Mørkets tjener

Denne boka handler om en gutt som heter Martin. Han har nettopp blitt skrevet ut av sykehuset. Han og moren drar til Hommelvik for å hjelpe en venninne. Der møter han en gammel venn og mystiske ting begynner å skje i byen.

I denne boka følger vi, som nevnt, Martin. Jeg ser for meg at han er høy og blond. Jeg syns han virker litt rar. Han gjør mye rart og har rare tanker.

Jeg syns boka var litt uinteressant. Jeg gleder meg ikke til å lese videre i Mørkets tjener. Det var vanskelig og holde følge, spesielt i starten. Det skjer så mye hele tiden at det ble vanskelig å holde følge, jeg måtte gå tilbake flere ganger og lese på nytt. En ting som irriterte meg litt da jeg leste er at vi får vite at det skjedd noe med hovedpersonen, som han ikke husker og han vil heller ikke vite det. Jeg trodde jeg skulle lese om en person med ungdomsproblemer og kjærlighetsproblemer, men det endte opp med magiske evner og spøkelser. Det kan være min feil for å ha tolket beskrivelsen på boka feil, men det var ikke det jeg håpet på eller ville lese. «Mørkets tjener» svarte altså ikke til mine forventninger.

Denne boka hadde ikke helt det temaet jeg trodde og det ble veldig uinteressant for meg å lese. Denne boken er sikkert veldig god hvis du liker å lese om magiske evner og rare vesen og fantasy.

Jeg syns ikke denne boken fortjener uprisen fordi den svarer ikke til førsteinntrykket som jeg tror mange får av å se på omslaget og lese bakpå, forventningene blir altså ikke innfridd når de leser den. Og ungdom liker ikke å bli lurt.

MØRKETS TJENER

Mørkets tjener bok nr. 3 handlar om Martin som er ein sjelevandrar. Han reiser til Hommelvik med mora si for å finne Rebekka, som er sporlaust forsvunnen. Appåtil er det ei varmebølge i Hommelvik, og sjølv om det er desember. Martin har ein knitrande flamme bak brystkassa som veks kvar dag som han ikkje veit kva er og kvifor den ikkje forsvinn. Og han må passe seg for det onde som forfølgjer han.. Og åndebrettet, som kan kontakte dei døde, må øydeleggjast men det er lettare sagt enn gjort. Han finn også ut at mor hans var sporlaust forsvunnen når ho var lita. Og det var førre gong det var tørke og varme i Hommelvik. Og ein eller annan må være mørkets tjener.

Dette er ei veldig spennande bok som det er vanskeleg å leggje frå seg. Eg anbefaler ho til kvar og ein som les denne anmeldelsen. Den var litt vanskeleg å kome inni sidan det var siste boka i ein trilogi, så det beste er nok å starte med bok nr 1. Men etter eit par titals sider der eg ikkje heilt hang med, vart det vanskeleg å leggje frå seg. Ein spennande ting er at nesten alt som skjer i denne boka har ein samanheng med eit tidlegare liv Martin har levd.

Eg anbefaler denne boka for folk som liker spenning og magiske og unormale ting skjer. Eg gjev ho terningkast 5.

“Mørkets tjener” er tredje bok i triologien Dødens spill, og er skrevet av Anne Elvedal. Denne boken er både spennende og dårlig. Hovedkarakteren heter Martin. Han forsøker å finne Rebekka som har stukket av, men ingenting er det samme som sommeren før da han sist var der.

Denne boken har faktisk noen ganske bra scener som er spennende og der du blir litt ‘’lurt’’ fordi spenningsnivået går til topp også går det ned igjen, og da har en som leser blitt mer engasjert. Boken har noen ganske bra dialoger og du føler at denne boken starter litt trist og dystert, men blir mer glad etter hvert. Og jo lengere jeg kom inn i boken jo lettere ble den å lese, men den starter litt dårlig.

Grunnen til at denne starter dårlig kan ha noe med at det er tredje boken i serien og derfor veldig tung å lese. Når boken starter sitter man med mange spørsmål som for eksempel: Hvem er Rebekka? Hvorfor har hun stukket av? Hva er logisk med en hetebølge som tar livet av folk når vi er i Norge? Hva er realistisk med at denne gutten har evner? Dette kan være bra, men samtidig ulogisk, det er ikke realistisk at en gutt har magiske evner, men det er jo en fantasyfortelling.

