I et Norge-Sverige som stadig angripes av troll, zombier, roboter og troll-zombie-roboter, er Ibsen og hans kolleger i De Fire Store det eneste som hindrer den søkkrike og høyteknologiske hovedstaden Kristiania i å drukne i monstre. Derfor er det også Vis hele forlagsteksten
I et Norge-Sverige som stadig angripes av troll, zombier, roboter og troll-zombie-roboter, er Ibsen og hans kolleger i De Fire Store det eneste som hindrer den søkkrike og høyteknologiske hovedstaden Kristiania i å drukne i monstre.
Derfor er det også en trussel mot nasjonens sikkerhet når Ibsens parterte lik oppdages dandert utover brosteinene i Akersgata. Hulda Garborg må avbryte sin jobb som trolljeger for å finne morderen, og samtidig unngå at dødsfallet blir offentlig kjent. Men Hulda vet at Ibsen var en irriterende type. Det finnes knapt den kulturperson* i Kristiania som mangler motiv.
Hvordan skrive en anmeldelse
Tobias
Skrevet av 9. november 2016 av Tobias på Grimstad ungdomsskole 9. trinn
Denne boken som jeg skal snakke om nå er «hvem drepte Ibsen». Denne boka føler jeg er en Fantasy bok som prøver å legge vekt på hvem Henrik Ibsen var. Boka handler egentlig om at Hulda Garborg, Sigurd Ibsen og Sigrid Undset som prøver å løse myten om hvem som drepte Henrik Ibsen og de bor da i Norge-Sverige som angripes av troll, zombier, roboter og troll zombie roboter.
Tittelen til denne boken er «hvem drepte Ibsen» og er skrevet av Øystein Runde. Forlaget på boka er Gyldendal.
Jeg føler at boka starter litt treigt og beskrivende fordi at i starten i boken får du kjapt vite hva det handler om uten å ha lest på baksiden av boken, jeg syns også at det tok litt tid å komme ordentlig inn i boken. Boken foregår med at i starten av boken så går det litt treigt og lite spennende men det blir bare mere og mere spennende for hver siden man leser og det blir nok av overraskelser og spenning. Boka slutter ganske så brått, uventet og overraskende.
For meg så var boken veldig vanskelig å kjenne seg igjen i fordi jeg følte at det meste som skjedde i boken var litt for unaturlig for at det kunne ha skjedd i virkeligheten. Det som var vanskeligst med å prøve å leve seg inn i boken var fordi det ble for unaturlig med troll, zombier, roboter og trollzombie roboter.
Boken fungerte utmerket som helhet fordi starten av boka passet godt med resten av boka siden spenningskurven gikk seint i starten og så bygde den seg oppover sakte men sikkert. jeg syns karakterene og språket passet meget bra med handlingen.
Denne boken ligner ikke på alle de andre bøkene jeg har lest og det er fordi at denne boken er den eneste jeg har lest som har troll, zombier, roboter og trollzombieroboter. Denne boka var også veldig spesiell siden dette var på en måte en tegneserie og at språket og hvordan forfatteren har skrevet boka på var veldig vanskelig å forstå. Denne boka syns jeg ikke følger trenden med vampyrer og slikt siden jeg syns at det er en stor forskjell fra vampyrer til trollzombieroboter
Jeg syns ikke magien i boka og troverdigheten passet så veldig bra med karakterene og miljøet i boken. Det er derfor veldig vanskelig å prøve å få det til å passe inn med virkeligheten og være realistisk.
Når det gjelder språk så syns jeg at boka var veldig vanskelig skrevet og at den var vanskelig å lese og forstå og at det var en del av setningene som var litt «døde» på en måte.
Stina Nordland
Skrevet av 3. november 2016 av Stina Nordland på Sandnes skule
Forfattar: Øystein Runde
Tittel: «De fire store: Hvem drepte Ibsen?»
Sidetal: 176
«Hvem drepte Ibsen» er ei historie i framtida, i eit moderne Kristiania. Det er blodige handlingar om troll og zombiar, og Ibsen og dei andre i De Fire Store skal redde byen frå å gå under.
Boka er ein grotesk og tragisk teikneserie. I byringa får me sjå og lese om trollet Hokkr. Det har ei sentral rolle i Noregs historie. Denne får eg ikkje med meg. Plutseleg vert Sigurd Ibsen, son til Henrik Ibsen, drepen, og galskapen byrjar. Det er mykje fram og tilbake tidsmessig, som gjer det knotete å fylgje med. Historien er berre kaos, og alt er heilt merkeleg.
Språket går mellom svensk, dansk og norsk blant personane i forteljinga. Det er likevel gode skildringar attpåtil teikningane. Det er nokre spesielle ord som «hierakiet» og «pedal-aerosipeden». Dei fungerer ettersom dei matcher teikningane og resten av historia. Omslaget er litt interessant, og var ein stor del av grunnen til at eg las boka.
Totalt er dette berre kaos. Teikningane er noko annleis enn det eg har sett før, og det trekkjer veldig opp. Boken er noko eige, men ikkje nødvendigvis positivt. Boka si særheit kan vere interessant for nokon, men ikkje meg. Litt fordi det var teikneserie, og eg hadde forventa meg ein form for roman eller ei novelle.
Terningkast: 2