Ikke la de døde komme hit

Boken handler om Cecilia som nettop har mistet moren sin, hun kjører seg bort og finner en familie. Familien er veldig kristen. Boka hadde en litt kjedelig start og var ganske rotete og vanskelig å følge med på fordi så mange ting skjedde på en gang, fikk ikke med meg så mye.

Boka ikke la de døde komme hit er skrevet av Monika Steinholm og Anneli Furumark. Boka er en grøsser og illustratøren er Anneli Furumark.

Hovedkarakterene er Cecilia, Tora, Erik og Torbjørn. Når Cecilia kjørte inn i skogen ser hun et hus som det ikke er lys i, men plutselig skrur de på lyset og kommer ut. Tora hadde tatt telefonen hennes. Da hun skulle kjøre hjem igjen var batteriet flatt.

Romanen startet rett inn i handlingen, og den var spennende hele veien. Den sluttet som forventet. Det var lett å lese boken fordi det var ikke så mange vanskelige ord. Det var både korte og lange setninger. Det er litt banning, og jeg synes språket passer til bokas innhold. Jeg gir denne romanen terningkast 4.

Ikke la de døde komme hit, skrevet av Monika Steinholm handler kort fortalt om en tenåringsjente ved navn Cecilia. Boka handler mye om overtro og Gud, og selve boka er ganske mystikk. Man må rett og slett tenke mye for å forstå hva som skjer.

Jeg syntes selv at boka ikke ga så mye mening. Jeg merket med engang at det var mange vanskelige ord, og selve sjangeren var ikke en personlig favoritt. Når jeg så på selve boka, og tittelen, så trodde jeg boken kom til å bli ganske skummel. Etter å ha lest boka har jeg en helt annen mening. Jeg syntes boka gir feil framstilling av innholdet, og den er mye mer overtroisk og mystisk enn det man ser på selve boka.

Hvis man snakker om tidsperspektiv, så syntes jeg det var ganske vanskelig og forstå i hvilke tidsrom vi var i. Boka gjør mange hopp i tid. Noen ganger har det gått dager, og andre ganger måneder. Da var det ikke så lett å forstå med engang, og da blir alt ganske forvirrende. Hovedperson virket som en ganske innelukket person, og det var vanskelig å knytte seg, og føle med henne.

Selvom boka ikke var en favoritt, så var det fortsatt noen bra øyeblikk i boka. Jeg likte slutten spesielt godt, og den veiet ut boka en del for meg. Selve slutten var ganske åpen og overraskende, og hva som skjedde etter slutten, kan varierer fra person til person.

Etter min mening, syntes jeg boka fortjener terningkast 2. Litt for mye snakk om religion, og for mye overtroisk og mystisk som skjer, uten at jeg klarer å skjønne noe. Samtidig var det noen bra deler i boka som veide den opp litt.

Boka handler om Cecilia som har mista moren sin, og har ingen familie. Cecilia drar ut på biltur for å komme seg vekk, hun møter på en ny familie der hun bor i en stund. Det jeg likte med boken var detaljene som ble beskrevet, og jeg likte også veldig godt vendepunktet på slutten.

Jeg synes også boka var veldig rotete, jeg synes at boka hopper fram og tilbake i tid. Jeg sliter også med å få en tilknytning til hovedpersonen som gjør at jeg sliter med å skjønne hva boka handler om. En annen ting jeg ikke liker med boka er at boka forteller om de samme tingene om igjen. Jeg synes at å høre på ting, skje igjen og igjen kan begynne å bli kjedelig.

Derfor gir jeg boka terningkast 2.

Ikke la de døde komme hit er en spennende bok skrevet av Monika Steinholm og illustrert av Anneli Furmark. Boken handler om Cecilia, hun har mistet moren sin og har ikke lenger noen, ingen hun kan snakke med i hverdagen. Cecilia vil ha et enklere liv og drar ut på en reise. Hun oppdager et falleferdig småbruk langt inne i fjellheimen, hvor hun blir invitert med inn. Familien som bor der og Cecilia får et ubrytelig bånd. Hun har aldri følt seg mer hjemme. Senere oppdager hun at alt ikke helt er som det skal.

Jeg gir boken en solid fire. Boken var interessant og hadde mye spenningstopper. Jeg likte best slutten, som avsluttet med en «plot twist». Man kunne lett forestille seg hva som skjedde i fortellingen, nesten så man var i fortellingen selv. Boken hadde godt språk og det var lett å forstå teksten. Den kunne vært litt skumlere fordi jeg følte ikke helt at jeg satt med hjertet i halsen eller at jeg ble redd. Bokomslaget og tittelen var skumlere enn fortellingen.

Jeg har lest fortellinger fra Monika Steinholm før, men jeg synes denne boken er den beste så langt.