Mørkets tjener

Martin vender tilbake til Hommelvik, tilbake etter ein merkeleg sommer. Ingenting er slik han hugser det. Kvar er Rebekka? Kvifor stolar ikkje Janicke og Hauk på han? Kvifor er det så sjukt varmt? Og kvifor kan han ikkje gå til låven?

"Mørkets tjener" er ein paranormal grøsser, som tilhøyrer triologien Dødens spill. Den spenningsfylte boka av Anne Elvedal er bok tre i triologien. Vi møter Martin på psykriatisk avdeling, og følger han gjennom heile hans oppdrag om å finne Rebekka, og etter kvart, redde Hommelvik frå mørke krefter.

Eg likte boka svært godt, etter kvart. Boka starter ganske roleg, og gir oss kun små puslebrikker til kva som foregår, med både Martin og Hommelvik. Dette utvikler seg gradvis og auker spenningen frå kvart kapittel. I starten er det vanskeleg å henge med, og forstå samanhengen mellom hendingane og tilknytningane Martin har til dei ulike personane. Slutten derimot, gir oss svar på ganske mykje, og gav vertfall meg, ein del "aha" opplevingar. Eg vart overraska av slutten, og likte svært godt måten "den sorte bruden" bygga opp spenninga i dei siste kapitla.

Etter min meining, er dette ei svært god bok som mange kan oppleve spenning, glede, lettelse, og grøss, fra. Boka er fletta svært godt saman, kor spenninga stig etter kvart som man les. Frå midten av boka, og heilt fram til slutten, gjer det verdt det å lese boka. Dette er ei bok man ikkje kjem til å angre på å ha lest. Alt i alt, synes eg boka godt kunne gått videre som topp 5 i Uprisen.

Terningkast 5.

Denne boka er ein grøssar, men eg sjølv meinar at den er meir fantasy.
Hovud personen heiter Martin, han kan ikkje hugse ein periode, heilt sidan han kyssa ein annan person. Rebekka, ho har rømt og Martin er på oppdrag mot å finne ho. Det er og meget stor tørke, innbyggarar får ikkje lov til å drikke meir enn 2 glass vatn Pr. dag. Boka er er kalt Mørkets tjener Dødens spill. Dette er då “paranormal grøssertrilogi” og det er bok 3.

Boka startar treigt, den opplyse med for masse info på ein gang. Med ein gong du blir vant med noko nytt som har skjedd, så skjer det enda meir som gjer at du må tenkje gjennom heile boka på nytt. I tilegg så kjem den med så masse unødvendig info som ikkje er blitt brukt gjennom resten av boka selvfølgeleg kjem boka med små overraskelsar, men den er meget forutsigbar, spenningskurven er ikkje særleg høg, fordi ein blir leitande etter den minste spenning, men det finner man sjeldant.
Dessverre kan ikkje eg seie noko om slutten av boka og korleis den sluttar fordi eg er ikkje heilt ferdig med den.
Boka var veldig enkel å legge frå seg så lenge eg fekk lese ferdig sida, for å ha det enklare med å finne igjen kor eg sist hadde lest. Eg ville sagt det er enklare å leve seg inn i, fordi eg trur at ingen her blir pressa av myndigheitane til strenge reglar. Boka er meget slitsom å lese meinar eg fordi den spyr bare ut info rett etter den andre. Tittelen blir ikkje nevnt på nokon måte tidleg i boka, samme gjeld undertittelen, og det er vell det einaste som for meg til å lese.
Eg meinar at boka ikkje er lik andre. Den har likheit i ting som skjer; Ukjent skurk, litt kjærleik, sidekarakterar. Det som er ulikt derimot er at handlinga og omgivelsane er “nye”. Altså at det er ekstrem tørke, og at myndigheitane tar strenge tiltak. Det er uvanleg at noko so strengt er i tiltak i sånne bøker.

Det er ikkje ofte at nokon leitar overalt etter ein “mild” kjærast (ein som ein er nyleg blitt saman med). Uansett som eg sa, så er dette meir fantasy enn grøssar på grunn av mangel av skremsel, og so er det meir overnaturlege evnar i boka.

Det var meget godt å lese, det var passelege lange setningar. Det er ikkje noko særleg banning, men der er stygt språk. språkbruket passer godt til boka, på grunn av at det lagar ein slags “skummel” spenning. Eg meinar at boka passar for dei som likar å lese lengre bøker, og eg vil gi denne boka eit terningkast 2.

