Mareritt

Grøss og Gru
Mareritt
Boka handlar om Mattias. Mattias drøymer mykje, alltid om ei jente som skrik. Han har også drøymt om røyk og flammer. Draumane vil ikkje gje seg. Eg likte ikkje boka. Ho hadde ein treg start, dårleg slutt og nesten ingen person og miljøskildringar .Eg trudde det skulle være ei skummel bok, men eg blir reddare av og sjå meg sjølv i spilen.
Anbefaler boka frå 10 år og oppover.
Terningkast 4

MVH Dina Fossen

Spenning!
Boka handlar om ein gut som har flyttet.
I det huset han har flyttet til er det mange
mystiske ting som skjer.
Det var mye spenning og man levde seg inn i rolla.
Personskildringane var dårleg. Og det var kjedeleg i starten. Men i slutten var det bra!
Ambefaler boka frå 10 år og oppåver.
Tening kast 4

Boka handlar om ein gut som ikkje er så glad i det nye huset han har fløtt til.
Han tykkjer nemeleg at han ser ei jente ved eit dokkehus midt å plenen. Og dette er starten på eit mareritt. Kvar natt har han mareritt om den same jenta som står ved dokkehuset.

Eg syntest ikkje boka var den beste eg hadde lese. Eg fekk
liksom ikkje den ordentlege grøsser følelsen. Når det liksom skulle vere skummelt var det ikkje så godt skildra slik at det føltest litt som om det var ei vanleg episode frå kvardagen at ein tykkjer at ein skugge i skogen som ein tykkjer er skummel. Det var og ikkje så mykje spenning i boka. Einaste var at det var bra med personskildringar, men eg likte ikkje heil den opne slutten.

Eg vil anbefale boka for 9 år og oppover.

Eg gje den terningkast 2

Denne boken er veldig spennende, boka er en av de mest spennende bøkene jeg har lest den er bare så bra, Den er på nynorsk som jeg egentlig ikke liker, men den var veldig spennende.

Boken handler om en gruppe som har ett skole prosjekt om kriminalhistorien i Smeby,

De finner da ut at huset er hjemsøkt av en jente som døde i en brann for lenge siden.

Det som gjør boken så spennende er måten den er skrevet på den er enkel, lett og ganske bra skrevet.

Men hvis noe er bra er det alltid noe dårlig og det dårlige med denne teksten er at det er liten beskriving av personene, litt liten skrift på noen sider og at den var litt kort.

De kunne kanskje beskrive mer av ting som skjedde.

Boken skulle være en grøsser og det var den, det var kanskje den beste grøsseren jeg har lest på en stund. Når du leste boka var det hele tiden noe nytt skjedde, det var som om du alltid hadde noe å tenke på. Boken er veldig enkel å lese som er fint med det sier hvorfor det er lite tekst.

Spenningen var helt på topp hele tiden jeg veit ikke hva forfatteren gjorde, men det hun gjorde var magisk, denne boken er veldig bra og anbefales meget vertfall av meg. Så jeg har sagt alt jeg mener om boka bra og dårlig så jeg gir boken grøss og gru: mareritt en veldig sterk og fortjent.

Terningkast 6.

av Linn T. Sunne
«Mareritt», denne boken skulle tydeligvis være en grøsser, noe som tyder på at det skal være skummelt. Det skumleste med denne boka var mangelen på karakterutvikling. Denne boka handler om en mor med to barn som flytter til ett nytt hus, det de ikke vet er at huset er hjemsøkt av en liten jente som vil leke med Mia lillesøstera til Mattias (hoved personen). Mattias og hans to nye “venner” løper rundt som en gjeng med idioter og prøver å løse det såkalte mysteriet. Mens alt kunne blitt løst vis Lilli bendrissen hadde blitt betalt til å slå på skinntromma si, ta bort “spøkelset” og joike litte grannet.
Å moren som vi aldri får navnet på, hadde sikkert vært glad for å komme på TV.
Også kunne de lagd en skummel gjenskapelse av hva som hadde kjed.
Det hadde vert, bedre viss de forrige eierne av huset og naboene hadde vert mer involvert i selve fortellingen. Og ho gærne dama på hjemmet hadde vært veldig kult vis ho hadde fått mer tid.
Hun kunne f.eks ha vært en seriemorder og drept en hel hæv av unger og hatt dem i kjelleren. Og begravd under dokkehuset. Hun kunne f.eks ha tent på sykehjemmet, stikke av og begynt å drepe flere barn. Det hadde vert, ett Mareritt. Pluss at boka er skrevet på nynorsk gjør det jwl irriterende.
Jeg har og lest etterfølgeren den svartkledde jenta som er på cirka 87 sider som til og med er veldig lite til å være en barnebok. Den har ikke en dritt med den første boka og gjøre.
Jeg ville gitt boka terningkast 2
av Linn T. Sunne
«Mareritt», denne boken skulle tydeligvis være en grøsser, noe som tyder på at det skal være skummelt. Det skumleste med denne boka var mangelen på karakterutvikling. Denne boka handler om en mor med to barn som flytter til ett nytt hus, det de ikke vet er at huset er hjemsøkt av en liten jente som vil leke med Mia lillesøstera til Mattias (hoved personen). Mattias og hans to nye “venner” løper rundt som en gjeng med idioter og prøver å løse det såkalte mysteriet. Mens alt kunne blitt løst vis Lilli bendrissen hadde blitt betalt til å slå på skinntromma si, ta bort “spøkelset” og joike litte grannet.
Å moren som vi aldri får navnet på, hadde sikkert vært glad for å komme på TV.
Også kunne de lagd en skummel gjenskapelse av hva som hadde kjed.
Det hadde vert, bedre viss de forrige eierne av huset og naboene hadde vert mer involvert i selve fortellingen. Og ho gærne dama på hjemmet hadde vært veldig kult vis ho hadde fått mer tid.
Hun kunne f.eks ha vært en seriemorder og drept en hel hæv av unger og hatt dem i kjelleren. Og begravd under dokkehuset. Hun kunne f.eks ha tent på sykehjemmet, stikke av og begynt å drepe flere barn. Det hadde vert, ett Mareritt. Pluss at boka er skrevet på nynorsk gjør det jwl irriterende.
Jeg har og lest etterfølgeren den svartkledde jenta som er på cirka 87 sider som til og med er veldig lite til å være en barnebok. Den har ikke en dritt med den første boka og gjøre.
Jeg ville gitt boka terningkast 2