Landet under isen 2: Dødeboka

Landet under isen-Dødeboka
Dødeboka er en fantasy/drama ungdomsbok. Det at Lars Mæhle, forfatteren, har brukt 5 år på å skrive denne boka, er veldig dumt. Dette gjør at vi ikke husker bifigurene, som for eksempel Alisha og Bastian. Mens vi lever oss helt inn i den første boka i denne serien, må jeg si at jeg ikke føler helt det samme engasjementet til denne boka.
Dødeboka er skrevet på nynorsk og bruker spesielle ‘’ nynorsk-ord’’. Selv om jeg forstår det meste av ordene når de står sammen med resten av handlingene, kan det være litt hardere for mer uerfarne lesere som ikke har lest masse nynorsk. Forfatteren prøver å gjøre denne boka mer ungdommelig ved å bruke en del banneord, selv om det ikke passer helt på visse steder. Jeg vet at det er ungdommer og alt som leser, men om en liten unge leser denne boka, kan den være litt av grunnen til at barnet begynner å banne, noe som er ganske irriterende.
Denne boka hadde en perfekt monolog, rett på handling, noe jeg liker veldig godt. Men det at starten går fra blodmaling med mystiske katter, til en sovende gutt, er ikke den mest spennende starten på en ungdomsbok. Det er også ganske tåpelig at besteforeldrene snakker om det som har skjedd i den første boka, noe vi nesten ikke husker, med mindre vi leser den første rett før Dødeboka. Etter dette går Leo Rubin rett til skolen, og tenker at han har blitt virkelig populær nå som han er den Utvalgte. Hva er han utvalgt til, egentlig? Det vil kanskje noen som ikke har lest Landet under isen #1 lure på.
Lars Mæhle er en norsk barnebokforfatter. Han har skrevet fire bøker frem til nå: Keeperen til Tunisia 2002.
Landet under isen 2009 fantasy, ungdomsroman
Fuck Off, I Love You 2012 Ungdomsroman
Landet under isen- Dødeboka 2014 fantasy, ungdomsroman

Kort sagt- denne boka er en dårlig toer etter en fantastisk første bok, noe man skulle trodd at faktisk var minst like god. Den har et vanskelig språk å forstå, siden den er på sterkt nynorsk. Om jeg kunne velge, hadde denne aldri komt ut på markedet. Den har noen opp- og nedturer, så man kan si at Dødeboka er en middels bok, mest fordi den ikke får leseren til å sluke den like bra som bok #1 i serien. Alt i alt må jeg gi denne boka en svak treer, men om jeg skulle anbefalt den for noen, så ville det vært for ungdommer mellom 13 og 17 år.

DØDEBOKA

Dødeboka er bok nummer to i serien landet under isen skrevet av Lars Mæhle. Boka handler om Leo Rubin, den utvalgte, som igjen må redde verden. Vennene hans er blitt kidnappa, ei sekt går rundt i Smalavik, Leo må komme seg til Karnak i landet under isen innen vintersolverv, før jorda går under. Siden boka er nummer to i en serie burde du ha lest den første boka først.

Denne boka er i sjangeren fantasy, den har også litt krim i seg, da vi følger en etterforsker parallelt med Leo. Den er ganske typisk med en utvalgt som må redde verden og vennene sine, og må gjennom farefulle hindere for å klare dette. Boka ble helt klart bedre av at vi fikk vite noe om det som skjedde i Smalavik også gjennom etterforskeren, uten det hadde den blitt for lite original.

Boka er godt skrevet og har et enkelt og godt språk. I denne boka var Leo i 3.person noe jeg syntes var litt merkelig i starten siden han hadde vært i 1. person i den første boka. Det kan godt være at dette var et grep forfatteren gjorde fordi han syntes boka ble bedre av det, men jeg skjønte ikke helt hvorfor.

Jeg syntes denne boka var spennende og underholdende å lese. Det telles ned i timer til vintersolverv ved hvert kapittel og dette bidrar til å øke spenningen. Det hadde nok også blitt vanskelig å forstå uten dette

Den første boka virket veldig inspirert av fortellingen om Abrahams barn og de tre store verdensreligionene, jeg hadde vel forventet at forfatteren ville si noe med dette, men istedenfor skifter han bare til noe helt annet i neste bok. Da er alt inspirert av oldtidens egyptiske mytologi og Abrahams barn blir ikke nevnt en gang. Dette syntes jeg var litt merkelig, da jeg hadde forventet at han skulle bygge videre på dette.

Alt i alt var dette en spennende og underholdende bok. Enkelte ting var litt merkelige i forhold til den første boka, og noen ting ble litt for likt andre ting jeg har lest før, men ei god bok som er verdt å lese.

EN GRUFULL UTFORDRING!
Boken jeg har lest heter Landet under isen; Dødeboka. Dette er en fantasy og spennings roman, og hvis du skal lese denne burde du ha litt fantasi til å se for deg urealistiske ting og handlinger.

