeg ikke heller, men litt originalitet må jeg få kreve. Og da snakker vi om noe så enkelt som å overraske eller engasjere leseren. Det er masse handlingsreferat og nesten ikke noe tankereferat i det hele tatt. Alt skjer fortløpende og blir uinteressant ramset opp, man får litt følelsen av å sitte å lese en bruksanvisning fra Ikea egentlig. Som vil si at det også er en stor mangel på både indre og ytre spenning. En gedigen nedtur!

Hovedperson Nelia går fra å være en dum og fjollete tenåringsjente til å bli sur og sarkastisk, for så å leke heltemodig og tilbake igjen til å være fjollete og ubetenksom. Dette er en idiotisk utvikling som overhodet ikke er troverdig. Jeg synes synd på Nelia der hun går rundt i en borg og gnåler om at alle hater henne. Stakkars Nelia. Og det er nettopp det som er problemet. Gjennom hele boka lyser stakkars-Nelia-syndromet fra alle sidene. En så uengasjerende og irriterende hjelpeløs person er et fatalt feilgrep å blande inn som hovedperson. Og som jeg sa i fjor: ”Linus er en person med mer troverdighet og karakterstyrke, selv om han blir ganske stereotypisk beskrevet”. Hva som skjer med Nelia er meg forbausende likegyldig.

Boka stiller ingen spørsmål til leseren. Viktige temaer tas ikke opp. Nelia burde jo gjennomgå en identitetskrise – hun er jo fra to ulike verdener for svingende! Det løser forfatteren med at Nelia trasker rundt som en enfoldig tulling og liker alt kjempegodt. Siden det ikke stilles noen krav til leseren (bortsett fra at man kan lese) vil jeg si at boka er meget lettlest. Du trenger ikke tenkte over noe som helst. En ting jeg også må få presisere er hvor irriterende det er at Nelia bruker hundre år på å forstå det som er åpenbart.

At jeg ikke kommer til å lese noe av Gro Fykse i fremtiden er ingen bombe. At hun har fått utgitt denne trilogien er for meg en evig gåte! Jeg vil avslutte med å si at jeg ikke vil anbefale denne til folk som er glad i god fantasy eller til lesehester generelt. For dette er virkelig en langdryg affære. Og det føles ut som om jeg har kastet bort tiden min på ingenting.

Vis flere anmeldelser

Til toppen