Boka «mørkets tjener» er den tredje og siste boka i bokserien «dødens spill». boka handler om Martin som er psykisk sjuk. Martin har budd på sjukehus for psykisk sjuke i heile sommer, men ein dag flytter han heim til bygda der han og mora vokste opp. Når Martin kjem heim er ikkje ting som det pleiar, bygda har blitt ramma av ein ekstrem varme. I heile bygda skjer det merkelege ting, nokon dør og nokon blir besett av andre sjeler. Martin sin bestevenn har forsvunne, eller var dei noko meir mellom dei? Han hugsar ikkje, han har gløymd nesten alt frå før han blei innlagd.

Boka startar veldig bra det skjer ting frå første sekund, men du merkar kjapt at boka er i ein serie. Mykje er uoppklara, men noko får meg til å fortsette.
Det er mange spenningstopper, vendingar og spenningskurvene er heilt perfekt. Det er ikkje ein gang du vurderer å legge boka frå deg. Det er mykje indre spenning, men og ytre spenning som lager ein bra kontrast.
Boka er veldig lett å leve seg inn i sjølv om mykje er heilt usannsynleg. Skildringane er med å få meg til å leve meg inn i boka, dei beskriver personane og miljøet rundt veldig bra.
Boka fungerer ganske bra, men det er vanskeleg å forstå kven som snakkar når dei brukar direkte tale, det er så mange i rommet og alle kunne sagt alt.
Boka tar ein heilomvending på dei siste sidene som eg syns var bra. Gjennom heile boka tenker du på kven som har gjort kva kven som har drepe kven, du tenker heile tida på kva du trur kjem til å skje.
Alt i alt er boka veldig bra, men eg merkar godt at eg burde ha lest dei to andre bøkene først. Den direkte talen trekker og ned terningkastet for min del.
Terningkast 5

Mørkets tjener er en ungdomsroman i spenning og grøsser sjangeren skrevet av Anne Elvedal, og er den tredje boken i triologien «Dødens spill».

Den handler om en gutt som heter Martin, altså jeg-personen eller hovedpersonen. Etter fire måneder på psykiatrisk ungdomsavdeling drar han tilbake til Hommelvik, men han husker ingenting. Det eneste han husker er Rebekka som nå er forsvunnet, og at det er rykter om at hun har drept sin egen kusine, Iselin. For har hun virkelig det?

Jeg synes det var vanskelig å henge med på handlingene i boka, men jeg synes det var gode beskrivelser av steder og personer som hvordan de oppførte seg og hvordan de så ut. Det var lett å forestille seg handlingene fordi det nesten kunne skjedd i virkeligheten, men det kom ofte nye personer inn i bildet og ny informasjon som gjorde at jeg ofte datt ut av handlingen. Det kom aldri til det spenningspunktet hvor jeg ville lese mer. Det har nok litt å gjøre med at jeg ikke har lest de andre bøkene i bokserien og derfor slet med å finne noen sammenheng. Jeg husker lite fra boken annet enn slutten, men jeg har aldri lest noe lignende før og det virket originalt.

Jeg synes også språket var litt rart og ikke typisk sånn ungdom snakker til hverandre. Det var flere ganger jeg tenkte over hvorfor Martin sa «Hey!» og det var også andre ganger jeg syns de snakket litt unormalt i forhold til sånn ungdom snakker i dag.

Personlig er jeg ikke spesielt glad i denne sjangeren og anbefaler den heller til ungdommer som liker fantasy bøker og som er på alderen fra 12-15. Jeg anbefaler å lese de andre bøkene før du starter å lese denne fordi da vil jeg tro at du forstår handlingen mye bedre.

Terningkast: 4

Boken som jeg leste om skal jeg skrive en anmeldelse for, sånn at hundrevis av folk som jeg ikke kjenner får en mulighet til å lese om mine tanker, og hva jeg synes om denne boka. Boken «Mørkets Tjener», er den tredje boka i en trilogi av bøker.
Mørkets Tjener er en Fantasy-bok. Det skjer magiske ting i boka som å vandre gjennom tid eller at personene i boka bruker en åndebrett for å kommunisere med døde personer.
Jeg både likte og ikke likte boka. Det jeg syns var bra var at beskrivelsene av hvor handlingen skjedde var gode. Det var realistisk, et sted man faktisk kunne trodd var ekte. Jeg likte også karakterene godt. Det jeg ikke likte i boka var at det var litt vanskelig å komme inn i boka i starten. Etter hvert gikk dette mye bedre. Boken sluttet ikke slikt jeg hadde tenkt meg.
Jeg syns boka er god, men ikke veldig god. Jeg er usikker på om den bør nomineres til UPrisen.
Jeg gir boka terningkast 4.