Lansetrilogien 2: Sjelenes brønn

Ørjan N. Karlsson Gyldendal 2016 7 anmeldelser

For en måned siden var Martin Sølvfoss en vanlig, norsk ungdom og utvekslingsstudent i England, men da faren hans ble meldt savnet etter en seiltur, oppdaget han at Sølvfoss-familien har vært voktere av ett av de tre hellige fragmentene fra lansen som spiddet Vis hele forlagsteksten

Hvordan skrive en anmeldelse

Stina Nordland

Stina Nordland

Skrevet av 7. november 2016 av Stina Nordland på Sandnes skule

Forfattar: Ørjan N. Karlsson
Tittel: «Sjelenes brønn»
Sidetal: 254

«Sjelenes brønn» er bok 2 i ein trilogi om Kaia, Cad og Martin. Dei har havna i 1941 gjennom ein portal, og jobbar no for å kome seg heim att. For å kunne gjere det, må dei få tak i eitt fragment, som ikkje er særleg lett.
Boka byrjar in medias res, men det er vanskeleg å skjønne noko. Mest sannsynleg fordi eg ikkje har lest første bok. Den er litt treig, men ikkje så mykje at eg mislikar det. Boka er detaljert, både språk- og forteljingmessig. Det er også to handlingar: ei i 1941 og ei i 1945. Dette gjer det knotete å halde følgje med forteljinga, og eg klarar dessverre ikkje å koble desse to før heilt i slutten av boka.
Eg syns heile boka verkar til å vere ein dårleg mix av «Ringenes herre», 2. verdenskrig og «Doktor Proktors tidsbadekar». Det fungerar ikkje noko særleg, og minnar om ein form for parodi. Den er ikkje noko unik, og dette er noko eg saknar. Når eg las at den skulle handle om Nazi-Tyskland, hadde eg håpt på masse historisk innhald. Dette fekk eg ikkje. Hitler er nevnt ein gong i blant, men ikkje sånn at det vert dramatisk.
Boka har godt og variert språk, noko som trekkjer veldig opp. Omslaget er interessant, men tittelen er litt sær. Det er også få spenningstoppar, og alt i alt er forteljinga paff. Den er lite dramatisk for ei bok med tidsreise-handling.
Alt i alt ei kaotisk bok. Forteljinga kunne vorte rå, men forfattaren klarer ikkje å få fram nokre gode spenningsmoment, som igjen gjer den fargelaus og stilleståande. Likevel trekkjer språket og slutten opp, som gjer boka ei rund og OK avslutning.
Terningkast: 4


Kaja Skikkelstad

Kaja Skikkelstad

Skrevet av 5. november 2016 av Kaja Skikkelstad på Søndre Land ungdomsskole, 9A

Sjelenes Brønn handler om Martin og vennene hans som blir ledet gjennom en portal og til Nazi-Tyskland i år 1941. For å komme seg tilbake til sin egen tid, må de finne det forsvunne lansefragmentet.
I begynnelsen av boka, skjønner man ikke stort mye av det som skjer. Boka er nummer to i en serie: ''Lansetrilogien'' og kanskje dette er grunnen for at man ikke skjønner alt. Forfatteren bruker lang tid på å komme til en hendelse, noe som gjør boka langtekkelig å lese. Dette gjør også at det blir vanskelig å leve seg inn i boka, og det blir ikke vanskelig å legge den fra seg. Kapitlene er lange og ganske trettende. Ut mot slutten av boka, begynner det å bli spennende. Det begynner å skje interessante ting, og forfatteren holder på spenningen.
Boka i min mening er absolutt ikke den beste boka jeg har lest. Jeg syntes det blir trått å lese den, og syntes ikke den burde nomineres til uprisen. Terningkast: 2/3

Til toppen