Høyt press

Boka Høgt press tykkjer eg var heilt grei. Den var litt kjedelig og litt artig. Den handlar om at det kjem ein ny fotballspelar som er god og hovudpersonen føler seg trua, og er redd for å miste plassen sin som den beste.

Etter kvart vart boka kjedelig, fordi det skjedde for lite. Eg hadde forhåpninger til boka fordi framsida av boka såg veldig bra ut.

Eg liker best bøker med bilete fordi eg ikkje så glad i å lese. Eg er heller ikkje så glad i fotball, så denne boka passa ikkje for meg. Men ho kan absolutt passa for andre som går på fotball, og som liker å lese. Eg trur det er ei ganske bra bok for dei som les mykje. Det hadde vore ei god ungdomsbok vis eg hadde likt fotball og likt å lese, då er eg sikker på at dette hadde vore boka for meg. Eg tykkjer ho skal bli nominert til uprisen fordi den sikkert er artig for fotballinteresserte. Eg gir boka terningkast 3.

Jeg har lest “høyt press”, skrevet av Jan Tore Noreng. Boken handler om Mehmet har en svær interesse innenfor fotball. Posisjonen til Mehmet har nå blitt truet av en ny spiller. Hvor langt er du villig for å gå for å beholde plassen din?

Boken starter rett inn i handlingen. Jeg ble oppslukt av boken fra start. Derimot synes jeg at det blir mindre spennende utover i boken. Boken kan av og til ha overganger som er litt vanskelig å forholde seg til. Man må ha en viss kunnskap om temaet (fotball) for å skjønne boken. Ellers så synes jeg boken er skrevet ungdommelig, med et relativt lett språk i tillegg til ord og utrykk som de unge bruker.

Det var litt vanskelig å komme seg nær hovedpersonen. Det hadde vært enklere å bli kjent med hovedpersonen hvis det hadde vært utrykt enda mer følelser fra hovedpersonen. Det er et relevant tema for barn og unge som jeg tror mange kan relatere seg til, men ikke alle.

Jeg synes at slutten var påtvunget. Boken kunne ha vært lengre. Alt i alt synes jeg at boken var grei, men den engasjerte ikke nok til å gi terningkast 4

Boka «høyt press» er ei dramabok som er skrevet av forfatteren Jan Tore Noreng. Mehmet elsker å spille fotball, han er ganske god også. Men så blir plassen hans truet av en ny spiller som heter Markus. Broren til Mehmet planlegger å skade Markus, så Mehmet ikke har noen konkurrenter. De finner ut at Markus har løyet om identiteten sin, og at faren hans er veldig rik.

Boka starter rett inn i ei handling, de spiller kamp, og det er pause. Jeg synes boka startet treigt, den var ikke så spennende i starten. Spenningskurven er når broren til Mehmet skal til å skade Markus. Boka ble vanskeligere å legge fra seg jo lengere ut i boka jeg hadde kommet, fordi da begynte det å bli mer spennende og flere ting skjedde.

Boka var lett å lese, det var ikke mange vanskelige ord. Det var litt banning i boka. Banningen gjorde det litt mer realistisk fordi det er mye banning på en fotballbane.

Boka forteller noe om hvordan det er å drive med lagidrett og ha noen konkurrenter som ungdom. Den handler også om at Mehmet drømmer om å bli fotballproff.

Jeg synes boka var helt grei, men likte den ikke veldig godt. Jeg likte den ikke fordi jeg synes den var litt kjedelig og ikke veldig spennende. Jeg vil anbefale boka til fotballinteresserte gutter som er mellom 10-13 år. Jeg synes ikke boka burde nomineres til U-prisen.

Terningkast 3/6

Jeg har lest boka “Høyt press” av Jan Tore Noreng. Boka var lett å forstå, og passe lang. Det handler om gutten Mehmet som alltid har vært stjerna på laget. Du kan se ganske fort at han vil og må være best. Drømmen hans er å bli profesjonell, men alt rakner etter at den nye spilleren på laget kommer. På kampen mot Sund får Markus prøve seg som venstre ving, posisjonen til Mehmet. Det viser seg at Markus er veldig god. Mehmet skjønner at han kan ta plassen hans, og han kan ikke la det skje. Nykommeren er veldig mystisk, og det finnes ikke noe om han noe sted, han bare dukka opp. For Mehmet er fotball alt, han må være best. Mehmet er villig til å gjøre alt for å beholde plassen sin. Han finner ut at han må gjøre noe fysisk for å stoppe han.

Jeg syns det var en spennende og actionfylt bok. Det er bra beskrivelser, og enkelt og se for seg handlingene. Boka er passe lang, og lett å lese og forstå. Personlig mener jeg at man ikke må kunne så mye om fotball for å skjønne boka, men det er en fordel å vite litt, å være litt interessert. Boka tar opp en del temaer. En av de er sjalusi. Mehmet er sjalu på Markus på grunn av blant annet fotballferdighetene hans, og at familien hans er rik. En annen ting er press, og gjengmiljø. Det handler også om vennskap. Jeg er ikke så glad i å lese, men jeg syns denne boka var ganske lett å lese. Jeg tror boka kunne passet for de fleste ungdommer. Slutten kunne gjerne vært litt mer utvida, den var veldig brå. Og det var mange navn å huske, spesielt i starten. Men generelt var boka grei, jeg gir terningkast 4.

Jeg har lest boka høyt press. Boka er skrevet av Jan Tore Noreng.

Kort oppsummering av handlinga: Guttene Mehmet og Markus kjemper om plassen på venstre vingen ute på fotballbanen. Hos Mehmet oppstår det en sjalusi for at Markus får så mye skryt for at han er ny og at han har en stor kunnskap ute på banen, han har et stor potensial til å utvikle seg til og bli enda bedre. Faren til Mehmet døde for mange år siden. Mehmet håper at han kan få spille på favoritt laget til faren Galatasaray som han elsket så høyt.

Boka tar opp høyt press, sjalusi, miljøet på og utenfor banen. Boka viser sjalusi veldig godt for at en ny gutt som heter Markus kommer inn på laget og tar plassen til Mehmet og det er noe Mehmet ikke liker, Mehmet er irritert fordi treneren skryter mye mer av Markus og de andre guttene elsker Markus og de synes at han er utrolig flink. Boka tar også opp høyt press og når Markus da kommer inn på laget og treneren synes at Markus er rå god da øker presset hos Mehmet og Mehmet må bli mye bedre enn Markus så Mehmet får beholde plassen sin på venstre vingen.

Jeg likte boka fordi fotball er noe jeg liker å lese om, Det var en spennende bok og det skjedde mer og mer. Hvis jeg skal trekke frem noe jeg ikke likte var det at det tok tid før det skjedde noe spennende, og det var veldig mange personer som var med i boka og det ble vanskelig å forholde seg til, det gjorde at jeg ble litt forvirret. Grunnen for at jeg ikke likte at det var så mange navn er for at det blir vanskelig å forholde seg til hvem som gjorde det. Man må følge med for å vite hvem som gjorde det, men ellers likte jeg boka veldig godt.

Jeg gir boka terningkast 4