Boken handler om en vanlig tenåringsgutt, Leo Rubin, som blir utvalgt av de onde makter i Landet under isen. Leo Rubin og hans reisefølge skal ut på en grufull reise for å frigjøre sine venner. Han møter på MANGE utfordringer underveis, men vil han greie det innen 80 timer.

Boken er på sidemål, men den er ganske lettlest og enkel å følge med i. Forfatteren beskriver veldig godt, som gjør det enkelt å lage sine egne bilder. Det er små kapitler (maks 8 sider) og dette gjør det ganske lett å huske hva som skjedde sist.
Den er veldig innholdsrik og det skjer noe hele tiden! Handlingen begynner med engang du begynner å lese boken. Jeg fikk mange overraskelser under veis, som jeg aldri hadde trodd skulle skje!

Forfatteren av boken er Lars Mæhle, han ble inspirert av tv-serien "Wonders of the universe" til å skrive denne boken. Jeg kunne absolutt tenkt meg å lese flere bøker fra han.
Boken passer best for ungdom mellom 10-18 år, og den er perfekt for deg som liker en blanding av spenning og fantasy i en bok! Jeg vil absolutt anbefale den videre, og jeg ønsker at denne boken skal bli nominert til årets Upris fordi den får deg til å sitte å lese, og du glemmer tid og sted! Jeg vil gi boken en karakter 6 😀

HJELP! JEG SITTER FAST!

Boka jeg har lest heter Dødeboka, og den er den andre boka i serien om Landet Under Isen, som er en fantasy-serie. Boka handler om Leo Rubin, en vanlig tenåring fra Smalvik, som er «Den utvalgte», som sammen med pensjonert etterforsker Magne Jerstad, skal de løse mysteriet om hvem som lusker rundt i natten, maler blod på dørene og truer med dommedag, før jorda går under. Og hvem er egentlig Den Svarte Engelen?

Forfatteren av Dødeboka, er Lars Mæhle, som hadde sin debut med ungdomsromanen Keeperen til Tunisia (2002), og i 2010 ble det laget en film basert på den boka, Keeper'n til Liverpool, som vant Krystallbjørnen for beste barnefilm i Berlin (2011).

Boka var lett å lese med god variasjon av lange og korte setninger, som både var spennende og overraskende helt til siste side. Det som vekket «spennings-nerven» var at forfatteren fortsatte å utsette hovedpersonen, Leo Rubin, for dødelige situasjoner som om han virkelig hatet ham!
Språket hadde også mange dialektord, siden den var på nynorsk, og også litt banning her og der for å øke spenningen litt. Boken er skrevet så ungdommer kan forstå den, og bød også på mange språklige bilder.
Hver gang man måtte legge fra seg boka var det som å prøve å få av et par håndjern med en fjær. Starten fikk leseren til å holde øynene dypt inngravd i boka, og utover sidene ble man mer og mer oppslukt av historien. Valgene og historien til hovedpersonen kunne hver leser kjenne seg igjen i; følelsen av å bli tvunget til noe man ikke vil, og følelsen av å bli forelsket. En følelse som ble vekket hos meg, som leser, mens jeg leste Dødeboka var at jeg virkelig følte med Leo, gjennom hans triumfer, tap, og når historien tok en uventet vending. Når man fikk man også både hjernen og hjertet til hovedpersonen i sin egen kropp.

Alle ungdommer burde virkelig lese denne boka på grunn av dens fengslende spenning og kreative karakterer. Spre ordet! Den burde og bli nominert til Uprisen fordi den er den ultimate ungdomsboka, og den holder leserens hender nesten fastbundet til bokpermene helt til siste side.

LANDET UNDER ISEN: DØDEBOKA
Boken er skrevet av forfatteren Lars Mæhle og er på nynorsk. Det er den andre boka i serien Landet under isen.
Leo Rubin er den utvalgte og han må til Karnak, det helligste templet i landet under isen, men veien til landet under isen er blitt ødelagt. Han må dra til Karnak med vennene sine og de må redde Maria og Duban, som har blitt kidnappet. I stedet for å ta veien må de ta Tyvstien og reise gjennom den døde dalen.
Jeg syntes at boka var veldig kjedelig på starten og kjedelig på slutten. Han sluttet ikke boka. Han begynte på ei ny bok i stedet for å avslutte fortellinga. Da jeg leste boka var det som at hele greia var fra flere bøker.
Det er forvirrende når han skriver om personer noen ganger med etternavn, andre ganger med fullt navn. Han kan bare skrive fornavn. Det går greit når han hopper fra sted til sted, men når han går veldig langt i framtida vet man ikke hva som skjer i mellomtida. Noen ganger skjer det ingenting og det blir kjedelig å lese helt til et nytt kapittel kommer.
Jeg synes handlinga i hoveddelen er grei nok, men noen av delene kjenner jeg fra andre bøker. Godt språk, men ofte står alt stille eller alt pøser på.