Man dør litt hver dag

Man dør litt hver dag
I starten av boka hører vi om historien bak drapet på Henrik og Steinar i førsteperson. Det var godt skrevet, men den var ganske tung. Det hoppet litt mye fra person til person, og det ble vanskelig å henge med da det handlet om Henrik og Steinar, og ikke om Aksel, som det sto om bak på boka. Etter hvert skjønte jeg at de tre var en vennegjeng, og da ga alt mening.
En ting var at det virket som forfatteren prøvde å være litt mer ungdom ved å skrive ting som han tror ungdom nå sier, som banning osv., noe jeg føler ikke er helt sånn i virkeligheten. Boka har mange synspunkter. Man leser om både Aksel, Henrik, Steinar, Siri og Miro(morderen) i førsteperson. Det fører til at det blir litt forvirrende. Boka var spennende med nye spenningstopper hele tiden.
Alt i alt synes jeg boka hadde god handling og spenning, men var litt forvirrende. Dette er en god ungdomsbok som uttrykker følelser. Man kan liksom kjenne seg litt igjen i den.
Terningkast: 4

Forfattar: Arne Svingen
Tittel: «Man dør litt hver dag»
Sidetal: 222
«Man dør litt hver dag» handlar om Aksel, som går på vidaregåande. Han skulle eigentleg vere aleine heime, men det vert endring i planane når ein ukjend mann plutseleg står på kjøkenet og truar Aksel med ein pistol.
I byrjinga skjer det ein god del ting, som er vanskeleg å få med seg. Det vert litt forvirrande allereie då. Men den har også nokre spenningsmoment som gjer boka bra på eit tidleg tidspunkt. Språket er som i andre ungdomsbøker, men kult uansett, og løfter det heile opp nokre hakk. Likevel er det bra, med nokre interessante metaforar. Handlinga er litt vanskeleg å halde følgje med, ettersom det skjer masse på ein gong. Det kjem også mange personar inn i boka, som berre gjer vondt verre. Boka er som alle andre spenningsbøker i 2016, og eg sakna originalitet.
Eg har lese ein god del av Arne Svingen, og vart difor veldig skuffa når eg las denne. Den manglar det vesle ekstra bøkene hans pleier å ha, til dømes humor meir spenning. Han gjorde det likevel bra omslags- og tittelmessig, som var litt av grunnen til at eg valde denne boka. Dessverre saknar eg noko som kan få lesaren med i forteljinga. Eksempel kan vere spørsmål, eller vanlege situasjonar ein kan kjenne seg igjen i, og handlinga er veldig urealistisk for min del. Forfattaren hadde ein glimrande moglegheit til å få til ei fantastisk historie, men endar opp med ei grå og gjennomsnittleg bok.
Terningkast: 4

En bok med potet smak
Spennende og ikke forvirrende!
Helt i begynnelsen i boken for man historien bak drapet på Henrik og Steinar i første person. En veldig god start, spør du meg. Han starter spenningen med en gang. Det er tre venner, noen er ute etter dem, to blir drept, mens han siste klarer å komme seg heldig unna. Man får med en gang lyst til å lese videre.
Det som får meg til å tro at det er den beste boken jeg har lest av upris bøkene er at det alltid blir bygd opp til en ny spenningstopp. Det at han skriver fra forskjellige synsvinkler gjør alt bare mer spennende, men hvis du ikke følger med, eller er litt galen i halen syntes du sikkert at den er forvirrende.
Det skjer ting gjennom hele boken og den er skrevet bra.
Terningkast:6
Hvorfor terningkast seks?
Svar: Fordi jeg vil vel! (eller les det som står ovenfor en gang til)

Spennende, men litt forvirrende

Denne boken handler om en tenåringsgutt med navn Aksel som får livet sitt snudd på hodet da de to bestevennene hans blir drept. Aksel skulle også bli drept, men han kommer seg unna. Nå må han finne ut hvem som vil drepe vennene hans, og han.

Boka er sterkt preget av forskjellige synspunkt, man hører både Aksel, Steinar, Siri, Henrik og Miro(morderen) i første person i boka. Dette kan føre til at boka føles litt forvirrende. Boka er vanskelig å legge fra seg, siden det alltid bygger seg opp til en ny spenningstopp.

For meg er boka en femmer, på grunnlag av at boka er bra skrevet med mange gode personbeskrivelser. Det er stor kontrast fra Miro sitt perspektiv til Aksel sitt, man får på en måte en medfølelse med Miro selv om han er morderen, han trenger jo pengene, fordi sønnen hans er syk. Det som gjør at boka ikke blir en sekser er at konklusjonen på boka, avslutningen er litt forvirrende.

Alt i alt er dette en god ungdomsbok med en god handling. Aksel og vennegjengen hans er jo også ungdommer, noe som gjør boka mer spennende og mer interessant for ungdom.

Terningkast: 5

Ei god krimbok

Boka handler om Aksel som er aleine heime og plutseleg står det ein vaksen mann med ein dress og ein revolver i handa i stua hans. Han prøver og drepe Aksel men han kjem seg unna i siste liten. Seinare får han høre at hans to beste venner er døde. Politiet seier det er ei "sjølvmordspakt", men han skjønner fort at dette er feil. Aksel er på flukt frå ein leiemorder og prøver å finne ut kvifor akkurat han skal bli drepe og kvifor kameratane hans blei drept. Han oppsøker mor til Steinar som er eks-politi. Ho hjelp han med mykje, og gjer det lettare for han å komme seg unna leiemorderen.

Eg synes boka var litt forvirrende å lese i starten, fordi det var så mange hopp fra ein person til ein annen. Eg fekk ikkje vite så godt kva som skjedde når det var ulike personar, tid og sted omtrent etter kvart kapittel. Men etter kvart når eg kom lenger ut i boka, starta eg og finne sammenhenger på nokre ting som skjedde i starten av boka, det gjorde at eg forstod boka meir og det gjorde ho meir interresant og lese.
Det var mykje spenningstoppar i boka og det synes eg er veldig bra.
Eg likte nesten alt i boka, men eg synes ikkje slutten var bra i det heile tatt. Når det skifta så mykje som det gjorde blei det vanskeleg og følgje med i boka. Eg anbefaler denne boka for dei som er kriminteresserte.
Innhaldet i boka var bra og passa målgruppa, slutten og desse hoppa trekkjer ned på terningkastet eg vil gi boka.

Terningkast: 4