Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen

Mariam er 17 år. Hun lever alene med broren sin i Homs, en utbomba by i Syria. Ho har en plan om å flykte fra Syria til “verdens beste land”, fordi broren er alvorlig syk og trenger hjelp.

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen er en spennende og trist bok som var utrolig gøy å lese. Jeg synes at den var veldig underholdene, fordi den handlet om en syrisk flyktning og hva ho opplevde. Det jeg likte best ved boka var at forfatteren skrev om hvordan livet hennes var før krigen.

Boka var på 194 sider med veldig korte kapitler, men det var en av tingene som gjorde boka mer interessant. De få ordene forfatteren brukte fortalte mye mer enn det som sto, og det gjorde at jeg ville fortsette å lese.

Det eneste som jeg synes var negativt med boka var tittelen og forsiden. Tittelen er altfor lang og hadde ingenting med handlingen å gjøre. Første gang jeg hørte om boka hadde jeg egentlig ikke lyst til å lese den, fordi da får jeg følelsen at det er en bok om pubertet eller noe annet. Illustrasjonen på forsiden var også ganske forvirrende, for det er bare en jente som gnir seg i øyet. Det var også en ting som fikk meg til å tenke på pubertet, og etter at jeg har lest boken så sier det meg fortsatt ingenting. Jeg har selv sett noen avvise boka, på grunn av omslaget.

Til tross for det, så liker jeg boka veldig godt, fordi forfatteren hadde undersøkt temaet veldig nøye. Han hadde hatt mange samtaler med flyktninger fra Syria, og da tenker jeg at den er realistisk. Jeg vet ikke hvordan det er å være en flyktning, men denne boka gir oss et innblikk i hvordan livet til en flyktning kan være.

Jeg synes absolutt at denne boka burde bli nominert til u-prisen, og fortjener en terningkast 6.

Mariam er 17 år. Hun lever alene med broren sin i Homs, en utbomba by i Syria. Ho har en plan om å flykte fra Syria til “verdens beste land”, fordi broren er alvorlig syk og trenger hjelp.

Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen er en spennende og trist bok som var utrolig gøy å lese. Jeg synes at den var veldig underholdene, fordi den handlet om en syrisk flyktning og hva ho opplevde. Det jeg likte best ved boka var at forfatteren skrev om hvordan livet hennes var før krigen.

Boka var på 194 sider med veldig korte kapitler, men det var en av tingene som gjorde boka mer interessant. De få ordene forfatteren brukte fortalte mye mer enn det som sto, og det gjorde at jeg ville fortsette å lese.

Det eneste som jeg synes var negativt med boka var tittelen og forsiden. Tittelen er altfor lang og hadde ingenting med handlingen å gjøre. Første gang jeg hørte om boka hadde jeg egentlig ikke lyst til å lese den, fordi da får jeg følelsen at det er en bok om pubertet eller noe annet. Illustrasjonen på forsiden var også ganske forvirrende, for det er bare en jente som gnir seg i øyet. Det var også en ting som fikk meg til å tenke på pubertet, og etter at jeg har lest boken så sier det meg fortsatt ingenting. Jeg har selv sett noen avvise boka, på grunn av omslaget.

Til tross for det, så liker jeg boka veldig godt, fordi forfatteren hadde undersøkt temaet veldig nøye. Han hadde hatt mange samtaler med flyktninger fra Syria, og da tenker jeg at den er realistisk. Jeg vet ikke hvordan det er å være en flyktning, men denne boka gir oss et innblikk i hvordan livet til en flyktning kan være.

Jeg synes absolutt at denne boka burde bli nominert til u-prisen, og fortjener en terningkast 6.

Hver morgen dypper min søster brystene i isvann for å bli pen, da jeg leste boken greide jeg ikke å legge boken fra meg men jeg synes den var litt kjedelig.

Boken handler om en jente som heter Mariam ( 17 ) som bor i Homs.
vennen hennes heter Nizar. Hun har en lillebror som heter Luka, han er syk og plutselig trenger han akutt hjelp.
Mariam bestemmer seg for å flykte ut av Syria til Tyrkia, og videre med en drøm om å komme til "verdens beste land".

Jeg synes at forfatteren har gjort en bra jobb med å skrive boken og at det burde komme en etterkommer av denne boken fordi den er så spennende.
Jeg anbefaler at de som ikke er så veldig glade i å lese burde lese denne boken.

Derfor gir jeg boken terningkast: 4

HVER MORGEN DYPPET MIN SØSTER BRYSTENE I ISVANN FOR Å BLI PEN
BOKANNMELDELSE
Det er om en jente på 17 år, Mariam, og lillebroren på ca. 6 år Luka som bor i Homs i Syria. Alt ble bombet, derfor reiser de til Tyrkia.
Jeg synes boken er bra fordi jeg er selv veldig interessert i Krim og spenning. Jeg liker hvordan forfatteren har skrevet. Hvordan han får henne til å snakke. Jeg klarte nesten ikke å legge fra meg boken. Elsket den.
Jeg vil si at boken har sjangeren: drama. Den var veldig spennende.
Jeg synes den fortjener og være nominert til u-prisen. Det synes jeg fordi jeg synes den var veldig spennende og anbefales for de som liker spenning og drama.
Jeg gir boken terningkast 6.

Boken "Hver morgen dyppet min søster brystene i isvann for å bli pen" er en ungdomsroman skrevet av Bjørn Sortland. Den ble gitt ut i 2017 og består av 90 kapitler og er på 194 sider. Boken er skrevet i dagbokform, altså er det en jeg-person som forteller historien.

Romanen handler om 17 år gamle Miriam som bor i Aleppo i Syria. Miriam og lillebroren Luka bor i et gammelt familiehus som hvert reduseres til en kjeller. Luka blir alvorlig syk og Miriam bestemmer seg for å flykte. Foreldrene er borte og de har ikke mye å spise. For å få vite hva som skjer videre må du lese boka.
jeg mener at denne boken er veldig bra fordi den gir ett innblikk i hvordan voksne og barn har det i land der det er krig. Det er en sterk bok med mye følelser.

Jeg synes at boken passer for ungdom som er fra 13 år og oppover. Boken er lett å lese og forstå – den er lærerik og spennende, og temaet er viktig. jeg har lest liknede bøker før, men denne er en av de beste.