Min grusomme hemmelighet

Tittel: ,,Min grusomme hemmelighet«
Forfattar: Anders Lindqvist
Sidetal: 200
Boka handlar om ein gut som heitar Sigbjørn som er ei bølle som finn ut at han liker dikt. Men han prøvar å holde det skjult for dei andre på skulen sin. Han og vennane hans et pizza på biblioteket, så blir dei kasta ut og så taggar Sigbjørn dikt på biblioteksveggen. Så finn ei jente som går i klassen hans som heiter Ling ut at Sigbjørn liker dikt. Ho seier at ho ikkje skal seie det viss han beskyttar broren hennar og ho skal gje han dikt. Ein annan pøbel som heiter Osman tar med seg Sigbjørn og vennene hans for å plaga folk. Så går dei til faren til Ling sin sushibutikk og så ser broren til Ling han og seier det til ho. Så blir Ling sint og seier til alle på skulen at Sigbjørn liker dikt.

Eg gir boka terningkast 4 for eg synest det var ganske interessant å lese boka og eg blei ikkje så fort lei av den. Eg gir ikkje seks fordi slutten var føreseieleg.

Kjell Olav Torsvik Bauge.
Sandnes skule.

Tittel: «Min grusomme hemmelighet»
Forfattar: Anders Lindquist
Sidetal: 200
Sjanger: Drama

Boka handlar om Sigbjørn. Han er ein ganske tøff gut som likar å tagge utanpå veggane på biblioteket og gjere herverk. Han pleier også å banke folk. Men plutseleg ein dag blir han besatt av dikt. Han har nemleg funnet ei bok som handlar om dikt. Vennegjengen hans pleier å ete pizza på biblioteket, noko som ikkje er lov, men ein dag hadde gjengen vore på butikken i friminuttet. Då det var ferdig gjekk dei tilbake til skulen. På veg tilbake fekk Sigbjørn ei anonym melding. Han hadde fått ein trussel. Nokon hadde funnet ut av hemmelegheita hans om at han var besatt av å lese dikt. Dette var krise. Ingen måtte få vite det, tenkte han. Den som hadde sendt meldinga ville møte han midt i skulegarden. Viss ikkje han kom, ville hemmelegheita bli spreidd rundt på heile skulen. for han var hemmelegheita grufull, så det var viktig å holde den hemmeleg. Han var nysgjerrig på kven det var. Han trudde det kunne være søstera til ein av gutane han pleidde å banke, så han møtte opp. Sigbjørn skunda seg til skuleplassen. Det var ho. Han gjekk bort. Ho fortalde han at han måtte være snill med broren, elles kom ho til å avsløre hemmelegheita for heile skulen. Det vart ikkje enkelt for Sigbjørn, for kva skulle han velje? Var det best å være snill med broren eller at alle skulle få vite om hemmelegheita?

Denne boka tykkjer eg ikkje var så spennande. Til tider var den det, men det var ikkje sånn at eg fekk lyst til å lese meir. Enkelte gongar var det forskjellige dikt mellom handlingane, og dette gjorde at eg synes det blei litt uinteressant. Kunne vore meir skildringar så det vart lettare å sjå det for seg. Men alt i alt var den grei å lese og det var eit enkelt ordforråd.

Terningkast: 3

Boka heter «Min grusomme hemmelighet», og er skrevet av Anders Lindqvist. Boka har sjangeren drama. Boka handler om en gutt som heter Sigbjørn som er en svartkledd pøbel som liker å banke opp folk og som tagger med spraykanner. En dag når han er hjemme finner han en bok som heter Herman Wildenvey, han ble helt besatt av dikt og sånt. Dagen etter møtet han på vennene sine på butikken. Der ser de at det er en gutt som de kaller Sushi-boy (fordi har er fra Kina og spiser Sushi) som går mot butikken. De bestemte de seg for å ta lunsjen hans. De åpnet opp matboksen hans, spiste på maten hans som var sushi, spyttet det ut, fordi det var fælt. Da friminuttet var ferdig var de på vei til skolen, da fikk Sigbjørn en melding fra en hemmelig person. På meldingen stod det; «Jeg vet om hemmeligheten din, jeg kommer til å si den til hele skolen vis du ikke møter meg midt i skolegården». Etter at timen var ferdig skyndet han seg på skolegården for å se at det var søstera til Sushi-boy som viste hemmeligheten hans. Hun truet han med å sende den meldingen til alle på skolen, men hun hadde en betingelse for han. Sigbjørn var nødt til å være snill mot Sushi-boy, og det ble et stort problem. Hva skal han gjøre?
Forside og Tittel
Jeg syntes at forsida til boka passer med tittelen og innholdet i boka. På forsida ser vi en fyr som gjemmer seg i mørket og har på seg en hettegenser med hetta over hode. Som sikkert skal være Sigbjørn som er en tagger. Det er også en hånd med en spraykanne som tagger et bilde av noen blomster. Som sikkert skal være Sigbjørns forhold til dikt og sånt. Tittelen er skrevet på en grønn hemmelighetsfull måte, som gjør til at den ser hemmelighetsfull ut.
Min opplevelse av boka
Jeg syntes at boka er veldig bra. Den er en bok som du kan kjenne deg igjen i. Jeg koset meg da jeg leste boka. Denne boka er et eksempel på bøker jeg liker å lese.

