Mamma er et annet sted

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå handler om hvordan en tenåringsjente ved navn Tale opplever og takler sorgen etter morens død.
Boken starter med at vi får vite at moren til Tale er død og hvor de fant henne. Dette var en original måte å starte boken på, men resten av boken var veldig treig. Boken var ikke fengende i det hele tatt, den hadde et bra utgangspunkt og et bra tema, men den var dårlig gjennomført. Med det mener jeg at forfatteren kunne ha skildret følelsene bedre og skrevet på en mer spennende og interessant måte.
Boken har ikke en spenningskurve, det er ikke noe høydepunkt eller vendepunkt i boken noe som jeg syns at alle bøker burde ha, fordi det gjør at man blir revet med og ikke greier å legge i fra seg boken.
Slutten av boken var som forventet og det skjedde dessverre ingenting som gjorde at jeg fikk lyst til å lese flere bøker skrevet av denne forfatteren.
Ettersom boken handler om et vanskelig tema nesten ingen forfattere bruker en hel bok på og skrive om, så syns jeg at ideen var fantastisk bra og det er et tema som fortjener å bli skrevet flere bøker om. Men om man skal skrive om sorg så må man skrive på en måte som gjør at leseren kjenner seg igjen i følelsene, og når man endelig har greid å komme seg igjennom boken sitter man med tårevåte øyne og føler at boken er skrevet til seg selv. Dette greide ikke forfatteren her, og leseropplevelsen var dårlig.
Det jeg synes var bra med boken var at forfatteren satte den tunge sorgfølelsen opp mot den glade kjærligheten og forelskelsen, noe som gjorde at alle følelsene ble forsterket.
Jeg synes også at når forfatteren skrev om minnene om moren, så burde hun ha fortalt mer om hvordan Tale følte seg og hvilke tanker som svevde oppi hodet hennes.
Alt i alt så synes jeg at denne boken var veldig klisjeaktig til tider og den kunne ha vært mye bedre skrevet, fordi det er såpass originalt å skrive en hel bok om sorg. Og jeg føler at forfatteren har prøvd for hardt å skrive til ungdom, noe som gjør boken uinteressant og jeg blir nesten litt flau på forfatterens vegne, fordi det er så åpenbart at hun prøver å skrive til ungdommer. Derfor er dette ikke en bok jeg vil anbefale å lese.

Mamma er et annet sted av Aasne Linnestå
Fin historie – ikke fullt så fin bok.
Terningkast: 3

Tale har nettopp mistet moren sin. Det er like før begravelsen, og alt har blitt annerledes for Tale. Midt oppe i det hele dukker Espen opp.
Dette er ikke en bok jeg ble imponert av. Jeg forventet en fin, men samtidig litt trist historie, skrevet på en bra måte. Der ble jeg dessverre veldig skuffa. Jeg føler dette er en bok som aldri kommer til poenget, hvis det i det hele tatt er et poeng. Boka er skrevet på en dyster og rett og slett kjedelig måte. Dersom den hadde blitt skrevet på en mer spennende og gripende måte, vet jeg at det hadde vært en god bok. Historien er der, man må bare bygge mer rundt den.
En annen ting som gjorde at leseropplevelsen ikke var den beste er at kapitlene er alle veldig korte, og noen av setningene veldig lange. En av setningene er omtrent en halv side lang. Dette gjør at det blir en enda tyngre bok å lese.
Alt i alt er dette en bok som ikke gir den beste leseropplevelsen, men som har en fin historie bak den ikke fullt så gode skrivemåten.

”Mamma er et annet sted” av Aasne Linnestå
Leseropplevelsen er et annet sted
Terningkast: 3

Moren til Tale er død. Og for Tale forandret ting seg alt for fort. Ingenting ble det samme igjen etter at hun ble borte. Tale har så mange følelser og det hjelper ikke at Espen plutselig dukker opp. Sorg og kjærlighet fører bare til forvirring.

På forhånd gledet jeg meg veldig til å lese denne boka. Det virket som om den hadde en fin fortelling på lager som jeg ville like. Men den ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg. Det første jeg reagerte på var de korte kapitlene. Jeg tror ikke jeg leste et eneste kapittel som var lengre enn tre sider. Og for hvert kapittel begynte en ny handling. Dette ble veldig slitsomt og forvirrede å lese. Noen ganger hoppet det også tilbake i handling. Så jeg mistet av og til kontrollen over hva handlingen egentlig var. Kapitlene ble også veldig dratt ut. Det ble litt ”skriving bare for å skrive” av og til.

Jeg synes selv at boka hadde veldig stort potensiale. Det ble fortalt en veldig fin fortelling, men den kom aldri til poenget. Hvis boka hadde blitt skrevet litt annerledes hadde dette blitt en veldig fin bok med en trist, men rørende fortelling. Men slik som den er nå så gir ikke dette den helt store leseropplevelsen.