Hvis dette var en film

Boka (Hvis dette var en film) handler om en ungdom som har alt for mye å bære på, hun heter Arta. Arta får vite at moren blir syk, og Arta blir nødt til å hjelpe enda mer til hjemme. Dette er noe som går utover EA films. Boka var helt grei, men tok litt tid å komme inn i den. Når man skal lese denne boka må man gi den en sjanse, da den blir gøyere etterhvert. Det var ikke før midt i boka jeg fikk den følelsen at det var vanskelig å legge den bort. Boken har veldig korte kapitler, og er veldig lettlest, så synes den ble kjedelig da den ikke begynte å bli gøy før mot slutten. Jeg synes ikke at boka burde nomineres til uprisen.
Terningkast: 3

Hvis dette var en film, som er skrevet av Teuta Dibrani, er en lettlest ungdomsroman.

Den handler om hovedkarakteren Arta som kommer fra Albania og bor i Norge med moren, faren og lillebroren sin. Hun elsker film og sosiale medier, og dette er hobbyen hennes som hun driver med sammen med bestevenninnen sin Elise. De går på videregående skole. Plutselig blir livet til Arta snudd opp ned når hun får dårlige nyheter om moren sin. Det blir vanskelig for henne å fokusere på skole, venner og hobbyer. Vil du vite mer om hva som skjer, må du lese boka.

Jeg syns boka er ganske bra, og det kan godt hende mange ungdommer kjenner seg igjen i den. Som sagt er den lettlest, og passer godt til hovedsakelig jenter i aldersgruppen 12-16. Jeg gir den terningkast 4, med tanke på at noen få plasser i boka skulle jeg ønske det var litt mer spenning. Omslaget får terningkast 5. Det som var bra var at kapitelene er korte, og det var en lite slitsom bok å lese.

Tittel: Hvis dette var en film

Forfatter: Teuta Dibrani

Boka handler om hovedpersonen Besarta. Hun går første året på videregående sammen med bestevenninna Elise. Sammen har de en hobby, de er har en insta-filmklubb der de får flere og flere følgere. Plutselig en dag får Besarta vite at foreldrene til Elise skal skilles og da er det ikke like lett å fortelle om sine egne problemer og hemmeligheter, nemlig at moren er syk, alvorlig syk. Midt oppi det hele begynner Elise å få nye venner, mer populære venner og kule venner. Kommer Besarta til å miste beste vennen sin? Hva skjer om hun i tillegg mister moren sin?

Boka handler og vennskap som settes på prøve, om familier som raser sammen og ikke minst om det å ha hemmeligheter som du føler du aldri får fortalt. Jeg syns boka var hjertevarmende, og jeg vil selv si at boka hadde en realistisk handling. Du får veldig fort medfølelse for hovedpersonen og hennes familie. Boka var kort og derfor blir den ikke kjedelig. Boka ble bare bedre og bedre, så til slutt ble det vanskelig å slutte å lese.

Det eneste jeg kan si med boka som burde være forbedret er at spenningstoppen i boka var for kort. Man skulle gjerne holdt på spenningen litt lengre. Også ville jeg ha ønsket mer prating og mindre beskrivelser. Ellers var boka super!

Jeg vil anbefale denne boka til alle ungdommer som selv sliter med noe eller kjenner noen som gjør det. Ikke bare er den trist og hjertevarmende, men det er også et bilde på noe som kan skje med løyner og hemmeligheter som går for langt. Jeg vil også anbefale den til noen som sliter med å finne bøker som er lette å lese. Dette er en bok for så å si hvem som helst!

Jeg elsket denne boka og er kanskje en av de beste romanene om vennskap jeg noen gang har lest.

Jeg vil gi denne boka terningkast 4 eller 5

Boka “Hvis dette var en film” er ei dramabok som er skrevet at forfatteren Teuta Dibrani. Boka handler om å ikke greie å fortelle noen om problemene sine. Hovedpersonen vil ikke forstyrre andre med problemene sine, så derfor holder hun de for seg selv.

I boka møter vi to bestevenninner, Besarta og Elise, de har en Insta-filmklubb sammen. Foreldrene til Elise skal skilles, og moren til Besarta får kreft. Besarta greier ikke å si til Elise at moren hennes er syk. Elise blir god venn med to andre jenter, og tar de med i filmklubben. Besarta begynner å føle seg litt utenfor, og ting blir vanskelig for henne.

Boka starter midt i handlinga. Jeg synes ikke den var spesielt oppslukende i starten, men det ble litt bedre lenger ut i boka. Jeg synes ikke det var noe spesielt vendepunkt eller spenningskurv, den gikk ganske rett frem. Boka sluttet ganske som forventet, ingen overraskende slutt.

Boka var ganske grei å lese, det var ikke mange vanskelige ord. I boka står noe på albansk fordi familien til hovedpersonen snakker albansk. Det er litt banning i boka. Jeg synes språkbruken passer til innholdet fordi boka handler om ungdommer og den er skrevet med ungdomsspråk.

Jeg tror det forfatteren prøver å fortelle i boka er at det er viktig å snakke med noen om problemene sine.

Jeg synes ikke boka burde nomineres til U-prisen fordi den var ikke så spennende, og jeg tror mange av de andre bøkene er bedre.

Terningkast 2/6

Boka handler om og ikkje kunne snakke om kva du føler og sliter med. Det tar utgangspunkt i Arta som nettopp fikk vite at moren har kreft. Hun vil ikkje snakke om det med nokon siden hun synest ikkje at hennes problemer er viktigere enn andre sine og hun vil ikkje plage andre med å snakke om kva ho slit med.

Eg synest boka blei kjekkere å lese mot slutten, og det var da eg fikk den følelesen av at eg ikkje klarte å legge ned boka. Eg synest også at boka veldig kjedelig i begynnelsen. Det gjorde at den var litt tung å lese. Siden eg fikk ikkje ein flyt når eg leste den og siden det ikkje var så mange skildringer følte eg at den var veldig rotete. Eg følte at handlingene ikkje var så enkle og plasere. Boka var også litt forutsigbar og det gjorde at den var litt kjedlig. Boka var veldig kort å lese som ofte kan vere ein god ting. Siden da blir du ikkje lei av den, men i denne boka ville eg likt litt lengre og litt bedre skildringer. Eg synest ikkje boka var så spesiell at den burde bli nominert til U-prisen, men den tar opp eit veldig viktig tema.

Eg syns boka budre få terningkast 2.