Beskrivelse av hovedpersonen
Hovedpersonen i boka var Sigbjørn. Han er en gutt som er med gutter han egentlig ikke skulle vært med i det hele tatt. Sigbjørn er en virker som en veldig kul person. Han tar livet som det kommer. Han bryr seg ikke om hva som skjer. Jeg syntes at hen ble kulere da han begynte å lese dikt. Det er det jeg syntes er en kul hovedperson.
Troverdighet
Jeg tror ikke at boka er 100% sannsynlig. Men noe av det kan kanskje være sannsynlig. Boka kan være realistisk, men at det finnes en gutt som er fra Kina som spiser sushi og han har en storesøster som går i klassen til hovedpersonen er litt urealistisk, men det er mulig. Jeg må si at jeg kjenner meg litt igjen i denne boka.
Språk
Boka var en veldig lett bok å lese. Ordene i boka var forståelig. Det var en del dialoger. Det var noen som bannet av og til. Noen av diktene var på engelsk, men mesteparten er på norsk.
Originalitet
Dette er bok som jeg egentlig kan sammenligne historietypen med. For dette er en typisk historie der du vis du er i en vennegruppe, er det alltid en person som er sjefen som bestemmer hva du skal gjøre. Også liker alle det i den gruppa samme musikk, samme klær, samme osv. Men du liker noe andre ting enn det de liker. Så du lurer på om de vil være grei, snill og at de ikke skal erte deg for at du liker det. Så du holder på hemmeligheten. Så er det en person som finner det ut, og så blir alle venner til slutt. Men historien er original, og det er bra.
Budskap
Jeg tror at forfatteren ønsket at alle kan si hemmeligheten sin, uten at det er noen andre som vet om den og truer deg om å si det til hele skolen. Så du kan si det selv, eller ikke. Det tror jeg skjer med mange tenåringer rundt i verden.

Oppsummering
Jeg anbefaler denne boka for tenåringer som liker dikt og sånt, men også for de som liker å lese litt om hvordan det er å være tenåring i dette tiåret. Jeg gir boka terningkast 5-. Jeg gir den en 5- fordi, den hadde en bra historie, men det var noen av karakterene jeg ikke likte, så derfor gav jeg den 5-.

