Hunger

Hunger

Boka Hunger er skrevet av Harald Rosenløw Eeg. Romanen er en thriller som er gitt ut i 2012. Han debuterte i1995 med romanen glasskår, som han vant Tarjei Vesaas debutantpris for. Han har siden den gang mottatt flere priser, blant annet Kulturdepartementets pris, Brageprisen og Yatzy.
Marius kommer hjem etter å ha vært borte. Storebroren Sven har alltid vært syk. Han må stadig reise på sykehuset. Sven har alltid vært bortskjemt og har fått det han måtte ønske. Marius aldri fått røre noen av tingene til Sven, men hva skjer når Sven plutselig blir frisk? Det virker som om Marius’ verden holder på å falle ifra hverandre. Marius har et sterkt ønske om å få Karla til bake. Karla er drømmedama hans. En dag flytter Kai og moren inn i sosialleiligheta rett over gangen. Kai er kanskje den eneste vennen Marius har. Ute i skogen tar de over det som engang var Sven og Marius territorium. En dag sniker Marius seg inn i leiligheta til Kai og moren. Der finner han noe mystisk. En kvinne som blir funnet død ute i skogen har blitt tygd på. Kan det være en kannibal?
Jeg synes at Hunger er en ganske bra ungdomsroman. Den er ikke så veldig tunglest og er passelig spennende. Allikevel kan den av og til være litt vanskelig å forstå, fordi det er vanskelig å skille mellom det som skjer i virkeligheten og det som bare er i fantasien til hovedpersonen. Noen ting er uklare og man må lese en del gjennom linjene. Av og til måtte jeg stoppe litt opp å lese det samme på om igjen. Det er noen logiske brister f. eks at Marius fokuserer på lærerens skjørt få linjer etter at han har beskrevet henne i dongerishorts og strømpebukser.
Det betyr ikke at jeg ikke vil anbefale boken. Jeg anbefaler denne boken til ungdommer som liker å lese bøker som er uhyggelige og romantiske på samme tid.

VM i skildringer

Hunger er skrevet av Harald Rosenløw Eeg og er på 236 sider, denne boka går under sjangeren ungdomskrim. Harald er en kjent norsk ungdomsforfatter og kom ut med sin debut bok i 1995.
Markus er en gutt, han flyttet tilbake fra byen han har bodd i før foreldrene skilte seg. Markus har et veldig godt øye til Karla, men det har Sven og. Karla like gammel som Markus, hun er en flink jente på skolen.
Karla er ikke like interessert i Markus. Markus forteller bestevennen Kai mange ting han og Karla har gjort, som ikke er helt sanne.
Sven er storebroren til Markus, de er ikke så gode venner. Sven er syk nesten hele tiden og tilbringer mye tid på sykehus.
Sven rømmer ut av huset.
Markus og Kai får nyss i et drap der det har vært en kannibal og spist av armen, dette må de finne ut av…

Boka hadde en veldig treg start etterfulgt med masse langtekkelige skildringer som var unødvendig for at boka skal komme videre. Slutten var det mest nervepirrende, med litt action fordi Kai og Markus brenner inne en person. Slutten er ikke veldig åpen, og jeg tror forfatteren har fått sagt det han ville.

Boka ligner ikke noe jeg har brukt å lese før. Jeg synes boka er trettende og langsom med altfor mange skildringer, for meg virker det som forfatteren skildrer for å få flere sider.
Hovedpersonen i boka drømmer noe som skjer senere i romanen, dette er bra. Karla blir skildret med ord som om det var en konge, forfatteren har valgt og skildre Karla nesten hver gang hun er nevnt.
Autonomien
Alle delene i hunger henger ganske bra sammen med hverandre og troverdigheten til hovedpersonene er bra fordi han ikke gjør overnaturlige ting. Hunger passer mest for gutter mellom 12-14 år, men jeg kan ikke si den er actionfylt. Jeg ville ikke anbefalt boken til noen.
Terningkast: 4 William Pedersen

Jeg er sulten?

Hunger handler om en ungdomsgutt som kommer tilbake til hjembyen, etter at han flyttet fordi foreldrene skilte seg. Og så er det en jente han liker, men hun liker visst broren han, og så er det noen som klikker litt…

Hunger var så kjedelig, sånn bare for å gå rett på sak, jeg klarte såvidt å lese den. Det virket som om forfatteren prøvde å si oss noe, men jeg skjønte ikke hva det skulle være. Boken var vanskelig å lese. Boka var skrevet veldig rart og måten forfatteren beskrev ting på var litt merkelig. Den var også vanskelig å lese fordi det var liten skrift og lange kapitler. Kort sagt, vanskelig og kjedelig. Rett og slett uinteressant.

Forfatteren Harald Rosenløw Eeg har skrevet flere bøker enn «Hunger» i fjor skrev han «Gyldig Fravær» som også var med på Uprisen. Jeg klarer ikke helt å skjønne Rosenløw Eeg, jeg syntes han skriver litt rare, kjedelig bøker, men det er nå min mening.

Jeg vet ikke hva boka egentlig skulle handle om, fordi jeg ikke skjønte meg på den. Man må sikkert ha superhjerne for å skjønne den. Ja ja til alle de som vil lese denne, Lykke til! Dere trenger det.

Siri Marie, 15 år

Hunger

Hunger handler om gutten Marius som flytter tilbake til Tønsberg. Tilbake til faren sin, og broren sin. Men ingen ting er som det var da han dro, og ingen ting kommer til å bli det samme. Marius blir fort den rare gutten i byen, og når du prøver å ta opp kontakten med en jente er ikke det så flott.

Boka blir litt rotete når den skifter mellom Nå og Da. Du kommer litt ut av sammenhengen når du plutselig ikke vet om det du leser skjer nå, eller allerede har skjedd.
Boka har noen ganske gode beskrivelser, men den blir litt kjedelig til tider.

Det er noen ting du absolutt ikke forstår, som når det blir masse prating om arr som du ikke har peiling på hvorfor det står noe om.

Harald Rosenløw Eeg skriver gode, muntlige og lettleste setninger, men når boka ikke er noe morsom å lese går det ikke så fort.
Alt i alt er boka vanskelig å forstå, men den er lettlest hvis du først begynner å lese.

Marius`liv

Boka handler om en gutt som heter Marius. Han har en storebror som har vært veldig syk, menhar blitt frisk nå. De er ikke så gode venner lenger og Svein rømmer fra hjemmet en dag. Marius og bestevennen Kai kommer over et lik og de tror at morderen er en kannibal.

Boka var ikke veldig spennende på de første hundre sidene. Det skjedde ikke mye, og dette gjorde at det ble enda tyngre å lese. Det er også litt tungt å lese boka siden den er lagt opp i nå- og da-kapitler. Dette gjør også at hvis du legger den fra deg når du ermidt i et kapittel, så husker du kanskje ikke neste gang om det er nåtid eller fortid, så da kan det være veldig forvirrende. Lenger bak i boka blir det litt bedre og mer fart i boka. Forfatteren har også mange gode forklaringer på ting, men kan noen ganger bli litt for mye

S.W.