Mørkealven. Alene

Denne boken er en Fantasybok, den var bra men også litt kjedelig. Handlingen minner meg om rasisme, fordi det var veldig mye snakk om hudfargen til Caim, hovedpersonen i boka, og det at han var annerledes.

Det var litt kjedelig at Caim bare dro på skolen, ble mobbet og dro hjem igjen i store deler av boken. Men jeg likte at vi fikk se når de var barn først, også ble til tenåringer. Det var kult at man ser at Caim er en tenåring på forsiden av boken, og når vi begynner å lese er Caim fortsatt er en tenåring, men så får man se at han bare drømte og egentlig er et barn. Først lengere ut i boken blir han til en tenåring igjen.

Det var litt vanskelig å lese hva som sto mange plasser, fordi alt var i store bokstaver med ujevne mellomrom.

Det skjedde mye på slutten av boken. De forteller hvor de skal dra, også må vi vente til bok nr. 2 for å vite hva som skjer videre. Jeg er usikker på om jeg vil lese neste.

Terningkast 3/4

Boka handler om mørkalv og en hvitalv, de er hovedpersonene i boka. De kan magi, men det er noen som prøver å drepe mørkalven.

Boken er ganske original, jeg har aldri lest en bok som dette her. Leseopplevelse var både positiv og negativ. Det positive er at den er veldig spennende, det er mye som skjer, det er lett å la seg rive med. Det negative er at det skjer alt for mye samtidig. Jeg blir revet med, men så faller jeg av igjen fordi det blir for mye. Jeg syns også at boken har alt for mye drama, dramatiske hendelser. Jeg skjønner at andre kan like det, men det er bare ikke helt for meg. Jeg liker ikke bøker som er veldig dramatiske, eller bøker i denne sjangeren.

Jeg syns at ungdom bør lese denne boka, og at den bør nomineres til uprisen, fordi jeg tror at mange vil like den. Det er jo en sjanger som mange ungdom liker, og mang liker også at det skjer mye. Den var bare ikke for meg.

Jeg har lest boken “Mørkalven” av Helen Kaldheim. Det er en tegneserieroman. Boken handler om en mørkalv som sliter med å passe inn. Etter en stor krig, ble alle mørkalver utryddet. Unntatt en liten gutt som het Caim. Det er vanskelig å vokse opp som en mørkalv. Han ble adoptert av en hvitalv. En dag kommer en gutt som vil være vennen hans, og han flytter senere inn hos Caim. Caim rømmer senere til skogen. Der blir han oppdaget av en Alverase som heter “Sirene”, og fraktet til noe som ble kaldt “Nasjonens ruter.

Jeg synes de var en ganske bra bok. Det er veldig bra tegnet, så du kan se humøret på de forskjellige karakterene. Det synes jeg er veldig bra. Jeg tror selv at de har tatt opp et veldig bra tema; Rasisme. Dette tror jeg siden han er ulik fra alle de andre, og at ingen har lyst til å være med han på grunn fargen hans. Caim drømmer også å dra til en plass som heter “Joker”. Her sier han at alle rasene kan leve i harmoni. Det er ganske bra skrevet i de forskjellige snakkeboblene. Jeg synes det var en grei slutt. Dette synes jeg fordi det skjedde kanskje litt brått. Den stoppet også på en plass der du ikke er helt sikker på hva som vil skje senere. Derfor får man lyst til å lese mer. På starten er det et frempek så du ser et lite glims av hva som skjer på slutten av boken. Det var også litt lange kapitler, men det går greit.

Den var bra, og jeg kunne ha lest bok nummer to.

Terningkast: 5

Mørkalven alene er skrevet av Helen Kaldheim og er utgitt i 2022. Det er en mangabok. Boka handler om en liten mørkalv som heter Caim. Han er 17 år og er den siste mørkalven i verden, han vokser opp blant hvitalver. I den store krigen mellom alvene ble alle mørkalvene utryddet bortsett fra han. Caim blir sett ned på av andre og ingen vil bli venn med han på skolen, der han blir mobbet av klassekameratene sine. Mobberne er blant annet Othello, den mest populære gutten på skolen, Gross som ønsker Othellos respekt, Pette som er Othellos beste venn. En dag begynner det en ny gutt på skolen, han heter Kasp, er 17 år og adoptivbarn. Han blir venn med Caim og det ser ut som at han ikke bryr seg om mørke hudfargen til hans. Kasp og Caim bor sammen med Amilee, Caims fostermor som er 38 år og lege. Utover i boken får vi vite mer om Kasp, og han har betydning for det som skjer med Caim.

Caim har en hemmelig kjæreste, Emma, som ingen andre vet om. En dag forteller læreren om et sted som heter Joker. Det er et sted De kan alle leve i fred, uansett hvem de er. Caim ønsker å finne dette stedet. En dag skjer det noe som ikke skulle skje, og nå må Caim rømme fra Kløvernasjonen, der han bor, for ikke å bli drept.

Dette er en bok som handler om rasisme, kjærlighet og ensomhet. Boka tar opp et viktig tema som fortsatt skjer rundt i verden. Boka er veldig realistisk og fengende, og fikk meg til å lese videre. Den er både godt mangategnet og skrevet. Den kunne vært bedre hvis forfatteren hadde sagt litt om de forskjellige nasjonene fra begynnelsen. Jeg håper at det kommer en bok nummer to.

Terningkast: 5

Historien i denne boka var veldig interessant og tanken var veldig god, pågrunn av dette likte jeg boka veldig godt.

Selv om boka er en bok i en fantasiverden og alt er fantasi, viser den fortsatt ting som skjer i virkeligheten. En av disse punktene som vises i boka, er mobbing. Det vi merker i boka er at Caim opplever mye et barn egentlig ikke burde gå igjennom og dette er en av tingene som har gjort Caim til den han er i dag.

I min personlig mening er denne boka veldig god og enkel å lese. Det som gir boka en litt sånn ekstra boost er at det er alltid noe spennende som skjer, aldri noe kjedelig. Hver side er gøy å lese og alle tegningene i boka passer perfekt med det som skjer i boka.

Vis jeg skulle anbefalt denne boka til en aldersgruppe, hadde det nokk blitt fra 11-18. Dette er fordi når du kommer deg i denne alderen så klarer du bedre å skjønne temaet i boka. Når jeg skjønte alt det som skjedde i boka ble den 10 ganger bedre.

Denne boka har også hjulpet meg til å forstå hvordan det er å være i folk som Caim sin posisjon, hvordan de blir behandlet og alt sånn. Så derfor vil jeg gi denne boka terningkast 5