Miss

Miss Forstått. Miss Fornøyd. Miss Tro. Miss Tenkt. Eller bare Miss.

Ea, 16 år og har ingen meninger om hva hun vil gjøre senere i livet. Pefekt og normalitet er ord Ea ikke liker å bruke. Hun mener selv at hennes liv som tjukkis er unikt, unikt på hennes egen måte. Med en bestvenn som er miss perfekt , nabo som er narkoman og foreldre som ønsker at hverdagen med Ea hadde vært annerledes. Miss er en bok om Eas liv som unik.

Når jeg først begynte å lese denne boka fikk jeg et veldig spesielt inntrykk av Ea, men ikke av det gode. Forfatteren velger å begynne boken ved å ramse opp alle tingene Ea hater. Sammen med noen veldig gode skildringer greide jeg fra første kapittel å danne med et bile av hvordan Ea ser ut og hvordan hjernen hennes jobber. Jeg likte dette veldig god fordi jeg fikk en følelse av å følglge hennes liv, både gjennom tanker og skildringer.
Jeg ble også veldig nysgjerrig på å vite om boka endte bra eller ikke. Dette føler jeg at forfatteren greide å dra meg med på. Man får ikke alfor mange hint gjennom boka, men mange nok til å holde spenningen oppe.
Miss får terningkast 4+ av meg. Grunnen til at den ikke fikk 5 var fordi det var flere uinteressante og unødvendige deler i boka hvor jeg bare tenkte, hvorfor i alle dager er dette med i boka?

Miss handlar om Ea, ei ung, overvektig jente som slit med press frå foreldra om å vere noko, bli noko og at ho må slanke seg. Foreldra er arbeidsnarkomane og bestevennen, Fanny, er ein balletdansar, Ea slit med å ikkje passe inn. Når tanta hennar, den einaste som forsto ho, døydde blei det å ete mat ein slags opprøyrshandling mot foreldra.
Boka har ingen verkeleg handling, men handlar om heile livet til Ea, korleis ho tenker og føler. Det blir litt ensformig fordi det skjer eigentleg veldig lite.
I boka får du forståelse for korleis det er å vere overvektig, og du skjønar at nokon eter fordi det er den einaste trøsta dei finn.
Eg likar ikkje denne boka, fordi det er for lite som skjer, og den er alt for einsformig og det skjer eigentleg det same igjen og igjen.
Eg gjer denne boka terningkast 3 fordi den har ingen spenningstoppar og ingen verkeleg handling.

Boka handler om en feit jente som heter Ea, hun opplever press fra de rundt seg. Det verste hun vet er de som gjør ting perfekt. Hun har mistet sin favoritt tante Edith, som hun ofte snakker til i hodet. Ea tar fri fra skolen og er hjemmeværende, hun bruker tiden til å lage og spise mat.

Forfatteren har drøyd ut en 200 siders bok til 320 sider. Synne Sun Løes brukte enkle ord til å gi et godt innblikk i hodet til hovedpersonen. Hvert kapittel i boka blir ganske lik og samme ting gjentar seg.

Førsteinntrykket til boka gjorde meg ikke gira, jeg hadde ingen interesse for en ung jente med problemer, da kunne jeg like gjerne høre på en jente i klassen. Jeg synes boka var grei å lese, men det kom flere sider der det handlet om beskrivelser kun om hver enkelt person, jeg likte ikke dette fordi det var unødvendig. Forfatteren kunne bare fordypet dette i teksten.
Boken var original fordi jeg vanligvis ikke leser bøker om ungdommers hverdagslige problemer. Jeg gjenkjenner meg mange ganger i situasjonene til Ea fordi dette er typisk ungdom.

Grunnen til at jeg ikke liker den er fordi den er triviell og hadde lite spennende deler. Det går sakte ettersom jeg ikke engasjerer meg i disse temaene. Boka kan bli bedre hvis hovedpersonen ikke gjengår det samme hele tiden, og at det kommer mer spenning. Til slutt vil jeg si at Tittelen ikke passet til boken.

karakter 3-

Original bok med realistiske skildringer.
Miss.
Denne boken handler om livet til en 16 åring som heter Ea, hun veier 104kg og identifiserer seg selv som en jente i en xxl-kropp.

Hun skjønner seg ikke på sine perfekte foreldre som presser fra alle kanter. I tillegg har hun en ballerinadansende venninne som er perfekt på alle mulige måter.

Hun misliker alt som virker perfekt, har null sosiale medier og skjermer seg bort fra alt som kalles virkelighet. Ea får seg en kompis som heter Viggo, en hasjrøykende slappis, som ligger inne og stapper i seg kalorier dagen lang.

Etter hvert møter Ea en virkelighet med store utfordringer og hun endrer synspunkt. Hennes meninger går hele veien fra ‘å hate’ til ‘å elske’.

Jeg levde men inn i boka, helt ifra begynnelsen når Ea ramser opp alt hun hater. Klarte ikke legge den ifra meg. Den ga meg virkelige skildringer og bilder inni hodet om hvordan Ea hadde det i sin hverdag.

Boka er lettlest. Den er også lett å forstå, den passer godt for ungdommer. Hele boken er skrevet som en dagbok, den har heller ikke noe spenningstopp men spenningen varer ut hele boken.

Jeg gir denne boken karakteren 5+. Den hadde et godt språk og var lettlest. Håper på en oppfølger til denne boken.