Jeg tror at når man har lest de to bøkene før, så er det lettere å lese denne. Boken får bedre driv jo lengere man kommer inn i den, MEN det er mange unødvendige scener hvor du ikke skjønner noe uansett og som kanskje ikke kunne trengt og vært med, disse scenene virker bare som at forfatteren har lagt inn fyll for å gjøre boken lengere. Boken har rundt 350 sider og det kan være litt mye til å være ungdomsbok når boken har så treg start.

Så kort oppsummert har boken noen spennende scener og ganske gode dialoger mellom karakterene så boken er ikke dårlig, men heller ikke den beste siden den har mange sider, litt tung å lese og en del unødvendige scener. Dessverre fortjener ikke boken å vinne Uprisen, men boken er nokså god og får derfor terningkast: 3. Jeg håper at forfatteren gjør bøkene kortere og lettere å lese i framtiden.

I boka «Mørkets tjener» følger vi gutten Martin og jenta Rebekka. I boka har Rebekka forsvunnet, og Martin skal ut og finne henne. Det skjer mye rart når han prøver å finne henne. Dette er den tredje boka i serien «Dødens spill» av Anne Elvedal. «Mørkets tjener» er en grøsser, men det føles mer ut som en fantasy-bok men også litt som en romanse- eller en mysteriebok.
Jeg greide ikke å tro på boka. Dette er en verden med mørke krefter, men det er mye i denne boken jeg tenker ikke passer inn i historien. Noen ganger får jeg inntrykk av at dette er noe fra et eventyr, og boka er ikke et eventyr. Denne boka var ikke for meg. Den er treig, og jeg føler at det ikke skjer noe mesteparten av boka.
Jeg må si at selv om jeg ikke likte boka, hadde den en ganske god slutt, men resten av boken var ganske forvirrende. Noen folk liker sikkert forvirrende bøker, men det ble litt mye for meg innimellom. Om jeg skal finne noe positivt er det at boka var ikke forutsigbar. Det jeg likte minst var karakterene. Jeg syns ikke de alltid var like gode. Det var mange karakterer som føltes unyttige, og jeg føler at historien ikke hadde vært noe annerledes uten dem.
Det kan hende at noen av karakterene var viktige i de andre bøkene og at man må ha lest bok 1 og 2 for å forstå. Det har jo ikke jeg gjort.
Jeg greide å lese gjennom boken fordi den hadde grei størrelse på skriften, men den var altfor lang. Jeg anbefaler ikke å lese denne hvis du ikke liker å lese bøker. Liker du lange bøker med litt romantikk og mysterier passer den kanskje for deg. Jeg syns det var treig, og at det tok lang tid før den ble god. Jeg personlig hadde ikke stemt på denne boken til å vinne UPrisen jeg hadde gitt boken terning kast 3.

«Mørkets tjener» er en bok i sjangeren fantasy, skrevet av Anne Elvedal. Boka er en del av serien Dødens spill, og er den siste boka i serien.
Martin har vært på et psykiatrisk sykehus i fire måneder, og nå vender han tilbake til Hommelvik. Han husker nesten ingenting fra sommeren. Og i tillegg så har Rebekka dratt sin vei, etter rykter om at det var hun som drepte søskenbarnet sitt. Martin finner fram til henne til slutt, og sammen prøver de å finne ut hva slags krefter som går rundt i bygda.
Jeg synes denne boka var veldig spennende. Den starter fengende , da Martin prøver å finne Rebekka, og det blir bare mer og mer spennende. Høydepunktet var ganske bra. Den var spennende, og man fikk svar på hva som hadde vært problemet i de andre bøkene, og hvordan alt hengte sammen. Men det er slutten jeg ikke liker. Jeg synes den var litt rar , for det ble plutselig et stort tidshopp. Men det er kun dette jeg ikke liker.
Jeg synes boka var veldig lett å lese. Språket i denne romanen var ikke vanskelig i det hele tatt. Når man leser denne boka, faller alle bitene fra de to andre bøkene, på plass.
Jeg synes at andre bør lese denne boka, men da er det viktig å lese hele serien. Boka er nok forvirrende for de som ikke har lest de andre bøkene, og da får man ikke nyte boka skikkelig. Mørkets tjener bør bli nominert til U-prisen, fordi jeg tviler på at det er en annen u-pris bok som kan måle seg med denne.
Jeg gir boka terningkast 6. Den ene tingen jeg ikke likte var så liten, at den ikke drar det ned til en femmer.