Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle. Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, "Jeg blir Vis hele forlagsteksten
Lånekassa har satt ned foten. Kjæresten Tore har fått mer enn nok. Foreldrene er de eneste som fortsatt tror normaliteten er en standard hun kan oppfylle.
Det butter i alle ender for jeg-personen i Liv Marit Webergs debutbok, «Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til». Gjennom svart humor og nådeløs selvutlevering kommer vi under huden på en ung jente som, uten særlig hell, prøver å leve livet slik det blir ventet av henne.
Johan Tangen
Skrevet av 20. juni 2014 av Johan Tangen på Åkra ungdomsskole
Boka handlar om ei jente som flyttar til Oslo frå foreldra sine. Der bur ho for å studere. Ho bur i ein lita leilegheit. På skulen møter ho ein som heiter Tore. Ho og Tore finner tonen. Det blir jul og eg-personen er ikkje så flink med gåver, så ho gidde han ein 500-lap. Det blir slutt med kjærasten og ho sliter med pengar. Ho tar eit studiolån, men bruker pengane bere på reiser og mat. Studiolånet går ut, og ho spør etter pengar sjå foreldra. Ho får eit nei, og må søkje etter jobb. Problemet er at ho liker ikkje folk eller å vere ute i det hele tatt. Ho går til NAV for å finne seg ein jobb, men ingen forslag er god nok for ho. Ho må bite tenna saman og få seg ein jobb før ho blir blakk, og må flytte heim til foreldra sine.
Boka var lett å lese med mange kapittel og med få vanskelege ord. Enkle setningar og enkelt å leve seg inn for boka er skriven med eg-person. Tema i boka er menneske livet. Korleis vi lever og det handlar om ei jente som havnar i mange situasjonar.
Eg synest boka var grei, boka får oss til og tenkje sånt som eg-personen har det. Det er ikkje så mange spennande situasjonar, men det skjedde mange handlingar som ikkje var spennande men ikkje kjedelege heller.
Målgruppe: gutar og jenter frå 12-15 år.
Eg gir denne boka terningkast: 4.
Oliver August Paulsen
Skrevet av 4. juni 2014 av Oliver August Paulsen på Children's International School
" Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til" handler om en ung jente som flytter til Oslo for å gå på skole. Hun bor i en liten hybel som hun liker å kalle for skoesken nettopp fordi den ligner på en. Den dagen hun skal starte på skolen bestemmer hun seg plutselig for å ikke møte opp likevel. Helt fra begynnelsen av blir det klart at dette er en jente som ikke liker å forholde seg til noe som helst, verken forpliktelser eller andre mennesker. Men, det skulle ikke gå lang tid før hun fant seg en kjæreste. Kjæresten heter Tore. Han har et bra forhold til foreldra sine å ja han virker som en helt grei type. Litt spesiell, men det er jo de alle.
Jeg personlig syntes boka var en helt grei, den hadde sine kjedelige og interessante deler. Bokas forfatter heter Liv Marit Werberg og hun virker som en dyktig forfatter for boken hun har skrevet er ganske bra satt opp når det gjelder karakterer. “Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til” er mest en tenåringsdramabok, men det inneholder også en del av hvordan livet i Oslo er. Boken har også masse familieinnhold som forhold mellom foreldre osv.
Anbefaler boka for 11-12 år gamle som vil lære seg å vokse opp, og lære seg hva slags problemer du kan få på veien mens du vokser opp.