Tittel: Min grusomme* hemmelighet
Forfetter: Anders Lindqvist
Min opplevelse av boka: Fortellingen begynner med in medias res, og den fanget interessen min helt fra start. Jeg ble veldig nysgjerrig på hva den grusomme hemmeligheten til hovedpersonen var, og jeg ble overrasket over at jeg fikk vite det veldig tidlig i handlingen. Jeg mener at forfatteren burde ha ventet litt lenger før han avslørte det fordi det ville gitt leseren god grunn til å lese videre uten at det ville ha ført til at det ble kjedelig. Forfatteren har likevel klart å bruke andre elementer slik at handlingen var engasjerende. Fortellingen inneholder dikt, og spesielt på midten av romanens handling er det veldig mye lyrikk. Jeg synes dette gjorde boka litt langtrukken. Hovedpersonen i historien er Sigurd, som er en skikkelig bølle, men som også liker dikt. Jeg synes det var morsomt og interessant å lese om at også pøbler har sentimentale sider ved seg. Dette ga meg også bedre innsikt i og forståelse for at alle mennesker har følelser og bryr seg om noe eller noen selv om det muligens ikke alltid fremstår slik. Enkelte ganger synes jeg det var litt for dårlig med skildringer i boka. Jeg måtte bruke veldig mye av min egen fantasi for å forestille meg omgivelsene i romanens handling. Jeg opplevde boka som litt langtrukken mot slutten fordi jeg følte at det var mange steder den egentlig kunne ha avsluttet hvor forfatteren valgte å skrive enda litt lengre.
Originalitet og språk: Boka er utrolig original. Jeg ble overrasket av handlingens utfall stadig vekk, og det likte jeg veldig godt. Romanen er skrevet på bokmål. Siden fortellingen som sagt inneholder en del dikt møtte jeg også på del vanskelige og fremmede ord som jeg ikke forsto. Det var riktignok ikke ekstremt viktig å forstå og tolke disse diktene for å skjønne handlingen, men jeg synes disse ordene var irriterende og et forstyrrende element.
Oppsummering: Boka er engasjerende fra første side, men forfatteren har valgt å bygge opp handlingen på en måte jeg ikke ville ha foretrukket. Det at romanen inneholder en del dikt førte til at jeg synes handlingen til tider var langtrukken. I tillegg burde den ha inneholdt flere skildringer slik at leseren lettere kan se for seg og få et skarpere bilde av handlingen. Jeg opplevde den siste delen av fortellingen som litt rotete. På grunnlag av dette gir jeg boka terningkast 4.

Knall god bok!
Jeg leste boken: Min grusomme hemmelighet av Anders Lindquist.
Denne boken var veldig morsom og spennende. Den handlet om en gutt som het Sigbjørn. Sigbjørn var en skikkelig ramp. Han gikk rundt og tagget, knuste vinduer og vandaliserte hus. Men han hadde en grusom hemmelighet: han elsket dikt!
Boka starter midt i handlingen. Sigbjørn og vennene skal tøffe seg. De spiser pizza på biblioteket. Samtidig smugleser Sigbjørn dikt. Matspising her er ikke tillatt, og de blir kastet ut. Sigbjørn er livredd for at de andre kompisene skal oppdage diktlesingen og kaster i redsel boka ut av vinduet. Neste dag, da han skal hente boka, er den borte. Noen har tatt den.
Sigbjørn begynner å ta mange feil valg. Han tagger dikt på bibliotekets utside, på en bil og på skolen sin. Men det er selvfølgelig noen som ser ham og sier ifra! Sigbjørn kommer hele tiden i trøbbel, både på skolen og med vennene sine.
Avslutningen er overaskende og helt uforutsigbar.
Jeg har lest veldig mange forskjellige bøker men denne var veldig annerledes. Jeg synes det er spennende med en litt annen vri. Sigbjørn var en skikkelig ramp og gjorde mye feil. Vi fikk lese om hva som skjedde med Sigbjørn når han ble tatt i forbindelse med rampestrekene.
Boken var veldig vanskelig å legge fra seg for det var veldig gode skildringer og beskrivelser som fikk meg til å leve meg inn i fortellingen. Denne forfatteren skriver også veldig bra om hvordan hovedpersonene har det. Boken er veldig morsom, samtidig som den var spennende. Språket og karakterene passet helt perfekt sammen.
Boka var veldig lett å lese for det skjedde alltid noe i boken. Boka var fylt med spenning. Boken er skrevet på en måte som at vi forstår Sigbjørn litt bedre.
Boka er skrevet på en måte som gjør at den er veldig morsom. Korte setninger og mange replikker er med på dette.
Boka er stort sett lettlest, men inneholder en hel del dikt på nynorsk. For de av oss som ikke er vant til å lese nynorsk, bruker nok litt ekstra tid på å få med seg innholdet her.
Språkbruken var veldig god. Banning forekommer, da dette er med på å bygge opp under Sigbjørn og hans kamerater som skal være rampete og ”tøffe” Personkarakterene blir på denne måten troverdige.
Bokens styrke var at skildringene og beskrivelsene fikk meg enkelt til å leve meg inn i den.
Bokens svakheter var dikta som var på nynorsk. Samtidig er det med på å framheve Sigbjørn sin store lidenskap og kanskje er dette bevist gjort av forfatteren, for å prøve å fange leserens interesse for dikt!
Jeg gir boken terningkast 6 for dette var en av de beste bøkene jeg har lest. Skildringene og beskrivelsene var fantastisk bra! Vi føler at vi er med på eventyret.
Denne boken passer til ungdommer som er rundt 12-15 år gamle. Karakterene i boka er i denne alderen.
Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste!