Nattskift i Nekropolis

Denne boken var svært bra, den legger trykk på tunge temaer som kan være aktuelt for en ungdom i tenårene. Jeg vil si at boken er rørende, men det er også en klagebok om det går an å kalle det for det.
Terningkast 4.
skrevet av kasper

Nattskift i Nekropolis
Bjørn Ingvaldsen
Gyldendal, 2019

Boka «Nattskift i Nekropolis» er nominert til U-prisen og eg skjønner godt hvorfor. Det er en bra bok, som er godt skrevet. Den er annerledes og den griper leseren fra første stund. Den er også relaterende, det å kunne relatere deg gjør en bok enda bedre. Jeg mener Nattskift i Nekropolis er en verdig nominert bok. Den er også en verdig vinner.
Et barn som aldri blir sett, Max. De få tilfelle der han blir sett er han i veien for noen. Max har skilte foreldre, faren gift og stiftet ny familie uten han. En bestefar som bor i Tyrkia, der er moren og Max en gang i året. Moren som skal være guttens mest sentrale person, men klarer ikke å ta vare på seg selv. Hun er syk, forsker på døde mennesker og steder de hører til. Hun kommer i kontakt med en forsker, som hun ser for seg at blir hennes nye romanse. Tar opp et lån og drar til London, ingen kan passe Max så han er nødt til å være med. Hun lyver og Max er nødt til å støtte morens bakgrunn. Dette vil ikke ende bra.
Boka er sterk og sårende. Du får et innblikk i hvor vondt en tenåringsgutt kan ha det. Det er en hjerteskjærende og vond historie som er godt skrevet. Den opptar temaer som er svært såre og ikke minst vanskelige og snakke om. Omsorgssvikt, en omfattende stor påvirkning på et barns psykiske helse. Boka er så presis og nøyaktig at du alltid vet hva som skjer. Du vet alltid hvilken følelse Max sitter igjen med. Du kjenner også den vonde klumpen i din egen mage, der du sitter og leser, og prøver å forstå hvordan noen kan gjøre dette mot sitt eget barn. Den surrealistiske tankegangen, man bare ikke klarer å forstå.
Boka er annerledes, en annen type ungdomsroman. Den er lærerik, og du kan virkelig forestille deg et nøyaktig bilde av hva som skjer og hvorfor. Du vil nok absolutt åpne følelses registeret ditt, for her kommer det mye forskjellige følelser, alt fra flauhet til sårbarhet til tristhet til midlertidig glede. Boka er ekte, den er realistisk og i denne boka er det som om du sitter på sidelinjen og får med deg alt. Alle kommentarer, alle vonde følelser og ikke minst alle feil. Jeg synes boka er utrolig god fordi du kan lese den og sitte igjen med så mange følelser. Jeg liker bøker der du virkelig kjenner på hvordan personene må ha hatt det i forskjellige situasjoner. Da blir det ekte, og hva er vel bedre enn en ekte god bok? Den er også godt skrevet og oppbygd slik at alt har en mening. Boka er fin og vond på samme tid, jeg har ikke lest mange bøker som omfatter et så vondt og alvorlig tema men som likevel er spennende og som du har lyst å fortsette å lese. Den er fin, Max har det til tider bra, han koser seg og har håp.
Det er nok ikke en bok som vil falle i smak for enhver person. Du skal kunne forstå følelser til en bestemt grad, du skal også bry deg. Kunne åpne øynene og lese mellom linjene. Ville ta deg tid til å lese om følelser, kunne sitte nede og kose deg med en bok der relative tabu temaer kommer frem. Derfor er det ikke sikkert alle liker den like godt, men det er forståelig. Ikke alle liker samme bøker, noen liker romaner, andre liker krimgåter eller humor. Jeg anbefaler fortsatt alle og gi denne boka en sjanse for det er den absolutt verd.
Jeg mener Nattskift i Nekropolis kunne vært en god vinner. Dessuten er det en lærerik bok der du får et nytt syn på hvordan det er i flere hjem. Uansett om du kan relatere deg til den, eller at det virker helt uvirkelig så får du en større og bredere forståelse tenker jeg. Det er en god og verdig bok. Den anbefales.
Terningkast: 5

Nattskift i nekropolis

Boken handler om Max. Max har skilte foreldre. Han bor hos mamma mesteparten av tiden, og hos pappa i helgene. Pappa er gift med Kamilla og de har to barn. Kamilla liker ikke Max, men pappa er fortsatt veldig glad i ham. Hos mamma er det ofte stille. Mamma får trygd fra staten og jobber egentlig ikke på en skikkelig jobb. Hun “forsker” sier hun til Max. Forskningen går for det meste i lik, død, Egypt, pyramider, begravelsesritualer og nekropoliser. Nekropoliser er byer bygd for de døde. Mamma blir kjent med en berømt engelsk arkeolog, David, og sammen med Max drar hun for å møte David, på en reise hun egentlig ikke har råd til.

Boka starter litt tregt men du kommer kjapt inn i det. Boka er skrevet sånn at du vil vite hva som skjer med hovedpersonen og er derfor veldig fengende. Boka har en bra spenningskurve som bygger opp mot et vendepunkt. Vendepunktet er ikke helt uforventet, fordi forfatteren bygger opp til hva som kommer til å skje.

Boka er trist, gripende og fylt med bra skildringer av karakteren og situasjoner du kan sette deg inn i. Men samtidig åpner boka øynene dine om viktige temaer som blir tatt opp. I boka kan du lese om selvmord, omsorgssvikt og hvordan det er å føle seg helt uønsket av alle dine nærmeste i livet ditt.

Jeg anbefaler boka til alle over 13 år for det er tunge, triste temaer som blir tatt opp og det er viktig å ha en slags forståelse av disse temaene.

Jeg gir boka terningkast 5 fordi den er utrolig bra skrevet og sprer bevissthet om tunge, triste temaer som er viktige å snakke om.

En realistisk skildring av triste følelser

Forfatter

Bjørn Ingvaldsen

Boktittel:

Nattskift i Nekropolis

Handling:

Boka handler om en gutt, som heter Max. Livet hans er litt komplisert. Faren til Max er sammen med Kamilla. Max og moren bor i en leilighet. Når moren dør, må Max leve med faren sin og Kamilla. Max tviler på om det er plass å leve med kamilla og faren hans.

Budskapet:

Jeg tror budskapet i denne boka er at mange føler at de ikke er velkommen i sitt eget hjem. Forfatteren av boka vil fortelle at vi ikke er alene om det, at det er mange andre som føler det samme.

Tema:

Jeg mener at temeat i denne boka er at mange har det trist på grunn av ting som skjer i heimen.

Hva jeg likte med boka:

Jeg likte at boka hadde en litt trist slutt. Når det er triste slutter i bøker føler jeg at jeg lærte noe av boka og det får meg til å tenke, og det bringer det beste ut av meg.

Hva jeg ikke likte med boka?

Jeg likte ikke at at det ofte skifta fra fortid til nåtid. Det ble litt vanskelig å skille fortiden fra nåtiden.

Hvem jeg annbelfaler boken til.

Jeg anbefaler boka til barn over 10 og voksne, fordi det er litt vansklig å skille fortiden fra nåtiden. Jeg tror barn over 10 og voksne kan lese boka.

Terningkast:

Jeg gir boka terningkast 4 fordi:

Jeg likte at slutten var trist.

Jeg likte temaet.

Jeg likte hovedpersonen i boka

Jeg likte at boka var litt lettlest.

Jeg likte ikke at boka skiftet ofte mellom nåtid og fortid.

Jeg likte ikke at boka hadde lite skildringer.